Fattigdom i barnefamilier rammer noen grupper mer enn andre. Husholdninger med barn i risiko for fattigdom tilhører ofte av en eller flere av gruppene som er omtalt nedenfor.

Utsatte grupper

Barn med enslige forsørgere

Barn i familier med enslig forsørger, særlig kvinner, har større risiko enn andre for å vokse opp med lav inntekt.

Barn som har opplevd et samlivsbrudd mellom foreldrene, har fire ganger så stor sannsynlighet for å havne i lavinntektsgruppen, sammenlignet med barn som ikke har det. Foreldrenes samlivsbrudd kan dermed bli en vei inn i fattigdom.

Ulikheten i inntekt mellom enslige forsørgere og andre barnefamilier har vokst siden 2000-tallet. Ulikheten er størst blant familiene med de yngste barna. I tillegg har en betydelig andel enslige forsørgere lav yrkestilknytning.

Barn med innvandrerbakgrunn

Fattigdom i familier rammer barn med innvandrerbakgrunn i særlig grad. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn i lavinntektshusholdningene, og er overrepresentert i lavinntektsstatistikken.

I dag har over halvparten av barna i familier med lav inntekt i Norge innvandrerbakgrunn.

Innvandrerbakgrunn er ikke i seg selv en årsak til overrepresentasjon i lavinntektsgruppen. Det er kombinasjonen av blant annet lav utdanning og svak yrkestilknytning hos foreldrene, og mange barn, som har ført til at mange familier med innvandrerbakgrunn har hatt en svakere inntektsutvikling enn befolkningen generelt.

Det er store variasjoner i omfang av fattigdom blant barn med innvandrerbakgrunn, avhengig av foreldrenes bakgrunn, utdanningsnivå og arbeildstilknytning.

Å vokse opp i en familie med lav inntekt kan gjøre det vanskeligere for barn med innvandrerbakgrunn å bli integrert i Norge. Utfordringer knyttet til språk og kjennskap til formelle og uformelle systemer i det norske samfunnet øker når man ikke har tilgang til viktige sosiale arenaer.

Manglende inkludering i utdannings- og arbeidslivet kan føre til marginalisering og utenforskap.

Barn i hushold hvor hovedinntektstaker har lav utdanning og lav yrkestilknytning

Det er en sammenheng mellom lav utdanning og risiko for vedvarende lavinntekt. Seks av ti barn hvor hovedinntektstaker har lav utdanning, opplever lavinntekt.

Personer med lav utdanning har ikke hatt den samme forbedringen av levekår de senere årene som vi finner blant personer med utdanning fra videregående skole eller høyere utdanning.

Personer med laveste utdanningsnivå har betydelig lavere yrkesdeltakelse enn de med høyere utdanning. Dette gjør at barna i disse familiene er mer utsatt for økonomiske utfordringer.

Utsatte grupper i tiden fremover

Utviklingen i norsk økonomi og arbeidsmarked tilsier at vi fortsatt vil ha levekårsutfordringer i tiden framover, særlig blant:

  • Unge
  • Unge voksne
  • Enslige forsørgere
  • Barnefamilier med innvandrerbakgrunn 

I ungdomsgruppene er det mange med mangelfulle kvalifikasjoner og helseproblemer, særlig psykiske lidelser.

Kilder

www.barnefattigdom.no

Epland, J. & Kirkeberg, M.I. (2017). Ett av ti barn tilhører en husholdning med vedvarende lavinntekt. Statistisk sentralbyrå.

Epland, J. & Kirkeberg, M.I. (2016). Barnefamilienes inntekter, formue og gjeld 2004-2014). Statistisk sentralbyrå.

Fløtten, T. & Nielsen, R.A. (2015). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2015). Barn som lever i fattigdom. Regjeringens strategi (2015-2017) s.90-114.

Langeland, S., Furuberg, J. & Lima, I.A.Å. (2017). Fattigdom og levekår i Norge. Tilstand og utviklingstrekk – 2017. NAV-rapport 2017: 4. Arbeids- og velferdsdirektoratet.