Bertheussen, Bjørnar

Barn og unges rolle og posisjon i samfunnet er i endring. De unge blir i større grad enn tidligere sett på som aktører som er aktivt handlende i eget liv (Sandbæk 2007). En økende vektlegging av unges rettigheter innebærer at de skal bli tatt på alvor og ha innflytelse i saker som angår dem selv. Også i barnevernet gjør denne utviklingen seg gjeldende, og i Stortingsmelding 40 (2001-2002) omtales den som et perspektivskifte. Det vises til en dreining fra problemfokusering til økt grad av ressursorientering, hvor myndiggjørings - perspektivet (empowerment) skal være førende i utviklingen av nye tiltak. Den profesjonelle ideologien i barnevernet er altså i endring, og dette gir nye utfordringer i feltet. En myndiggjørende praksis forutsetter at hjelperne legger bort den tradisjonelle ekspertrollen, og heller fokusere på brukerne som eksperter på eget liv. Brukernes egne teorier om endring skal vektlegges i utformingen av tilbud, og hjelperne skal være støttende passasjerer som overlater rattet til brukerne. Dette gir en helt ny relasjon mellom hjelper og bruker, og rollene må omdefineres. Makt skal overføres, og profesjonsmakten både reduseres og utfordres. Hvor villige er hjelperne til å ønske denne utfordringen velkommen? Kan det tenkes at den virker skremmende? ”Hvem skal jeg være nå som jeg ikke lenger er ekspert?” Utfordringen kan være spesielt stor i arbeid med barn og unge i barnevernet..Masteroppgave i familieterapi og systemisk praksis

89 s., utgitt av Diakonhjemmet Høgskole i 2008.