Fase 5: Evaluering

Mål for fase 5

  • Vi har kunnskap om virkningene/effektene av planen og igangsatte tiltak, og kan endre eller forsterke innsatsen ved behov.

Kort om fasen: Evaluering må planlegges helt fra starten. Evaluering kan gjøres på ulike nivåer, tiltaksnivå eller plannivå. På hvilken måte skal tiltakene i handlingsplanen vurderes?

Hvorfor er evaluering viktig?

  • En evaluering kan si oss noe om hvor vi er
  • En evaluering kan si oss noe om hvor vi skal
  • En evaluering kan si oss hva vi har oppnådd
  • En evaluering kan gi grunnlag for felles refleksjon og læring

Viktige avklaringer

  • Hva ønsker vi å evaluere?
  • Hvor motiverte er de som skal delta?
  • Hvem skal delta i evalueringen?
  • Evaluering bør være en integrert del av planlegging og prosjektarbeid.
  • Hvem er resultatene viktige for?
  • Intern evaluering. Når er det aktuelt?
  • Ekstern evaluering. Når er det aktuelt?

(Hentet fra Hva er evaluering? - regjeringen.no)

KS har utarbeidet en veileder i egenevaluering. Intensjonen med veilederen er å vise at evaluering ikke behøver å være så komplisert. Ofte kan man komme langt med å stille noen systematiske spørsmål på bestemte tidspunkt i utviklingen av et prosjekt.

Evaluering av handlingsplan

Handlingsplanen er iverksatt på grunnlag av identifiserte utfordringer i kommunen. En evaluering skal si noe om hvordan planen har lykkes i å imøtekomme utfordringene. Evalueringen kan blant annet omfatte resultater, gjennomføring, deltakelse og deltakernes erfaringer. Hensikten er å gi innspill til videre arbeid.

En evaluering bør planlegges helt fra starten av arbeidet med handlingsplanen. Det bør framgå hvordan både planen, og de enkelte tiltakene i planen, skal evalueres. Det bør avklares hvem som har ansvar for evalueringsarbeidet, hvilke instanser som skal delta og hvordan evalueringen skal følges opp.

Det kan også gjennomføres mindre evalueringer underveis i handlingsplanperioden. Planen er ikke et endelig produkt, men kan justeres ved behov.

Fattigdom i barnefamilier handler ofte om sammensatte problemstillinger, som krever helhetlig og tverrsektoriell innsats. På plannivå kan det være interessant å dokumentere hva som er gjort og hvilke prosesser som er igangsatt, i tillegg til hvilke resultater som er oppnådd, og hvordan disse vurderes opp mot målsettingene i handlingsplanen.

Nedenfor presenteres forslag til spørsmål som kan benyttes i evalueringen av en handlingsplan:

  • Hvem deltok i prosessen – forankring
    • Hvilke etater, organisasjoner eller personer/brukergrupper har vært involvert?
    • I hvilken grad ble handlingsplanen forankret og fulgt opp i ulike etater og nivåer i kommunen?
    • Hvordan ble andre aktører involvert i prosessene?
    • Var det noen som manglet?
  • Aktørenes vurderinger
    • Hva fungerte godt?
    • Hva fungerte ikke godt?
    • Hva kunne vært gjort annerledes?

Utviklingen og gjennomføringen av handlingsplanen kan vurderes ulikt av de ulike partene.

