Veiledning til utfylling av KOPP

Kartlegging – en lovpålagt oppgave

Kartlegging av barna på omsorgssenteret er en lovpålagt oppgave, jf. barnevernloven (bvl.)  § 5A-4:

Omsorgssenteret skal i samarbeid med barnet utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til oppfølging av barnet mens det oppholder seg på omsorgssenteret. Forslaget skal oversendes Barne- ungdoms og familieetaten  innen tre uker etter barnets ankomst til senteret. Barne- ungdoms og familieetaten skal innen seks uker etter barnets ankomst til senteret treffe vedtak om oppfølging av barnet mens det oppholder seg på senteret. Oppfølgingsvedtaket skal ligge til grunn for den videre oppfølgingen av barnet på omsorgssenteret og for etterfølgende bosetting.

Kartleggings- og oppfølgingsplan (KOPP) er verktøyet omsorgssentrene skal bruke for å kartlegge enslige mindreåriges behov slik at barnet får god og individuell tilpasset oppfølging, og for å sikre en god bosetting av barnet. KOPP skal fylles ut på bakgrunn av samtaler og observasjoner av barnet, vurderinger av barnets behov og forslag til oppfølging gjennom hele oppholdstiden. KOPP er inndelt i definerte fokusområder sentrale for barnets utvikling. Kartleggingen tar for seg barnets fortid, nåtid og fremtid.

KOPP skal være et hjelpemiddel for omsorgssenteret til å bli bedre kjent med barnet. Gode relasjoner og trygghet for barnet er nødvendig for å få til god kartlegging.

Differensiering mellom KOPP til oppfølgingsvedtak og KOPP til bosetting

Fristen for oversendelse av KOPP for oppfølgingsvedtak er tre uker etter ankomst til senteret (jf. bvl. § 5A-4).  Den tidlige kartleggingen skal gi en grunnleggende beskrivelse av barnets behov, omsorgssenterets vurderinger og forslag til oppfølging. Med tanke på den korte botiden er det ikke forventet at alle punktene er detaljert utfylt, men at mangler er begrunnet, og at det foreligger en plan for oppfølging.

På bakgrunn av omsorgssenterets kartlegging fatter statlig regional barnevernmyndighet Innen seks uker etter barnets ankomst til omsorgssenteret et oppfølgingsvedtak (jf. Bvl. § 5A-4). Oppfølgingsvedtaket er et juridisk bindende dokument som beskriver hva slags omsorg barnet har behov for mens det oppholder seg på omsorgssenteret. Oppfølgingsvedtaket forplikter omsorgssenteret til å gjennomføre foreslått oppfølging, tar stilling til om forslag til oppfølging samsvarer med kartlagte behov, og påpeker eventuelle mangler i forslaget.  KOPP oppdateres jevnlig for å dokumentere barnets utvikling på omsorgssenteret. KOPP skal også dokumentere hvordan omsorgssenteret jobber med å følge opp barnet for å sikre kontinuitet dersom barnet flytter fra omsorgssenteret.

Det er viktig at arbeidet med å kartlegge slekt og nettverk i Norge starter så tidlig som mulig, og at behov for spesielle geografiske hensyn ved en eventuell bosetting kommer frem tidlig.

KOPP for bosetting ferdigstilles tre uker etter at barnet har fått oppholdsvedtak.  Ved bosetting vurderes alle områdene i KOPP og regionskontoret sammenstiller en beskrivelse av barnet for en potensiell kommune. Kommunen mottar også hele KOPP før barnet flytter. Derfor er det viktig at KOPP gir en så god og helhetlig beskrivelse av barnet og barnets behov som mulig, slik at kommunene kan forberede seg før barnet bosettes.

All kartlegging skal utarbeides i samarbeid med barnet, og oversendelse av kartleggingen til aktuelle myndigheter forutsetter skriftlig samtykke (jf. bvl. § 5A-6)

Bruk av denne veilederen

Forslag til observasjonspunkter og spørsmålene i veilederen er ikke en uttømmende liste. Det forventes heller ikke at man er innom alle punktene/spørsmålene. Disse er tenkt som forslag til mulige spørsmål å bruke i samtalene med barnet. Bruken av spørsmålene må vurderes opp mot barnets situasjon, alder/modenhet og hvor i toleransevinduet barnet er.

