Mål for fase 1

  • Oversikt over nåsituasjonen på både individ- og systemnivå
  • Et felles kunnskapsgrunnlag

Arbeidet med å utvikle en handlingsplan bør starte med en situasjonsbeskrivelse basert på kartlegging.

Kartlegginger som eventuelt er utarbeidet i andre faser av det kommunale planleggingsarbeidet kan legges til grunn for handlingsplanarbeidet, eventuelt med tilleggsanalyser.

Formålet med situasjonsbeskrivelsen/analysen kan være todelt:

  1. Utforme et grunnlagsdokument for politisk/administrativ ledelse i kommunen for å sikre gode rammebetingelser for både prosess og resultat i arbeidet med handlingsplanen.
  2. Etablere et teoretisk, felles kunnskapsgrunnlag i tjenestene når det gjelder omfang, indikatorer, behov, årsaker og effekter av fattigdom i barnefamilier, både på individ- og systemnivå.

Situasjonsbeskrivelsen/analysen vil fungere som en premissleverandør for involvering og en tverrfaglig tilnærming.

Den enkelte kommune må vurdere hvorvidt de har tilstrekkelige og oppdaterte data til at disse kan systematiseres og analyseres i en situasjonsbeskrivelse. Mange kommuner vil kunne erfare at de mangler (systematisert) kunnskap, og at ulik kunnskap foreligger innenfor ulike tjenestesteder.

Se en oversikt over relevante nettsteder og statistikkilder.

Punkter å vurdere når dere skal i gang med kartleggingsprosesser

Sektorblikk vs. helhet

Kunnskap preges av eget fag og sektorblikk på egen målgruppe. For eksempel kan utfordringer knyttet til arbeidsevne, boevne og forsørgerevne vurderes ulikt innenfor ulike sektorsystemer som juridiske enheter, helsetjenester, barnevern eller NAV.

Virkemidler som iverksettes er ikke nødvendigvis definert ut fra et brukerperspektiv, men ofte ut fra tjenestestedenes fagspesifikke virkemidler.

Det samme kan gjelde data på individnivå som hentes ut på aggregert nivå innenfor det enkelte tjenestested.

For å unngå fragmentering av kunnskap, er det viktig at kunnskapen systematiseres og samles, og at ny kunnskap innhentes ved behov.

Situasjonsbeskrivelsen/analysen bør tilpasses lokale forhold, men beskrivelsen kan benyttes i større omfang dersom kommunen velger å innhente og sammenstille kunnskap og data på både individ- og systemnivå.

Individnivå

For utforming av gode strategier, tiltak og mål, er forhold på individnivå nødvendig.

Kommunen trenger god oversikt over hvem, hva og hvorfor. Systematisering og tallfesting av indikatorer på individnivå vil også gi et godt utgangspunkt for forebyggende innsats.

Disse dataene vil si noe om hvor det er viktig å innrette innsatsen for at fattigdom i barnefamilier ikke skal øke i fremtiden. 

Sektornivå

Kunnskap på systemnivå fordrer innhenting av data og kunnskap knyttet til hvordan tjenestene jobber internt med fattigdomsproblematikk og hvordan man samarbeider på tvers.

Kunnskap om:

  • hvilke virkemidler tjenestene har til rådighet
  • hvordan man benytter virkemidlene
  • gode/dårlige praksiser 

kan gi et grunnlag for å iverksette tiltak som skal bidra til varig endring.

Dersom man ikke vet om tjenestene eller virkemidlene har god nok ønsket effekt, eller dersom man ikke benytter seg i stort nok omfang av de virkemidler man har, er ikke dette bare feil bruk av ressurser, men organisasjonen kan i verste tilfelle bidra til å opprettholde en fattigdomssituasjon.

Den enkelte kommune må vurdere hvorvidt, og i hvilket omfang, man skal samle data på systemnivå. Behovet vil kunne variere ut fra kommunestørrelse og andre forhold.

Innhenting og systematisering av kvalitative og kvantitative data omkring forhold på systemnivå; hvordan tjenestestedene forvalter oppgavene sine og med hvilke virkemidler, kan resultere i økt ressursbruk på kort sikt.

Men dersom kunnskapen brukes til å gjøre tiltaksporteføljen mer treffsikker og effektiviserer arbeidet, vil det kunne føre til lavere ressursbruk på lengre sikt.

En god situasjonsbeskrivelse/analyse krever at kommunen setter av nok ressurser til å gjennomføre dette på en god måte.

Oppdraget med å hente ut data og skrive en situasjonsbeskrivelse/analyse kan settes ut på oppdrag til eksterne eller utføres internt.

Les mer om kartlegging og ulike fremgangsmåter.

Organisering

God tjenesteutvikling og gode planverk må bygge på faktiske forhold og en beskrivelse som systematiserer utfordringer og behov på tvers av sektorer.

På denne måten dannes et felles kunnskapsgrunnlag som legger til rette for økt samhandling og brukerinvolvering i utformingen av tiltak og løsninger. Tiltak vil bli mer treffsikre og tjenestene mer omforente i sin innsats.

Når situasjonsbeskrivelsen er klar, må man vurdere om arbeidet skal organiseres og følges opp innenfor en eller flere enheter i samarbeid, avhengig av hvilken type plan kommunen ønsker å utvikle. For eksempel kan planen knyttes til et delområde i situasjonsbeskrivelsen, som økt sosial deltakelse av barn fra fattige familier.

Ønsker kommunen en helhetlig handlingsplan med både forebyggende og bekjempende tiltak, og med innsats på både individ- og systemnivå, styrkes prosessen dersom politisk/administrativ ledelse er bestillere og eiere av arbeidet.

På den måten vil samtlige sentrale tjenestesteder og aktører være forpliktet til involvering og aktiv deltakelse, noe som legger til rette for felles eierskap og mindre sektorisering.

Sjekkliste

  • Hvilket kunnskapsgrunnlag foreligger i dag?
  • Har vi kunnskapen vi trenger for å utarbeide en treffsikker handlingsplan?
  • Vet vi nok om tematikken på individnivå? Omfang og indikatorer. Hvem rammes, årsaker og effekter.
  • Har vi nok kunnskap til å si noe om hvilke effekter fattigdom i barnefamilier har på tjenestene?
  • Har vi god oversikt over hvordan tjenestene jobber med tematikken per i dag?
  • Vet vi noe om eventuelle utfordringer i systemet eller områder hvor tjenestene har forbedringspotensial?
  • Hvilke indikatorer på fattigdom i barnefamilier skårer kommunen høyt på? Se barnefattigdom.no.
  • Foreligger det geografiske variasjoner i kommunen med tanke på omfang og behov?
  • Hvordan jobber tjenestene med tematikken; hvilke styrker bør videreutvikles og hvor ligger svakhetene i systemet?
  • Hvilke ressurser har kommunen til rådighet for å utarbeide et kunnskapsgrunnlag?
  • Hvem skal utføre en eventuell kartlegging? Hvilken tidsramme settes for arbeidet?
  • Hvilke overordnede planverk og /eller strategier bør handlingsplanen ses i lys av/ kobles på?