  • Resultater
    • Hva har man oppnådd gjennom arbeidet med handlingsplanen?
    • På hvilken måte har det tverrsektorielle arbeidet blitt styrket?
    • På hvilken måte er tjenestetilbudet styrket?
    • Hvordan har tiltakene medført økt kompetanse i tjenestene?
    • Har tiltakene i handlingsplanen nådd sine mål? (Se evaluering av enkelttiltak nedenfor). 
    • Hvor mange har fått tilbud gjennom handlingsplanen? (Mange tiltak i kommunene er universelle/åpne for alle, og det vil ikke alltid være mulig å rapportere på hvor mange barn fra lavinntektsfamilier som har deltatt.)
    • Hva mener barn, unge og foresatte om tiltakene? (Dette må vurderes ut fra evaluering av enkelttiltak som er relevante for disse gruppene å forholde seg til.)
    • Vurdere resultater og måloppnåelse

Utkast til skjematisk oppsummering av handlingsplanen:

 
Mål Strategi Tiltak Tidsrom for tiltak Ansvar Ressurser Evaluere måloppnåelse
             
             
             

Resultater og måloppnåelse fra arbeidet med handlingsplanen skal vurderes. Hvilke forbedringspunkter finnes? Hvordan skal arbeidet tas videre? Bør handlingsplanen videreføres? Les mer om evaluering av prosjekter i Difis prosjektveiviser: Evaluere prosjektet og utarbeide sluttrapport.

Evaluering av enkelttiltak

Evaluering kan brukes som grunnlag for å vurdere om det er behov for endringer i tiltaket, som læring og utvikling av nye tiltak for å nå barn i lavinntektsfamilier, og som grunnlag for søknad om støtte fra tilskuddsordninger. Både positive og negative erfaringer skal evalueres.

Hvilken type evaluering vi velger å gjennomføre, avhenger av hvilken type tiltak det er snakk om. Tiltakene i en handlingsplan mot fattigdom i barnefamilier kan omfatte en rekke ulike typer tiltak og aktiviteter, på ulike nivåer innenfor ulike sektorer. Innretning og omfang av evalueringsaktiviteter bør tilpasses tiltakets størrelse og innretning.
Ikke alle tiltak er like enkle å måle virkning/effekten av. Det finnes ulike måter og metoder for å finne fram til relevant informasjon om hvordan tiltaket virker, både kvantitative og kvalitative.

Noen eksempler:

  • Spørreskjema – åpent eller lukket
  • Intervju – strukturert eller ustrukturert
  • Observasjon – strukturert eller ustrukturert
  • Samtale
  • Logg
  • Analyse av planer
  • Prøver/tester
  • Statistikk

Allerede ved oppstart bør det defineres målsetninger for tiltaket, og hva som kan benyttes som indikator for å måle disse målsetningene. Indikatorene kan benyttes i evalueringen av tiltaket.

Elementer som kan belyses i evalueringen:

  • Hvor mange barn har fått tilbud gjennom tiltaket?
    • Lykkes man med å nå barn og unge fra lavinntektsfamilier gjennom tiltaket (ikke alle tiltak kan telle denne målgruppen)
    • Hvordan jobbes det for å rekruttere barn og unge fra lavinntektsfamilier til tilbudet?
  • Hvor mange familier har fått et tilbud gjennom tiltaket?
  • Er det tverrsektorielle arbeidet styrket? På hvilken måte?
  • Er tjenestetilbudet styrket?
  • Har tiltaket medført økt kompetanse om hvordan motvirke fattigdommens konsekvenser i tjenestene?
  • Hva mener barn og unge selv om tiltakene? (Dersom barn/foresatte ikke er inkludert i evalueringen, bør det begrunnes hvorfor.)
  • Hva mener foreldre/foresatte om tiltaket?
  • Hva har fungert godt?
  • Hvordan kan tiltaket forbedres?

Når det gjelder tiltak som tilbyr aktiviteter direkte til barn og unge, er deltakernes innflytelse på utviklingen av tilbudet viktig for å lykkes med å nå målgruppen. Barn og unges synspunkter og tilbakemeldinger kan innhentes på ulike måter. For eksempel kan synspunkter innhentes gjennom å samtale med barn og unge underveis (indirekte påvirkning), eller gjennom å involvere barn og unge direkte i utviklingen av tilbudet (direkte påvirkning).

Les mer om samarbeid med barn og unge.

Publisert 18. september 2018.
Oppdatert 03. desember 2018.