NAV

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) skal innenfor sitt ansvarsområde bidra til å forebygge og redusere fattigdom, fremme sosial inkludering og bygge et sterkere sosialt sikkerhetsnett.

NAV skal ivareta vanskeligstilte gruppers behov og bekjempe fattigdom, blant annet ved å stimulere til arbeid og deltakelse. NAV har også ansvar for å sikre inntekt ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade og uførhet.

NAV skal være spesielt oppmerksom på oppvekstvilkårene til barn og unge.

NAV forvalter fem obligatoriske kommunale, sosiale tjenester:

  • Opplysning, råd og veiledning: Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer.
  • Økonomisk stønad: De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Det skal tas særlig hensyn til barns behov. Utgifter til barn og unge kan være en del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter til voksne ikke er det.
  • Midlertidig botilbud: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.
  • Individuell plan: Den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuelt tilpasset plan.
  • Kvalifiseringsprogram – gjelder for personer i yrkesaktiv alder med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.

Les mer om ulike tjenester hos NAV.

 

Barneperspektivet

Barnekonvensjonen er en del av norsk lov, og skal sikre at avgjørelser, også de som gjelder voksne, skal være til barnets beste. Barn har rett til en tilstrekkelig levestandard, og rett til å bli hørt.

I utgangspunktet møter NAV voksne mennesker. Men det er viktig at veiledere på NAV-kontoret er oppmerksomme på barnas situasjon i alle saker som berører barn. Dette gjelder uavhengig av ytelse og lovverk. Barns behov skal vurderes og ivaretas særskilt.

For å avdekke behovene til barna i familien, må NAV-ansatte ha bevissthet om dette, og nødvendig kompetanse til å stille spørsmål. Eksempler på aktuelle temaer er:

  • Hvordan påvirker foreldrenes økonomi barnets dagligliv?
  • Hvordan er barnas boforhold? (Føler de trygghet, har de mulighet til privatliv og å gjøre skolearbeid, til sosial deltakelse og lekemuligheter?)
  • Hvordan påvirker økonomien foreldrenes totale omsorgsevne?
  • Er behovene til barna kartlagt?
  • Går barna i barnehage? Er NAV/foreldre kjent med moderasjonsordninger for foreldrebetaling?
  • Hvordan er barnas psykososiale oppvekstmiljø?
    • Har de noen å snakke med, venner, nettverk?
    • Forsøker barna å skjule familiens vanskelige livssituasjon?
    • Forsøker barna å skåne foreldrene for vonde opplevelser knyttet til manglende muligheter til å delta på ulike arenaer?
  • Deltar barna på idrettslige, kulturelle og sosiale arenaer? Har barna nødvendig utstyr? Det bør legges inn i kartleggingsrutiner at barn skal sikres muligheter for deltakelse på idrettslige, kulturelle og sosiale arenaer. Det kan stilles krav til at vurderingen dokumenteres i saksutredningen.
  • Hvordan blir interessene til barn i saken ivaretatt?
  • I hvilken grad er andre hjelpetjenester involvert for å bedre barnets situasjon?
  • Spør ungdom om de har hatt kontakt med barnevernstjenesten. 

Fritidsaktiviteter

NAV skal bidra til at barn og unge sikres en trygg oppvekst og at de kan delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi (Rundskriv Hovednr. 35 Sosialtjenesteloven).

Kartlegging av barn og unges behov i familier som er mottakere av økonomisk stønad til livsopphold vil være nødvendig for å kunne gi veiledning i den konkrete situasjonen. Behov for deltakelse i skolefritidsordning eller fritidsaktiviteter er eksempler på forhold som kan bli avdekket gjennom en kartlegging.

NAV opplyser på sine nettsider at utgifter til fritidsaktiviteter regnes som en del av livsoppholdet. Ved vurdering av stønad til livsopphold, skal det tas særlig hensyn til barns behov: «Det er særlig viktig at barn og unge gis anledning til å delta i aktiviteter som det er vanlig å delta i der de bor, og i den grad dette krever særlig utstyr, skal dette også inngå i livsoppholdet» (Lov om sosiale tjenester § 18). Aktivitetene kan være både organiserte og uorganiserte.

NAV skal samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen. Frivillige organisasjoners arbeid innebærer et supplement til velferdstjenestene etter loven, og skal ikke overta NAV-kontorets ansvar for lovpålagte tjenester.

For mer informasjon om deltakelse i fritidsaktiviteter:

Helhetlig kommunal innsats

Årsakene bak utviklingen i levekårsutfordringene er sammensatte og krever at både enkeltpersoner og familier får et godt koordinert tjenestetilbud fra NAV-kontorene og andre hjelpeinstanser.

Ifølge lov om sosiale tjenester skal NAV bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud fra hele hjelpeapparatet, inkludert frivillig sektor, tilpasset brukernes behov. Det betyr at NAV skal være en sentral aktør og initiativtaker for å sikre et godt koordinert tilbud fra NAV-kontorene, kommunene og det øvrige hjelpeapparatet. Samarbeid med andre deler av forvaltningen skal skje både på individ- og systemnivå.

Prosjekter som skal styrke barneperspektivet i NAV

  • Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier

Prosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier har som hovedformål å forebygge fremtidig lavinntekt for barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Prosjektet legger vekt på barnas situasjon i tillegg til arbeid, bolig og familiens håndtering av egen økonomi. Hver familie følges opp av en familiekoordinator.

Prosjektet følges av en pågående randomisert, kontrollert studie med 29 NAV-kontorer.

  • NAV-veiledere i videregående skole

NAV samarbeider med skolesektoren for å forebygge frafall og hjelpe elever med å gjennomføre videregående opplæring. NAV-veilederne kan hjelpe til med utenomfaglige utfordringer som gjør det vanskelig å konsentrere seg om skolen, som bolig, hjemmeforhold, økonomi og andre forhold knyttet til livssituasjonen.

NAV-veileder i videregående skoler har inngått i flere tverrgående satsninger, herunder som en del av 0-24 samarbeidet, og som tiltak i regjeringens strategi for barn som lever i fattigdom (2015-2017).