I Hverdagsliv

Vennskap, lek og trygghet er viktig for barns selvfølelse. Mange foreldres største bekymring er at barnet skal streve med å få seg venner. Når er det greit å være sjenert og når bør du gripe inn for å hjelpe barnet?

Helt normalt å være sjenert

Mens noen barn er uredde og fyker inn døra hos jevnaldrende, kan andre synes det er kjempeskummelt å komme på besøk, møte nye folk eller si noe høyt i klassen. Det er normalt å være sjenert. Faktisk er det så normalt at over halvparten av oss vil anse oss selv som sjenerte.

Du lurer kanskje på om det å være sjenert er en følelse som kommer og går, eller om det er en del av personligheten til barnet ditt. Det er litt begge deler, og det kan variere. For noen er det et vedvarende trekk ved personligheten, for andre går det litt i perioder.

Sjenanse oppstår når vi kjenner en følelse av sosial usikkerhet. Da blir vi mer forsiktige og selvbevisste enn vanlig.

Det er slett ikke dumt å ha en tendens til å bli sjenert. Sjenerte barn beskrives ofte som noe mer sensitive og at de gir et mer forsiktig inntrykk. Det å være litt forsiktig i starten og forsøke å forstå de sosiale spillereglene kan gjøre at barnet lettere tilpasser seg, på sikt. 

Kanskje har du et barn som er mer «tut og kjør» og tramper tydelig inn i verden, eller kanskje du har et barn som er forsiktig. Det er fint at vi er forskjellige: de som ikke er sjenerte kan ofte dra i gang leken og ta initiativ til å bli kjent. 

Sjenert eller introvert?

Alle barn trenger venner og følelsen av å høre til en gruppe. Det er også viktig å tørre å si fra om hva man mener og føler. Men det varierer veldig hvor ofte vi trenger å være sosiale, hvor mange venner vi trenger for å ha det bra og hvor snakkesalige vi er.

Noen er født veldig sosiale og har et stort behov for å være sammen med andre. Andre henter krefter på egen hånd, og kan trives best med noen få gode venner. Vi har rett og slett ulik sosial appetitt.

Det er ikke et likhetstegn mellom det å være sjenert og det å være introvert. En som er introvert kan godt like å være sosial, men batteriene lades best på egenhånd. På en skala fra introvert til ekstrovert vil mange havne et sted litt på midten, mens noen er mer introverte eller ekstroverte.

Det er litt vanskeligere å vite noe sikkert om barns personlighet, fordi de hele tiden er i en enorm utvikling. En dag sjenert, en annen dag ikke. En dag sosial, en annen dag ikke.

Mange tror imidlertid at disse forskjellene i personlighet også viser seg hos barna. Du som forelder kan merke at barnet ditt har behov for litt mer alenetid enn andre barn, liker å tilbringe tid med noen få venner i stedet for mange og kanskje trives best med litt rolige helger.

Slik kan du hjelpe barnet ditt med sjenanse

Det er mange grunner til at du bør gi poden et puff og at sjenansen ikke skal få vinne. Det sosiale er viktig for barnet ditt og det blir mindre skummelt jo mer han prøver. Øvelse gjør mester, er det noe som heter. Det er nemlig ikke sånn at «en gang sjenert, alltid sjenert».

Kanskje kan du som voksen kjenne på at du er sjenert når du møter nye mennesker. Du får for eksempel en invitasjon til en fest med den nye jobben som du ikke vil gå på. Du liker ikke minglingen, det gjør deg alltid usikker. På den annen side skulle du ønske du kunne bli en del av fellesskapet også utenfor jobb.

Skal – skal ikke? Du velger å takke nei, fordi du vet at det vil koste krefter. Etter hvert slutter invitasjonene å komme og du er på den ene siden lettet, på den andre siden litt lei deg. Når du trekker deg tilbake opprettholder du sjenansen din overfor de andre, fordi du ikke tør å bli kjent med dem.

Inviter andre barn hjem til dere

Mange barn er mer trygge i sitt eget hjem. Det er kanskje sånn med ditt barn også? I så tilfelle er det verdt å legge litt ekstra energi i å invitere andre barn hjem til dere og hjelpe dem litt i gang med leken.

Tenk litt på hva du pleier å gjøre når du selv får venner hjem, om du kjøper inn noe god mat og drikke, setter på noe bra musikk eller rydder litt unna for å gjøre det trivelig. Det kan være verdt litt innsats her også, for å få andre barn til å trives hos dere.

La andre voksne hjelpe

Det kan være fint for andre rundt barnet ditt, for eksempel barnehagen, skolen eller fotballtreneren å vite at gutten er sjenert og trenger litt drahjelp. Kanskje du kan ta en kort prat med for eksempel fotballtreneren på tomannshånd og si at sønnen din er forsiktig i starten, og høre om treneren har noen tips for å få ham godt med fra første stund?

En grunn til å si noen ord til andre rundt barnet om dette kan være at det da minsker risikoen for at barnet blir misforstått som passiv, negativ eller overlegen.

Illustrasjon: la barnet sette grenser

La barnet få sette grenser

Dersom barnet ikke har lyst til noen ting, for eksempel vil ikke delta i bursdagen til en venn eller ikke vil gi tante en klem, hvem skal bestemme? Det kan være lurt å anerkjenne at barnet har en egen viktig stemme i sitt liv, og det er en viktig erfaring å få sette grenser.

Samtidig vil du sikkert også lære barnet å ta hensyn til andre, for eksempel ved å forklare at vennen blir lei seg hvis sønnen din ikke kommer i bursdagen hans. Kanskje du først kan anerkjenne følelsen, for eksempel ved å si jeg forstår at du ikke vil i bursdagen, og deretter hjelpe til for at barnet skal tenke litt gjennom det.

