Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel etter barnevernloven § 4-29

Det er stor sannsynlighet for at barn som er utsatt for menneskehandel vil motsette seg hjelp fra barneverntjenesten eller andre myndigheter. Barnevernloven § 4-29 åpner for midlertidig plassering av barn i institusjon uten samtykke fra barnet, etter vedtak fra fylkesnemnda eller ved akuttvedtak fra barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten. Formålet med plasseringen er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.

Plassering etter barnevernloven § 4-29 kan kun benyttes dersom det ikke er mulig å gi barnet tilstrekkelig beskyttelse med mindre inngripende tiltak. Dette innebærer at mindre inngripende tiltak må ha vært vurdert, men ikke funnet formålstjenlig før vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29 kan fattes.

Alder vil ofte være uavklart i menneskehandelsaker. Inntil alder er avklart er det tilstrekkelig at det foreligger grunn til å tro at personen er under 18 år, for å kunne fatte vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29. 

Akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd

Barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten er gitt kompetanse til å fatte akuttvedtak om plassering av barn i institusjon for inntil to uker, ved fare for utnyttelse til menneskehandel.  I en akuttsituasjon kan det ikke stilles samme krav til grundighet i undersøkelsesfasen som ellers. Kravet til forsvarlig saksbehandling medfører likevel en plikt til å foreta et minimum av undersøkelser for å unngå at det treffes og iverksettes feilaktige vedtak.

Vilkåret for akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd er at barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten, etter en konkret faglig vurdering finner det sannsynlig at:

  • det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at
  • plassering er nødvendig for å beskytte barnet

Det er ingen krav om at det må foreligge en vurdering fra politiet om fare for utnyttelse og beskyttelsesbehov, for at barneverntjenestens leder skal kunne fatte midlertidig akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd. Politiets vurdering kan imidlertid gi gode holdepunkter for hvorvidt det er behov for akuttvedtak. Barneverntjenesten bør derfor kontakte politiet for en vurdering i de tilfeller det er praktisk mulig og ikke vil forlenge saksbehandlingstiden på en slik måte at barnet settes i fare.  

Akuttvedtaket skal godkjennes av fylkesnemnda.  Dersom det vurderes at det er behov for mer langvarig plassering, må begjæring om tiltak sendes til fylkesnemnda snarest og senest innen to uker fra akuttvedtaket ble fattet. Dersom begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda innen fristen, opprettholdes akuttvedtaket inntil fylkesnemnda har behandlet saken. Dersom begjæring om tiltak ikke er sendt fylkesnemnda innen fristen, faller derimot akuttvedtaket bort.  

Vedtak fra fylkesnemnda etter barnevernloven § 4-29 annet ledd

Dersom vilkårene i barnevernloven § 4-29 annet ledd er oppfylt kan fylkesnemnda fatte vedtak om plassering av et barn i institusjon for opptil seks uker. Gjennom nye vedtak kan plasseringstiden forlenges med seks uker om gangen, men samlet plasseringstid kan ikke overstige seks måneder (inkludert varighet av eventuelt akuttvedtak).

Vedtak fra fylkesnemnda etter § 4-29 annet ledd forutsetter at politiet har foretatt en vurdering av faren for utnyttelse til menneskehandel og barnets beskyttelsesbehov. Fylkesnemnda kan fatte vedtak om midlertidig plassering dersom:

  • politiet finner at det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og
  • fylkesnemnda i tillegg, på bakgrunn av politiets vurdering og de øvrige dokumenter i saken, finner det sannsynlig at det foreligger en slik nærliggende og alvorlig fare at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og at barnet ikke kan oppnå tilstrekkelig beskyttelse gjennom andre tiltak etter barnevernloven, eller på annen måte.  

Selv om forannevnte vilkår er oppfylt, kan fylkesnemnda likevel kun fatte vedtak om midlertidig plassering etter barnevernloven § 4-29 annet ledd, dersom nemnda etter en helhetsvurdering finner at plassering er den beste løsningen for barnet. 

