Kartleggingsarbeid og metodikk

Forankring

Det er viktig å sette av tilstrekkelig tid og ressurser til kartlegging og analyse før planlegging av tiltak. For å sikre dette må kommunen skape en felles forståelse av nødvendigheten av kartleggingsarbeidet. Arbeidet bør inkluderes i relevante planer.

Planlegging

Arbeid med levekår og risiko for fattigdom i barnefamilier omfatter mange ulike felt og indikatorer. Før kartleggingen er det lurt å utarbeide en samlet analyseplan for all informasjons­henting som skal gjennomføres, både kvantitative og kvalitative data. Hvor skal ambisjonsnivået ligge? Hva slags registerdata er mulig å innhente på lokalt nivå, og hva krever manuell telling? Det bør fremgå av oversikten hva dataene skal gi svar på, hvem som skal innhente dataene, og hvordan dataene skal innhentes (hvilken metode).

Metodisk tilnærming

Kartleggingen kan inneholde både kvantitative og kvalitative data. Både kvantitative og kvalitative undersøkelser kan rettes inn mot utvalgte geografiske områder i kommunen, som man ser er særlig utsatt for levekårsutfordringer.

Kvantitative data

Kvantitative data kan hentes fra ulike registre og indikatorverktøy. Statistisk materiale kan for eksempel benyttes til å beskrive hvem og hvor mange som vokser opp i familier med levekårsutfordringer i kommunen. Det finnes flere kilder til informasjon som er allment tilgjengelig.

Ufordringer

Lokale tall: Verktøyene vil i ulik grad gi data på kommunalt nivå eller enda mer lokale tall. Noen typer tall kan være vanskelig å innhente på lokalt nivå.

Feilkilder: Datamaterialet kan i noen tilfeller inneha feilkilder på grunn av feilregistreringer, ulike registreringsrutiner eller annet. Det statistiske materialet gir derfor et grunnlag for refleksjoner for videre arbeid, men gir ikke nødvendigvis «hele sannheten».

Eksempler på relevante kvantitative data:

  • Befolkningssammensetning
  • Antall/andel barnefamilier og barn – og antall/andel lavinntektsfamilier
  • Familietyper (inkludert enslige forsørgere)
  • Antall/andel som ikke går i barnehage
  • Utdanningsnivå, skoleresultater og trivsel på skole
  • Folkehelse
  • Boligsituasjon, kommunale boliger
  • Foreldres tilknytning til arbeidslivet
  • Flyktningfamilier
  • Deltakelse i fritidsaktiviteter
  • Barnevernstiltak

Kvalitative metoder

Kvalitative metoder kan skaffe informasjon som de kvantitative undersøkelsene ikke kan gi svar på. Spørreundersøkelser og intervjuer med ansatte i kommunen kan for eksempel benyttes for å finne ut av hvordan tjenestene forstår fattigdom i barnefamilier, og hvordan de jobber for og med barn og familier som opplever levekårsutfordringer.

Samhandling mellom etatene i kommunen kan også kartlegges ved hjelp av kvalitative metoder.

Barn vet best selv hvordan det oppleves å vokse opp i familier med lav inntekt. Å innhente barns egne erfaringer og hvilke tanker de har om det å vokse opp med lite penger, kan gi verdifulle innspill til kommunens arbeid og innretting av tiltak. Les mer om medvirkning.

Eksempler på relevante kvalitative data:

  • Hvordan jobber tjenestene med tematikken?
    • Har de tilstrekkelig kunnskap?
    • I hvilken grad fokuseres det på barn som lever i fattigdom?
    • I hvilken grad samarbeider de på tvers?
  • Hva er foreldre, barn og unges egne opplevelser av levekår og utfordringer?
  • Hvordan involveres frivillig sektor i arbeidet?
  • Infrastruktur (for eksempel tilgang til transport og lokalisering av tilbud)

Eksempel

Askøy kommune gjennomførte i 2015-2016 en kartlegging og analyse for å få et samlet bilde av fattigdomssituasjonen blant barnefamilier i kommunen.

Les mer om hvordan de gikk fram for å gjøre dette, og hva de fant: Barnefattigdom i Askøy – Et statusbilde i barnefattigdomssatsingen.

 

Publisert 06. juni 2018.
Oppdatert 03. desember 2018.