Barnevernloven § 4-2 pålegger den kommunale barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, å gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. Dersom barneverntjenesten mener det er rimelig grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel 4 i barnevernloven, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. barnevernloven § 4-3. Dette gjelder også hvis det skal treffes midlertidige vedtak. 

Rundskriv: Barnevernets håndtering av saker der mindreårige kan være utsatt for menneskehandel

Vurdering av barnets alder

Ved tvil om alder, skal saken undersøkes frem til barnevernet får fastslått riktig alder. Det er viktig å få fastslått alder så raskt som mulig. Er den utsatte over 18 år, gjelder ikke barnevernloven lenger. Barneverntjenesten kan kontakte politiet for bistand til å avklare identitet, herunder alder.

Dersom barnet har en asylsak til behandling

Dersom barnet har en asylsak til behandling i UDI eller UNE, kan det ha blitt gjennomført en medisinsk aldersundersøkelse som ledd i saksbehandlingen. I asylsaker fastsetter UDI alder i asylvedtaket, som en del av identitetsvurderingen. Denne alderen skal legges til grunn fra vedtaksdato. Det forhold at UDI, før vedtak fattes, har bedt om at det foretas aldersundersøkelse av en asylsøker, og resultatet av undersøkelsen indikerer en alder over 18 år, bør ikke tillegges for mye vekt av barneverntjenesten, se punkt 12 om alder i BLDs rundskriv Q-06/2010 om barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner.

Barneverntjenesten bør også selv videreformidle til andre aktuelle instanser hvordan barnevernet selv vurderer den utsattes alder. Dersom barneverntjenesten legger til grunn at den utsatte er over 18 år, bør barneverntjenesten bidra til at andre tjenester/offentlige organer kontaktes for videre oppfølging. 

Undersøk om barnet har vært i kontakt med andre myndigheter

Ved mistanke om menneskehandel bør barneverntjenesten undersøke om barnet har vært i kontakt med andre myndigheter, som vil kunne ha opplysninger av betydning for barnevernets undersøkelsessak.

Utlendingsmyndighetene kan blant annet ha opplysninger om status i utlendingssak og den mindreåriges identitet. På grunn av politiets sentrale rolle i menneskehandel-saker, må barneverntjenesten på et tidlig tidspunkt etablere kontakt og samarbeid med politiet.

Politiet kan inneha relevant informasjon og kan foreta nærmere vurderinger av risiko og behov for beskyttelsestiltak. Det er likevel ikke krav om at det foreligger vurdering fra politiet for å iverksette akuttiltak, dersom barneverntjenestens undersøkelser for øvrig tilsier at det er behov for slikt tiltak. 

Hvordan gå fram i en bekymringssak?

Snakk med barnet

En ansatt i barneverntjenesten har et særskilt ansvar for å møte et barn som har opplevd overgrep og utnytting på en slik måte at barnet føler seg ivaretatt. Det er viktig at samtalen bærer preg av å oppdage og avdekke og ikke avhør eller behandling. Å oppdage og avdekke er, i tillegg til ordene som blir sagt, også å fange opp og å forholde seg til de fysiske og verbale signalene barna gir.

Les mer på NKVTS sine sider om den dialogiske barnesamtalen

Noen tips kan også hentes fra kunnskapsoversikten «Samtaler med barn» på FHI sine sider

Er det behov for tolk?

Barneverntjenesten bør så raskt som mulig innhente tolk, dersom barnet har behov for det. Det er viktig å sikre at tolken er kvalitetssikret og upartisk, herunder at tolken ikke har en relasjon eller tilknytning hverken til barnet eller bakmenn. For å skape størst mulig sikkerhet rundt barnet, kan det vurderes å benytte tolk over telefon. For en landsdekkende oversikt over kvalifiserte tolker, se www.tolkeportalen.no.

Innhent informasjon fra UDI

Barneverntjenesten bør innhenter informasjon fra UDI om status i eventuell utlendingssak og opplysninger som kan belyse barnevernets undersøkelse. Barneverntjenesten bør også gi UDI informasjon som kan belyse en ev. asylsak eller søknad om refleksjon. 

Be om bistand fra politiet

På grunn av politiets sentrale rolle i menneskehandelsaker, må barneverntjenesten på et tidlig tidspunkt etablere kontakt og samarbeid med politiet. Politiet kan inneha relevant informasjon og kan foreta nærmere vurderinger av risiko og behov for beskyttelsestiltak. Det er likevel ikke krav om at det foreligger vurdering fra politiet for å iverksette akuttiltak, dersom barneverntjenestens undersøkelser for øvrig tilsier at det er behov for slikt tiltak.

