I Grenser

Det er både nødvendig og riktig å kunne sette grenser for barnet ditt. Men måten du setter grensene på, har mye å si for om barnet ditt forstår og aksepterer det du sier. Her kan du lære mer om å si nei på en god måte.

Barnet ditt trenger å lære hva som er rett og galt. Her har du som forelder en viktig rolle. Når du formidler klare og tydelige rammer på en god måte, gir det trygghet for barnet ditt.

Det kan for eksempel bety å si nei til noe barnet vil, eller å si fra når barnet må rette seg etter de voksnes regler. Når du setter grenser på gode måter, vil barnet gradvis bli bedre i stand til å styre egne impulser og ta hensyn til andres behov. 

Naturlige protester

Protester er en naturlig del av det å vokse opp. Har du tenkt på at når barna protester mot grensene de voksne setter, er det også et uttrykk for selvstendighet? Det kan for eksempel være at de

  • ikke alltid gjør det de blir bedt om
  • ikke vil følge regler og rutiner i familien
  • fortsetter å mase om noe
  • er negative til ”alt”
  • nekter å bli med på noe

Å vise selvstendighet er viktig for å lære å stå for egne meninger, ønsker og rettigheter. En annen side av å bli selvstendig og fungere sammen med andre, er å lære å balansere det man selv vil og har lyst til, opp mot andres ønsker og interesser. 

Hvorfor setter vi grenser?

Barnet ditt trenger hjelp fra deg for å forstå hvilke regler som gjelder i ulike sammenhenger. Når du setter grenser for barnet ditt, hjelper du henne også til å bli sosialt og moralsk ansvarlig. Hun lærer hva som er ok og hva som ikke er det, samtidig som du gir henne forutsigbarhet og trygge rammer.

Tenk deg at du skal på jobbreise til et fremmed land. På samme måte som du vil søke råd om skikkene som gjelder der, slik at du vet hva som forventes av deg, trenger barnet ditt hjelp for å forstå hvilke regler som gjelder i samfunnet hun lever i. 

Som forelder blir du et «trafikklys» for barnet som er «ute i trafikken». Du er med andre ord helt nødvendig for å unngå kaos for barnet ditt.

Målet med grensene

En annen inngang til å jobbe med grensesetting, kan være å bli mer bevisst hvorfor vi setter grensen som vi gjør. Én ting er å beskytte barnet mot ting som er farlige, men vi kan også sette grenser mer på «autopilot», uten å tenke helt over hva som ligger bak. Kanskje kan det bunne i vårt eget behov for å beholde kontrollen, eller redsel for hva andre vil tenke om oss? Når slike følelser eller behov påvirker oss i stor grad, kan vi kanskje bli urettferdige eller for strenge. Her kan du lese mer om ulike foreldrestiler, og hva som er viktig i forskjellige familier.

Tydelige grenser skaper trygghet for barnet.

Grensesetting er et hett tema i mange hjem. Det er også hovedtema i denne filmen:

Hvordan si nei på en god måte?

En god måte å etablere grenser for barnet ditt på, er gjennom tydelige rutiner og rammer. Forklar hvorfor grensene er som de er på en måte som er

  • rolig
  • tydelig
  • bestemt
  • viser respekt for barnet

Det er lett for oss å tenke på grensesetting som hvordan vi stopper barnet fra å gjøre noe vi ikke vil. Å stoppe barnet kan gjøres på mange måter. I noen situasjoner må vi gå inn og stoppe barnet med en markert tydelighet, fordi barnet gjør noe som er farlig for seg selv eller andre. Om barnet ditt for eksempel løper ut i veien, vil det være viktig å vise barnet at dette er farlig og at det ikke må gjøre det igjen.

Andre ganger må vi si nei til noe barnet har lyst på eller vil, kanskje fordi det ikke er tid, eller fordi noe ikke er bra for barnet. Da kan det være fint å vise barnet at du forstår behovet (lysten), samtidig som du forklarer hvorfor du må si nei.  

Klarer du å få barnet ditt til å forstå at det greit å være sint fordi hun ikke får lov til noe, men at det ikke er greit å slå, selv om hun er sint?

God start

Noen ganger starter vi kanskje med en mer positiv grensesettingsform, men ender opp med å rope Nei! Nei! Nei!, likevel. Det er helt normalt, og noe mange foreldre vil kjenne seg igjen i. Hvis du oppdager at du stadig gjentar deg selv uten at barnet hører, kan det hende at du bør endre på det du sier. 

