Antallet barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt er økende. Dette innebærer en risiko for å oppleve negative konsekvenser av fattigdom for over 100 000 barn i Norge i dag.

Fattigdom i Norge er et relativt begrep, som peker på at noen mangler ressurser og ikke har samme muligheter sammenlignet med «folk flest» i det samfunnet du lever i.

Det handler om å ha sosiale og materielle levekår som gir lavere levestandard enn andre og reduserte muligheter til å benytte de tilbudene som finnes innenfor utdanning, fritid og arbeid.

Det er også en risiko for at barna som vokser opp i familier med en vanskelig økonomisk situasjon fortsetter å ha økonomiske vanskeligheter når de selv blir voksne.

Ikke alle barn i lavinntektsfamilier har utfordrende levekår. Men vedvarende lavinntekt og levekårsutfordringer er sammensatte problemer.  Sosiale, helsemessige og økonomiske utfordringer kan over tid forsterke hverandre og gi økt risiko for marginalisering og fattigdom.   

Figur som viser barnefattigdom og marginalisering

(Klikk på figuren for større versjon)

Fattigdom og marginalisering: Figuren over viser hvordan ulike påvirkningsfaktorer, som bolig og lokalmiljø, helse, skole, deltakelse i fritidsaktiviteter, kan påvirker barns muligheter i fremtiden. Kumulative levekårsulemper påvirker barnets oppvekst, utvikling, skoleprestasjoner og helse resten av livet. Det er en risiko for at barn i lavinntektsfamilier også havner i lavinntektsgruppen som voksne, og at egne barn vokser opp i samme situasjon.

Oppmerksomheten rundt fattigdomsproblemer i Norge har økt, og fattigdom i barnefamilier anerkjennes også som en kommunal utfordring.  

At stadig flere barn og unge vokser opp med risiko for fattigdom, har konsekvenser for det enkelte barn og den enkelte familie som opplever dette, men også for lokalsamfunn og storsamfunnet. Les mer om fattigdomsbekjempelse.

Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de tilslutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte. (Gutt, 18 år)
Når håndballaget mitt drar på turer må vi alle betale selv. Vi var på turnering i helgen og da var det noen som ikke kunne være med fordi det ble dyrt, så de ble igjen. (Jente, 13 år)
Noen bare gir opp fordi de tenker at det ikke er noe vits. (Jente, 15 år)

 Sitater fra Redd Barnas barnehøring, 2015.