Barneverntjenesten kan unnlate å iverksette fylkesnemndas vedtak, dersom forholdene tilsier det og politiet samtykker til det.  Bakgrunnen er at barneverntjenesten og politiet skal ha mulighet til å revurdere barnets situasjon og beskyttelsesbehov før et slikt inngripende vedtak iverksettes. Barneverntjenesten må varsle fylkesnemnda dersom vedtaket ikke iverksettes. 

Beskyttelsestiltak ved plassering etter barnevernloven § 4-29

Barn som står i fare for menneskehandel befinner seg i en svært sårbar og utsatt situasjon, og beskyttelsesaspektet er ofte mer fremtredende ved plasseringer etter barnevernloven § 4-29, enn ved andre plasseringer etter barnevernloven. Barnevernloven § 4-29 femte ledd gir hjemmel til å iverksette beskyttelsestiltak, for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte det til menneskehandel. Slike beskyttelsestiltak vil oppfattes inngripende for det enkelte barn, og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Både fylkesnemnda (ved vedtak etter § 4-29 annet ledd) og barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten (ved akuttvedtak etter § 4-29 fjerde ledd) kan bestemme at det skal iverksettes beskyttelsestiltak. Hvilke beskyttelsestiltak som skal iverksettes må fremgå av plasseringsvedtaket. Barnevernloven § 4-29 femte ledd inneholder en uttømmende liste over hvilke beskyttelsestiltak som kan besluttes iverksatt, og omfatter begrensninger i barnets adgang til:

  • å motta besøk
  • kommunikasjon gjennom post, telefon eller annet kommunikasjonsutstyr
  • å bevege seg fritt utenfor institusjonens område, samt
  • begrensninger for hvem som kan få vite hvor barnet er

Det kan ikke fastsettes begrensinger i barnets adgang til kontakt med verge, advokat, barneverntjeneste, tilsynsmyndighet, behandlende helsepersonell, prest, sjelesørger eller lignede.

Institusjonen har plikt til å gjennomføre beskyttelsestiltaket dersom det er fastsatt i vedtak fra fylkesnemnda, eller i akuttvedtak fra leder for barneverntjenesten eller påtalemyndigheten.

Barnevernets ansvar (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

Dersom det fattes vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29, skal barnet plasseres i en institusjon som er faglig og materielt i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg.  Det er barneverntjenesten som har omsorgen for barnet, mens institusjonen har ansvaret for å utøve den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten etter at barnet er plassert.

Institusjonen må ha en bemanning og faglig kompetanse som er egnet til å gi barna et godt og forsvarlig omsorgstilbud og beskyttelse mot menneskehandel, samtidig som institusjonen har kompetanse til å kunne gjennomføre eventuelle beskyttelsestiltak som er besluttet.

Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og i samarbeid med politiet under hele plasseringsperioden vurdere om plassering er nødvendig for å beskytte barnet eller om den kan opphøre. For eksempel kan det tenkes at beskyttelse etterhvert kan gis med mindre inngripende tiltak.  Barneverntjenesten har myndighet til ut fra sin faglige vurdering å beslutte at plasseringen skal opphøre. Det er ikke krav om samtykke fra politiet, men barneverntjenesten må alltid informere politiet og gi politiet anledning til å uttale seg før beslutningen om eventuelt opphør foretas. Barneverntjenesten skal legge stor vekt på politiets uttalelse.    

Barnets partsrettigheter (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

I sak som gjelder tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part uavhengig av alder.

At barnet har partsrettigheter innebærer blant annet at barnet har krav på god, tilpasset og tilstrekkelig informasjon fra myndigheten som fatter vedtak om plassering. Det er viktig at barnets egen mening kommer klart til utrykk i saken. Dette forutsetter at barn som ikke forstår norsk, får bistand av tolk.  Videre kan barnet i kraft av sine partsrettigheter, bringe fylkesnemndas vedtak inn for tingretten for rettslig overprøving.