Å sette grenser for små barn

Med små barn er det vanskelig å få til et samarbeid om regler og grenser. Her må vi ofte gå inn og regulere oppførselen. Det er viktig at du forklarer hvorfor du ber ham slutte med det han gjør. Det gjør vondt for Per når du slår, eller: Hvis du ikke vil dele med Per, vil ikke han dele med deg heller .

Noen ganger kan det også være viktig å vise forståelse overfor barnet – som: Jeg forstår at du har lyst til å leke mer, men vi må avslutte nå. Når vi setter grenser for de små barna, er det med tanke på at de skal klare å sette grenser for seg selv etter hvert. Tenk på det lille barnet som trykker på stereoanlegget og får beskjed om at det ikke er lov. Etter hvert vil barnet kanskje stoppe i bevegelsen og se spørrende på deg (kommer det er nei?), og så til slutt si: Nei, ikke lov, til seg selv. Denne utviklingen kan overføres til mange andre situasjoner, og gjelder også for større barn.

Skolebarn? Planlegg i fellesskap

Leksesituasjonen kan være utfordrende, både for foreldre og barn. Hva gjør du når barnet ikke vil gjøre leksene sine? En god idé kan være å planlegge i forkant, sammen. Tenk at det ikke er du som er voksen som skal finne ut av dette på egenhånd, men at det er noe du og barnet må løse i fellesskap.

Forsøk å snakke med barnet og finn ut hva motstanden bunner i. Hjelper det å spise litt først, eller ta en pause med noe annet før leksene? Trenger barnet mer hjelp til å fokusere og støtte fra deg? Prøv å snakke med barnet, lytt godt og vær litt på tilbudssiden: Jeg forstår det er slitsomt. Hvordan kan jeg hjelpe deg? Kanskje klarer dere å komme frem til en god løsning i fellesskap?

Sett grenser sammen med tenåringen

Spilletid, nettid, sosiale medier, aldersgrenser, innetider, kjærester, alkohol. For tenåringsforeldre kan hverdagen fortone seg som en evig debatt om grenser. Setter du deg ned og forsøker å høre på ungdommen din? Kanskje kan dere komme til enighet ved at begge firer litt?

Er det mye følelser involvert, kan vi ende med å tviholde på grenser som er strengere enn de kanskje trenger å være. Som tenåringsforelder kan det være lurt om du og tenåringen setter dere ned og forsøker å komme frem til noen regler i fellesskap. Et annet tips er å forsøke å sette seg inn i hvordan tenåringens verden faktisk ser ut. Hva er det som er viktig, uviktig, gøy eller kjedelig i deres verden for tiden? Vet du det, er det lettere for deg å forstå og vise medfølelse for hvordan tenåringen har det, også når du må sette ned foten.

Å sette grenser for tenåringen

 

Illustrasjonsbilde

Når følelsene tar overhånd

Det er helt normalt å kjenne på frustrasjon og avmakt av og til, og føle seg i villrede om hva man kan si eller gjøre. Hvis vi er redde eller sinte, kan følelsene fort ta overhånd. Når barn er opphisset, er de sjelden mottakelige for råd og veiledning, og sinte foreldre er ikke gode oppdragere. Kanskje trenger du en liten pustepause før du kan fortsette?

Det kan være lurt å legge planer i fredstid, altså å ta samtalen når dere begge er rolige på innsiden.

Hva er konsekvensen?

Når barnet gjør noe som ikke er greit, kan det være mange årsaker til det. Det kan derfor være lurt å snakke med barnet og prøve å forstå barnets opplevelse av det som har skjedd.

Barna følger ikke alltid våre regler. Hvis du mener det er nødvendig at et regelbrudd skal føre til konsekvenser for barnet, kan det være lurt å vurdere reaksjoner som enten beskytter eller er til hjelp for barnet. 

Et eksempel på en naturlig konsekvens for å beskytte barnet kan være å forklare:

  • Hvis du ikke bruker sykkelhjelm, er det større sjanse for å skade hodet alvorlig hvis det skjer en ulykke.
  • Vi er veldig glade i deg og vil ikke at du skal bli skadet, så hvis du ikke bruker hjelm, vil vi ikke at du skal bruke sykkelen.

Hvis du forklarer med en vennlig tone, kan det være lettere for barnet å akseptere regler. Nekter du barnet ditt å bruke sykkelen uten forklaring, kan det føles urimelig for barnet, og kanskje oppleves som en ren straff. Det å bruke sykkel kan være en viktig del av det sosiale livet for henne.