I din samtale med barnet, vær nysgjerrig! Vis genuin interesse for å lære mer om barnet.

Huskeliste
  • Husk at KOPP skal leses av eksterne aktører som ikke kjenner barnet - og skal gi et så godt bilde av barnet og barnets behov som mulig.
  • Husk å fylle ut dato for oversendelse av KOPP til vedtak/bosetting.
  • KOPP skal utarbeides i samarbeid med barnet og gjennomgås med barnets representant/ verge.
  • KOPP for vedtak skal oversendes innen 3 uker etter barnets ankomst til senteret.
  • Alle bokser skal fylles ut. Dersom informasjon ikke foreligger skal dette begrunnes
  • Oppdatert KOPP skal oversendes ved vesentlige endringer i barnets behov jf. bvl. § 5A-5. Dersom det er uklart om det er behov for ny KOPP ta kontakt med regionskontoret.
  • Handlingsplanen skal brukes til kontinuerlig evaluering og formulering av spesifikke mål på bakgrunn av de generelle målene i KOPP og oppfølgingsvedtaket.
  • Frist for oversendelse av KOPP for bosetting er tre uker etter at UDI har fattet vedtak om opphold.
  • Dersom barnet får avslag skal det skrives oppdatert KOPP som grunnlag for nytt oppfølgingsvedtak innen tre uker.
  • Husk at aktuelle underskriftsskjemaer skal signeres av barn og representant/verge før KOPP videresendes.
  • For statlige omsorgssentre: KOPP er ikke ferdigstilt før den er ferdigstilt i BIKR/ephorte og samtykkene er sendt til BSA.
  • For private omsorgssentre: KOPP og andre arkivverdige dokumenter sendes inn til dokumentmottaket innen frist til følgende adresse:

Bufetat region øst
Dokumentmottaket
Postboks 2233
3103 Tønsberg

Veiledning til utfylling av KOPP

Kartlegging – en lovpålagt oppgave

Kartlegging av barna på omsorgssenteret er en lovpålagt oppgave, jf. barnevernloven (bvl.)  § 5A-4:

Omsorgssenteret skal i samarbeid med barnet utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til oppfølging av barnet mens det oppholder seg på omsorgssenteret. Forslaget skal oversendes Barne- ungdoms og familieetaten  innen tre uker etter barnets ankomst til senteret. Barne- ungdoms og familieetaten skal innen seks uker etter barnets ankomst til senteret treffe vedtak om oppfølging av barnet mens det oppholder seg på senteret. Oppfølgingsvedtaket skal ligge til grunn for den videre oppfølgingen av barnet på omsorgssenteret og for etterfølgende bosetting.

Kartleggings- og oppfølgingsplan (KOPP) er verktøyet omsorgssentrene skal bruke for å kartlegge enslige mindreåriges behov slik at barnet får god og individuell tilpasset oppfølging, og for å sikre en god bosetting av barnet. KOPP skal fylles ut på bakgrunn av samtaler og observasjoner av barnet, vurderinger av barnets behov og forslag til oppfølging gjennom hele oppholdstiden. KOPP er inndelt i definerte fokusområder sentrale for barnets utvikling. Kartleggingen tar for seg barnets fortid, nåtid og fremtid.

KOPP skal være et hjelpemiddel for omsorgssenteret til å bli bedre kjent med barnet. Gode relasjoner og trygghet for barnet er nødvendig for å få til god kartlegging.

Differensiering mellom KOPP til oppfølgingsvedtak og KOPP til bosetting

Fristen for oversendelse av KOPP for oppfølgingsvedtak er tre uker etter ankomst til senteret (jf. bvl. § 5A-4).  Den tidlige kartleggingen skal gi en grunnleggende beskrivelse av barnets behov, omsorgssenterets vurderinger og forslag til oppfølging. Med tanke på den korte botiden er det ikke forventet at alle punktene er detaljert utfylt, men at mangler er begrunnet, og at det foreligger en plan for oppfølging.