I sak som gjelder tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, har barnet krav på gratis advokatbistand.

Barnevernets ansvar når vedtaket om plassering er utløpt (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

I løpet av den perioden barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29, er det en grunnleggende forutsetning at alle ansvarlige myndigheter arbeider aktivt for å klargjøre spørsmålet om menneskehandel og barnets situasjon. Departementet legger til grunn at barneverntjenesten må ha kommet frem til en avklaring av barnets videre situasjon med utgangspunkt i barnets beste, når plasseringen opphører.

Det må likevel understrekes at barneverntjenesten har ansvar for å følge opp barnet  så lenge det oppholder seg i Norge, også etter at plasseringsvedtaket etter barnevernloven § 4-29 er utløpt, og uavhengig av politiets etterforskning og eventuell sak til behandling hos utlendingsmyndighetene. Barneverntjenesten vil måtte vurdere andre tiltak etter barnevernloven, dersom det er behov for det etter at plasseringsvedtaket etter barnevernloven § 4-29 er utløpt.

Barneverntjenesten vurderer om og hvilken form for bistand den mindreårige har behov for og fatter vedtak om tiltak, hvis barnet trenger det

Departementet har understreket at barnevernloven § 4-29 kun skal benyttes i tilfeller der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende beskyttelse og omsorg for barnet på annen måte. Dersom vilkårene i en av barnevernlovens øvrige plasseringsbestemmelser er oppfylt, og de tiltakene som kan iverksettes etter den enkelte bestemmelsene gir et tilstrekkelig vern mot å bli utnyttet til menneskehandel, er det denne bestemmelsen som skal benyttes. Dette innebærer at det er aktuelt for barneverntjenesten å vurdere plasseringer også etter andre hjemmelsgrunnlag enn barnevernloven § 4-29 for barn som kan være eller er utsatt for menneskehandel, og det kan også tenkes tilfeller hvor andre hjemmelsgrunnlag i barnevernloven benyttes i forkant og /eller i etterkant av en plassering etter barnevernloven § 4-29. 

Akuttplassering ved tvang etter barnevernloven § 4-6 andre ledd og unntaksvis barnevernloven § 4-25 annet ledd

Dersom det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å «forbli i hjemmet», har barneverntjenestens leder (eventuelt påtalemyndigheten) hjemmel til å treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet i institusjon eller fosterhjem uten samtykke, jf. barnevernloven § 4 6 annet ledd, jf. barnevernloven § 4-14. Det kan treffes vedtak etter denne bestemmelsen også dersom barnet er plassert i en annen omsorgssituasjon «enn i hjemmet» og som ikke er forsvarlig. Det gjelder også der den mindreårige bor på asylmottak eller omsorgssenter, og barnevernet vurderer at botilbudet ikke er forsvarlig i forhold til den mindreåriges konkrete omsorgsbehov. Vedtaket kan kun opprettholdes i seks uker.

Rent unntaksvis kan barneverntjenestens leder (eventuelt påtalemyndigheten) i stedet iverksette midlertidig vedtak om å plassere et barn som har vist alvorlige atferdsvansker på institusjon eller i forsterket fosterhjem etter barnevernloven § 4-25 annet ledd, jf. barnevernloven § 4-27. Et slikt midlertidig vedtak kan bare fattes når det foreligger en tilspisset situasjon som innebærer akutt fare for at barnet vil bli vesentlig skadelidende dersom det ikke tas hånd om straks, og vedtaket kan bare opprettholdes i to uker. Grunnvilkåret for at det kan treffes vedtak etter barnevernloven § 4-25 annet ledd er at vilkårene i barnevernloven § 4-24 første ledd er til stede.

Vedtak etter § 4-6, annet ledd og § 4-25, annet ledd må godkjennes av fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 7-22.

