Randal, Sølve

Masteroppgaven baserer seg på en del-undersøkelse knyttet til forskningsprosjektet CHILDPRO (Norwegian Child Protection in a Comparative Perspective). CHILDPRO-prosjektet er en større komparativ studie av barnevernsystemene i USA, Storbritannia og Norge. Hensikten med undersøkelsen er å belyse barnevernsarbeideren sin forståelse av kultur og etnisitet, samt å se hvordan dette gjenspeiler seg i deres barnevernfaglige vurderinger. Er det slik at barnevernsarbeiderne forholder seg annerledes til minoritetsetniske barn og deres familier, eller gjør de sine vurderinger uavhengig av familiens etniske og kulturelle tilhørighet? Undersøkelsen tar utgangspunkt i hva barnevernsarbeiderne selv sier om dette. Undersøkelsen viser at barnevernsarbeiderne gjennomgående har en universalistisk tilnærming til barnevernssaken. Basert på det de selv sier de vil gjøre i den konkrete barnevernssaken, kommer det fram at de vurderer både generell risiko, voldsproblematikk, og barnets medbestemmelse på samme måte, enten barnet har etnisk minoritetsbakgrunn eller majoritetsbakgrunn. Saksbehandlers alder, eller arbeidserfaring, ser ikke ut til å bety noe i forhold til hvordan de vurderer saken. Det er imidlertid et betydelig antall barnevernsarbeidere som viser at de essensialiserer kultur og religion. Dette kan man blant annet se i undersøkelsens fritekstsvar, der om lag 20 % av respondentene bruker argumenter som gjør barnets kultur og etnisitet til en risiko i seg selv. Dette viser at selv om barnevernsarbeiderne har en universalistisk tilnærming til saker med etniske minoritetsbarn, så er en del av dem preget av en satt og lite dynamisk kulturforståelse. Konklusjonen er at barnevernet trenger mer trening i, og et klarere fokus på, en kontekstuell kulturforståelse. Dette vil hjelpe barnevernsarbeiderne å bli bevisst egne holdninger og forforståelse, og gjøre det lettere å skjønne hva kultur og etnisitet betyr i den enkelte barnevernssak

104 s., utgitt av Universitetet i Bergen i 2009.