Hvert enkelt politidistrikt har et ansvar for å forebygge, avdekke og straffeforfølge menneskehandel. Ofre eller andre som ønsker å anmelde gjerningspersoner skal henvende seg til sitt lokale politi. Kripos har et nasjonalt ansvar for analyse, bistand til politidistriktene og deltakelse i det internasjonale arbeidet mot menneskehandel.

Vurder raskt om den mindreårige har behov for tiltak

I saker der barn kan være utsatt for menneskehandel er det ekstra viktig å handle raskt for å forhindre at barnet forsvinner og/eller blir utsatt for (nye) overgrep. Barn som er ofre for menneskehandel kan være instruert til å rømme, og til å oppsøke bakmenn så raskt som mulig dersom de har kontakt med barnevern eller andre myndigheter. Det kan dessuten hende at barnet kun vil være i Norge i en svært begrenset periode, for eksempel i tilfelle hvor barnet er i transitt på vei mot landet der utnyttelsen skal foregå. Enkelte barn blir også transportert rundt i Norge eller Norden for å redusere risikoen for at menneskehandelen blir oppdaget.

Les mer om identifisering og verifisering og tiltak etter barnevernloven

Barneverntjenestens tilbakemelding til melder

Som hovedregel skal barneverntjenesten gi melder tilbakemelding om at en bekymringsmelding er mottatt, innen tre uker fra mottak av meldingen.  Dersom meldingen kommer fra offentlig myndighet, eller organisasjoner, private eller yrkesutøvere som nevnt i barnevernloven § 6-4 annet og tredje ledd, skal barneverntjenesten i tillegg gi tilbakemelding om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak, samt ny tilbakemelding når eventuell undersøkelse er gjennomført om hvorvidt saken er henlagt eller vil bli fulgt opp videre.

Når barneverntjenesten har mottatt bekymringsmelding fordi et barn har forsvunnet

Der kommunal barneverntjeneste har mottatt bekymringsmelding fordi et barn har forsvunnet, eksempelvis fra asylmottak eller omsorgssenter, bør barneverntjenesten i tillegg til å vurdere bekymringsmeldingen som nevnt ovenfor, vurdere om barnevernsvakten i byer der den mindreårige kan oppholde seg, skal varsles. Barnevernet bør også ta kontakt med lokalt politidistrikt for å få status i forsvinningssaken og ytterligere opplysninger om barnet, som for eksempel utseende og bilde. For nærmere informasjon om utlendingsmyndighetenes ansvar i slike saker, se UDIs rundskriv RS 2015-009 om varsling og oppfølging når enslige mindreårige forsvinner fra asylmottak.

Barnet har rett på:

Representant/verge

Barn har vanligvis sine foreldre som verger. Mindreårige offer som ikke har foreldre eller foresatte i landet, skal det oppnevnes representant eller verge for.

Et offer for menneskehandel som også er asylsøker, skal få oppnevnt representant. I alle andre tilfeller skal det oppnevnes verge. Det betyr, at et barn som oppholder seg ulovlig i landet og som ikke ønsker å søke om asyl, skal det oppnevnes verge for. 

Bistandsadvokat

Barnet har rett på bistandsadvokat. Dersom meldingen til barnevernet har kommet fra et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere eller fra et asylmottak/UDI, vil barnet i de fleste tilfeller allerede ha fått oppnevnt advokat, men dette bør sjekkes ut i hvert enkelt tilfelle.

Dersom barnet ikke er asylsøker, må barneverntjenesten følge opp at barnets verge snarest mulig sørger for at barnet får oppnevnt en kompetent bistandsadvokat.

Advokatens oppgaver

Advokatens oppgaver er blant annet å fungere som bistandsadvokat under politiets etterforsking av saken (strfl. § 224), som barnets advokat under UDIs behandling av refleksjonssøknad eller asylsøknad, og være barnets advokat i  barnevernsaken. Utgiftene til advokat dekkes gjennom ulike ordninger etter hvilke oppgaver advokaten ivaretar.

Valg av advokat

Det bør tilstrebes å velge en bistandsadvokat som har kompetanse på  utlendingsrett, menneskehandel og barnevern. Advokatforeningen kan eventuelt kontaktes for å få informasjon om hvilke bistandsadvokater som har erfaring med menneskehandel. Barnevernet kan rådgi barnets verge ved eventuelt behov for bytte av advokat.

Det bør vurderes om barn som kommer sammen til Norge skal ha hver sin eller samme bistandsadvokat. Det har vist seg at i noen tilfeller kan det være interessemotsetninger mellom barna. I slike tilfeller bør barna ha hver sin bistandsadvokat.

Publisert 30. oktober 2015.
Oppdatert 11. juli 2016.