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a) kan også være aktuelt overfor et barn som er utsatt for menneskehandel, særlig dersom det tas sikte på at barnet skal bli i Norge under barnevernets omsorg i lengre tid. Fylkesnemnda kan treffe vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12 første ledd bokstav a) dersom det er ” alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt som det trenger etter sin alder og utvikling”.

Bestemmelsen tar først og fremst sikte på situasjoner der barnet bor hos sine foreldre, men kan også anvendes når barnet bor hos andre under forhold som beskrevet i bestemmelsen. Det er i barnevernlovens forarbeider understreket at barnevernloven § 4- 12 første ledd bokstav a) også er ment å omfatte barn som rent faktisk ikke har noen foreldre eller foresatte. Dette innebærer at det må kunne fattes vedtak om omsorgsovertakelse for barn som kommer til Norge uten foreldre eller andre foresatte, forutsatt at vilkårene i bestemmelsen for øvrig er oppfylt.

Vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 kan treffes uten barnets og vergens samtykke. Barnet kan plasseres i institusjon eller i fosterhjem. Den som har omsorgen for barnet må, på linje med foreldre ellers, gjøre det som er mulig for å hindre at barnet rømmer.

Er det først truffet midlertidig vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd kan vedtaket opprettholdes inntil fylkesnemnda har behandlet saken, forutsatt at forslag til vedtak er sendt fylkesnemnda innen seks uker, jf. barnevernloven § 4-6 fjerde og femte ledd.

Unntaksvis plassering ved tvang etter barnevernloven § 4-24

Dersom vilkårene i barnevernloven § 4-24 er oppfylt, kan et barn som er utsatt for menneskehandel rent unntaksvis plasseres på en barnevernsinstitusjon, eller i et forsterket fosterhjem i inntil ett år, jf. barnevernloven § 4-27. Formålet med plassering etter barnevernloven § 4-24 er å gi barnet behandling for alvorlige atferdsvansker. For at fylkesnemnda skal kunne fatte vedtak etter § 4-24, må barnet ha vist alvorlige atferdsproblemer ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte. Kriteriet ”på annen måte” er i barnevernlovens forarbeider beskrevet som ”annen form for utpreget normløs atferd”.

Utover kriminalitet og rusmiddelmisbruk er vanlige utslag av alvorlige atferdsproblemer i barnevernlovens forarbeider beskrevet som ”prostitusjon og manglende tilknytning til normalt livsmønster for barn i tilsvarende aldersgruppe (…)”. 

Dersom barnet er plassert på institusjon etter barnevernloven § 4-24, vil institusjonen kunne begrense muligheten til å forlate huset, for eksempel gjennom å låse dørene.

Er det først truffet midlertidig vedtak etter barnevernloven § 4-25 annet ledd kan vedtaket opprettholdes inntil fylkesnemnda har behandlet saken, forutsatt at forslag til vedtak er sendt fylkesnemnda innen to uker, jf. barnevernloven § 4-6 fjerde og femte ledd.

Frivillige tiltak etter barnevernloven

Som i alle andre barnevernssaker gjelder det minste inngreps prinsipp, dvs. at tvangstiltak ikke skal iverksettes hvis det er tilstrekkelig med frivillige tiltak. Barnet bør under hele saksforløpet motiveres for frivillig beskyttelse.

Departementet understreker at hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvilke tiltak som er nødvendige må for hvert enkelt barn avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering. Barneverntjenesten vil også kunne formidle plass i institusjon eller fosterhjem som frivillig tiltak etter barnevernloven § 4-4 fjerde ledd. Eventuell vurdering fra politiet må tas med i vurderingen av iverksettelse av frivillige tiltak.

En forutsetning for å kunne iverksette frivillige tiltak er at barnet selv, når det har nådd en viss alder, ikke motsetter seg det. Barn over 15 år må samtykke, mens barn under 15 år skal informeres og gis anledning til å uttale seg, slik at deres mening kan tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

Publisert 01. desember 2015.
Oppdatert 02. desember 2015.