Noen ganger hjelper det å være litt i forkant, dersom du antar at en situasjon blir vanskelig. For eksempel: Snart er det bursdag. Er det noe vi kan gjøre for at det blir lettere for deg å gå dit? Kanskje vi kan komme litt før de andre og at jeg blir med i starten?

Ikke bare gå!

Dersom du har blitt enig med barnet ditt om at du blir med litt i starten for å hjelpe til, er det viktig at du ikke bare går. Foreldre ser at barnet er i gang med lek og tenker kanskje at barnet ikke vil savne dem resten av tiden, og vil ikke avbryte med å si hadet. Ofte blir konsekvensen av å snike seg ut det motsatte.

Risikoen er at barnet ikke lengre stoler på din tilgjengelighet, og senere situasjoner kan bli preget av engstelse for at det skal skje igjen. Barnet kan få større behov for å ha foreldrene i nærheten, og bli opptatt av å stadig sjekke at de fortsatt er der. Det er derfor lurt å ha en avtale med barnet, og å holde avtalen.

Prøv dette

Det er fort gjort å slenge ut "hvorfor-spørsmål" når vi vil forstå et barn. Hvorfor vil du ikke gi tante en klem? Hvorfor vil du ikke i bursdagen? Forsøk å heller spørre med ord som hvordan, når, hva eller hvem for å se om det blir en bedre flyt i samtalen.

Derfor bør du prøve dette

«Hvorfor-spørsmål» er kjent for å være litt krevende å svare på. Forsøk heller: Hvordan vil det være for deg å være i bursdagen uten meg? Hvor liker du best å være? Hva liker du best å gjøre? Hvordan skulle du ønske at du kunne si hei og hadet til gjester? Alle spørsmål krever en del av oss, men de personlige «hvorfor-ene» kan være vanskelige for barnet.

Mange foreldre og barn liker godt "undringssamtalen", en samtaleform hvor dere lurer på ting sammen.

Derfor bør du prøve dette

I en undringssamtale kan dere sammen lure på hvordan er det man får venner, hvordan kan vi komme inn i en gruppe og hva er det som gjør at man noen ganger er redd? For at barn skal like sånne stunder er det lurt å ikke gjøre det så alvorlig, men putte inn morsomme undringer også, for eksempel lure på hvordan farger blir til, hvorfor hunder har hale og hvorfor reker krøller seg sammen når de kokes. Sånn kan samtaler bli morsomme og ufarlige, også kan du snike inn det viktige temaet i hyggestunden.

Fortell mini-historier fra når du selv var usikker på om du ville klare noe og du gruet deg.

Derfor bør du prøve dette

Det kan gi barnet ditt en følelse av å bli møtt på sin usikkerhet og at følelsen han har normaliseres. Han får også noen gode tips til mulige mestringsstrategier. Du kan for eksempel fortelle om da du var nervøs første skoleår og usikker på hvem du kunne leke med i friminuttene. Historien kan slutte med at noe eller noen hjalp deg videre, for eksempel: du sa fra hjemme og pappa tok en samtale med læreren som hjalp til med litt mer organisert lek i noen friminutt, "og så kom jeg liksom bare inn i det".

Bør jeg være bekymret?

Dersom barnet ditt noen ganger trekker seg tilbake, vil leke alene og sier nei til besøk, kan det hende at hun bare «ligger til lading» og at det ikke handler om sjenanse i det hele tatt.

Som forelder er det viktig å være oppmerksom på at lysten til å være sammen med andre kan gå litt i faser hos barnet.

Sånn er det kanskje med deg selv også? I noen perioder vil du kanskje være med på ”alt” som skjer, mens andre ganger kan du ha behov for å trekke deg litt mer tilbake?

Det er viktig at vi voksne aksepterer ulikheter, og ikke tenker at det ene er bedre enn det andre.

Hvis du for eksempel har et barn som sitter med en bok i fanget hver kveld - virker han trist eller ensom? Virker han bekymret hvis han skal ut og leke? Eller ser han avslappet og trygg ut? 

Dersom det virker som at barnet ditt har trukket seg tilbake fordi han er usikker med venner, er det viktig at du engasjerer deg. Det kan være mye enklere å trekke seg tilbake enn å konfrontere frykten, men det gjør som regel vondt verre.

Når bør jeg be om hjelp?

For de barna som er veldig sjenerte, kan det bli et problem som er viktig å ta tak i før det vokser seg stort. Dersom barnet begynner å unngå flere og flere sosiale situasjoner, alltid ber om å slippe fokus i klassen og sier nei til aktiviteter som før var lystbetonte, kan hun ha kommet inn i en vond sirkel. Da kan det hende sjenansen har vokst seg veldig stor.

Barnet kan da bruke mye tid på å grue seg før sosiale aktiviteter, og på å angre på alt de har sagt og gjort etterpå, i hvert fall de litt større barna. De kan være veldig strenge mot seg selv i denne bekymringstilstanden og kan oppleve plager som negative tanker og følelser.

Det er mange barn som opplever sterk sjenanse, og det er en av de vanligste grunnene til at foreldre tar kontakt med hjelpeapparatet.

Det er mange steder du kan søke litt råd og tips dersom du er veldig bekymret for et sjenert barn:

  • skolehelsetjenesten
  • helsestasjon for barn og unge
  • PPT – pedagogisk psykologisk tjeneste for barnehage eller barneskole
  • fastlegen

Videre lesing

Publisert 06. juli 2016.
Oppdatert 23. mars 2018.

Foreldrehverdag.no

Foreldrehverdag.no hjelper deg å bli bedre kjent med barnet ditt og deg selv, og handler om forholdet mellom dere.

Hverdagsliv

Du leser 1 av 10 artikler under dette temaet.