Det kan være vanskelig å snakke med sine nærmeste om det mest sårbare, sier Tone Risvoll Kvernes. Familieråd er en krevende, men viktig prosess for å finne frem til barnets beste.

Tone Risvoll Kvernes

Barnevernsleder i Kongsberg, Tone Risvoll Kvernes.

Når et barn ikke kan bo hjemme lenger, skal barnevernet først vurdere om noen i den nærmeste kretsen rundt barnet kan være fosterhjem. Det kan for eksempel være nær familie, slekt eller andre personer som kjenner barnet, som lærere, trenere eller andre i nettverket.


– Dette gjør vi fordi det er kjent og trygt for barnet, sier Tone Risvoll Kvernes. Om de ikke kjenner hverandre supergodt, så har de i hvert fall større kjennskap til en lærer, en tante eller onkel enn de har til helt fremmede, fortsetter hun.

Tone er barnevernsleder i Kongsberg kommune.
– I all hovedsak snakker vi med foreldrene og barnet først. Hvis barnet ikke kan bo hjemme, vurderer vi hvor vi kan se oss om, og hva som er mulig å få til.

Hva er familieråd?


For å kunne vurdere hvilken hjelp den aktuelle familien og barnet skal få, om slekt- eller nettverksplassering er mulig, må barnevernet orientere seg godt om barnets liv og omgivelser. En av måtene å gjøre dette på, er å arrangere et såkalt familieråd.


– Det er et organisert møte der det offentlige og det private nettverket til barnet møtes, forklarer Tone. Der møtes det offentlige nettverket, som er skole, barnehage, barnevern, lege og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og det private nettverket for å finne løsninger.


– Barnet står i midten. I hele møtet, understreker Tone.
Hennes kommune, Kongsberg, har redusert antall akuttplasseringer av barn med 90 prosent. En av grunnene til det, er bruk av familieråd.

Barnet står i midten. I hele møtet.

Tone Risvoll Kvernes, barnevernsleder i Kongsberg

Spør foreldrene først


Men det er ikke alltid barnevernet klarer å få familiene med på familieråd.
– Mange sier ja, men det er også mange som ikke tør. Det er skummelt å samle alle i familien sin og snakke om det mest sårbare og dyrebare en har, minner Tone oss om.

Om familien takker nei til familieråd, er det likevel viktig å få foreldrene i tale om hva som kan være gode løsninger for barnet, og hvor barnevernstjenesten skal begynne å lete etter et hjem, hvis barnet ikke kan bo hjemme lenger.

– Vi spør dem hva de vil melde inn som forslag. Det er der vi må begynne, for vi vet ikke hvem barnet har rundt seg når vi møter dem. Vi har ikke peiling. Så da spør vi foreldrene først. Og barna, selvsagt, men de kan ha helt andre ønsker, som foreldrene kanskje vet at ikke lar seg gjennomføre.


Tone understreker at samtalene de har selvsagt er avhengig av barnets alder også. Større barn og ungdommer kan være veldig nyttige å snakke med, og de kan ha gode forslag til hvem barnevernet kan kontakte.

Familieråd

Familieråd er et organisert møte der det offentlige og det private nettverket til barnet møtes for å finne den beste løsningen. Barnet og barnets behov er i sentrum for møtet.

Vil unngå flytting


Hvis barnevernet ikke klarer å finne hjem i barnets nettverk, er ofte resultatet flytting til en annen by. For det er sjelden de klarer å finne eksterne i samme by som barnet bor i.

– Veldig sjelden. I hvert fall hos oss i Kongsberg. Da er det heller litt tilfeldig hvis det er ledig. Så når vi trenger fosterhjem utenfor nettverket, så må vi ofte ut av byen, sier hun.
Det medfører selvsagt mange endringer for barnet, med bytte av skole og fritidsaktiviteter, og ny venne- og bekjentskapskrets.


– Da kommer en totalendring i barnets liv. Så med mindre hensikten i seg selv er å bryte all kontakt og nettverk – og det er veldig sjelden – så forsøker vi nettverk. Der barnet er trygt, og kan fortsette på samme skole eller i samme barnehage.

 

Lojalitetskonflikt


Tallet på barn som er plassert hos slekt eller andre i nettverket, har økt de siste årene, og skal fortsette å øke. I den nye barnevernsreformen, som trer i kraft i 2020, er såkalt slekt- og nettverksplassering enda viktigere enn før. Tone Risvoll Kvernes tror denne kommer til å styrke dette arbeidet ytterligere.
– Absolutt. Det er nevnt i ny barnevernslov at du må sjekke ut barnets nettverk og familie. Men den sier ikke noe om hvordan du skal gjøre det og hva du skal legge vekt på, så det blir utfordringen vår å dykke ned i.

Likevel hender det at barnevernet sier nei til å plassere barnet i nettverket.
– Det kan handle om lojalitet. Vi avkrever jo deres lojalitet til oppdraget, sier Tone. Den lojaliteten skal ligge hos barnet, og det kan gjøre det vanskelig for en søster, bror eller foreldre å si nei til en søster, bror, datter eller sønn som også har behov for hjelp.

Ofte vil familie og nettverk også hjelpe den voksne, men det lar seg ikke alltid kombinere med å hjelpe barnet



– Ofte vil familie og nettverk også hjelpe den voksne, men det lar seg ikke alltid kombinere med å hjelpe barnet som de har sagt ja til å ta vare på, forklarer barnevernslederen.

– Du kan ikke velge den rusmisbrukende søsteren som også trenger omsorg, og det er vanskelig. Vi ser at det er vanskelig for familier å måtte velge et barn, men velge vekk noen voksne.

Dermed kan det hende at barnevernet tenker at dette barnet skal få seg en alternativ familie – fosterfamilie – men bevare tante, onkel og besteforeldre som det de er.

– Barn som har foreldre som strever, er veldig opptatt av at mamma og pappa skal få hjelp. Så vi prøver også å unngå å sette barn i den lojalitetskonflikten som det kan bli, sier Tone Risvoll Kvernes, som forsikrer at barnevernet stort sett møter forståelse for slike avgjørelser når de bare forklarer.

Publisert 18. oktober 2018.
Oppdatert 19. oktober 2018.