Et eksempel på en naturlig konsekvens eller løsning for å hjelpe tenåringen, kan være at han må legge igjen nettbrettet på kjøkkenet før han går og legger seg. Det kan være lurt å samtidig forklare:

  • Vi vet at du spilte på nettbrettet til klokken tre på natten i går. Vi skjønner at det er vanskelig for deg å ikke bli fristet av nettbrettet når det ligger på nattbordet, så vi lar det ligge her på kjøkkenet.

På denne måten vil konsekvensen dere velger være en hjelp for tenåringen, som dere ser ikke har utviklet tilstrekkelig selvkontroll til å håndtere en slik fristelse.

Tar du ansvar for ting som blir sagt i affekt?

Du har kanskje noen ganger latt deg rive med av følelsene og sagt noe i affekt?  Da går det an å forklare barnet hva som skjedde, og ta ansvar for det. Avhengig av hvor alvorlig det du har sagt er, kan du forsøke å rette opp skaden så godt du kan.

De aller fleste foreldre vil oppleve å si noe i affekt, som de angrer på i etterkant. Men hvis du stadig sier ting til barnet ditt som du egentlig ikke mener, eller som du senere tenker var urimelig, kan det hende reaksjonene dine henger sammen med noe annet. I så fall kan det være lurt å oppsøke hjelp for å finne ut hvorfor du stadig mister besinnelsen. Her kan du få tips til å jobbe med å skille dine egne følelser fra hvordan barnet har det.

Barnet eller situasjonen?

Noen ganger er det kanskje selve situasjonen vi bør gjøre noe med, og ikke forvente at barnet skal klare å ordne opp selv. To søsken vil ofte trenge hjelp til å klare å dele et nettbrett eller en bolle med godteri. Et aktivt og utålmodig barn vil kanskje ikke trives på en lengre bilferie, på samme måte som et forsiktig barn kanskje vil mistrives i et lekeland fullt av fremmede. Kort sagt handler det om å flytte problemfokuset fra barnet og over på situasjonen, og så endre den. Du kan også planlegge på sikt for å unngå vanskelige situasjoner. Er det realistisk at barnet klarer å være med på det du planlegger?

I hvilke situasjoner er det urealistisk at barnet ditt klarer å leve opp til forventningene?

Du – en rollemodell

Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, kan det virke som vi voksne mener noen ganger. Men hvordan kan vi be barna om noe vi ikke klarer selv en gang? Du hjelper barnet ditt med

  • tydelige forventninger
  • klare beskjeder
  • konsekvent oppførsel – også når det gjelder deg selv

Hvis vi gir barna beskjed om å la utestemmen være ute, legge bort mobilen under middagen, og ikke spise sjokolade på hverdagene, er dette mye lettere å akseptere, hvis de samme reglene gjelder også for de voksne.

Illustrasjonsbilde

Se etter anledninger til å rose

Vi tilpasser oppførselen vår etter hvilke tilbakemeldinger vi får, både positive og negative. For å forsterke positive sider hos barnet ditt, er det viktig at du legger merke til når hun gjør noe bra, som å hjelpe, trøste eller samarbeide med andre, og at du får barnet til å forstå at det hun gjør er positivt. Ros og positive tilbakemeldinger kan være alt fra en tommel opp til en konkret tilbakemelding som Takk for at du hjalp meg med å rydde av bordet.

Som forelder er det viktig å være oppmerksom på gode anledninger til å rose barnet ditt. Stadig kritikk, mistenksomhet og irettesettelser gjør ikke at vi får lyst til å endre oppførsel.  I en hektisk hverdag kan det kanskje være lettere å legge merke til og påpeke oppførsel vi misliker hos barna, enn å legge merke til det de gjør som vi liker. De positive tilbakemeldingene bør være i klart flertall. Roser du barnet ditt på en måte hun forstår?

Det å være forelder kan kanskje sammenliknes med det å være en guide eller leder.

Hvilken ledertype foretrekker du selv? Den positive lederen som roser innsatsen din og samtidig gir deg litt å strekke deg mot, eller den negative lederen som bare kommenterer det du gjør feil?

Videre lesing

Foreldrehverdag.no

Foreldrehverdag.no hjelper deg å bli bedre kjent med barnet ditt og deg selv, og handler om forholdet mellom dere.

Grenser

Du leser 1 av 5 artikler under dette temaet.

Publisert 17. juni 2016.
Oppdatert 18. september 2018.