På bakgrunn av omsorgssenterets kartlegging fatter statlig regional barnevernmyndighet Innen seks uker etter barnets ankomst til omsorgssenteret et oppfølgingsvedtak (jf. Bvl. § 5A-4). Oppfølgingsvedtaket er et juridisk bindende dokument som beskriver hva slags omsorg barnet har behov for mens det oppholder seg på omsorgssenteret. Oppfølgingsvedtaket forplikter omsorgssenteret til å gjennomføre foreslått oppfølging, tar stilling til om forslag til oppfølging samsvarer med kartlagte behov, og påpeker eventuelle mangler i forslaget.  KOPP oppdateres jevnlig for å dokumentere barnets utvikling på omsorgssenteret. KOPP skal også dokumentere hvordan omsorgssenteret jobber med å følge opp barnet for å sikre kontinuitet dersom barnet flytter fra omsorgssenteret.

Det er viktig at arbeidet med å kartlegge slekt og nettverk i Norge starter så tidlig som mulig, og at behov for spesielle geografiske hensyn ved en eventuell bosetting kommer frem tidlig.

KOPP for bosetting ferdigstilles tre uker etter at barnet har fått oppholdsvedtak.  Ved bosetting vurderes alle områdene i KOPP og regionskontoret sammenstiller en beskrivelse av barnet for en potensiell kommune. Kommunen mottar også hele KOPP før barnet flytter. Derfor er det viktig at KOPP gir en så god og helhetlig beskrivelse av barnet og barnets behov som mulig, slik at kommunene kan forberede seg før barnet bosettes.

All kartlegging skal utarbeides i samarbeid med barnet, og oversendelse av kartleggingen til aktuelle myndigheter forutsetter skriftlig samtykke (jf. bvl. § 5A-6)

Bruk av denne veilederen

Forslag til observasjonspunkter og spørsmålene i veilederen er ikke en uttømmende liste. Det forventes heller ikke at man er innom alle punktene/spørsmålene. Disse er tenkt som forslag til mulige spørsmål å bruke i samtalene med barnet. Bruken av spørsmålene må vurderes opp mot barnets situasjon, alder/modenhet og hvor i toleransevinduet barnet er.

I din samtale med barnet, vær nysgjerrig! Vis genuin interesse for å lære mer om barnet.

Huskeliste
  • Husk at KOPP skal leses av eksterne aktører som ikke kjenner barnet - og skal gi et så godt bilde av barnet og barnets behov som mulig.
  • Husk å fylle ut dato for oversendelse av KOPP til vedtak/bosetting.
  • KOPP skal utarbeides i samarbeid med barnet og gjennomgås med barnets representant/ verge.
  • KOPP for vedtak skal oversendes innen 3 uker etter barnets ankomst til senteret.
  • Alle bokser skal fylles ut. Dersom informasjon ikke foreligger skal dette begrunnes
  • Oppdatert KOPP skal oversendes ved vesentlige endringer i barnets behov jf. bvl. § 5A-5. Dersom det er uklart om det er behov for ny KOPP ta kontakt med regionskontoret.
  • Handlingsplanen skal brukes til kontinuerlig evaluering og formulering av spesifikke mål på bakgrunn av de generelle målene i KOPP og oppfølgingsvedtaket.
  • Frist for oversendelse av KOPP for bosetting er tre uker etter at UDI har fattet vedtak om opphold.
  • Dersom barnet får avslag skal det skrives oppdatert KOPP som grunnlag for nytt oppfølgingsvedtak innen tre uker.
  • Husk at aktuelle underskriftsskjemaer skal signeres av barn og representant/verge før KOPP videresendes.
  • For statlige omsorgssentre: KOPP er ikke ferdigstilt før den er ferdigstilt i BIKR/ephorte og samtykkene er sendt til BSA.
  • For private omsorgssentre: KOPP og andre arkivverdige dokumenter sendes inn til dokumentmottaket innen frist til følgende adresse:

Bufetat region øst
Dokumentmottaket
Postboks 2233
3103 Tønsberg

Innledning til kartleggingssamtale

Fokus i innledningen

Kartleggingen av barnet er en mulighet til å bli bedre kjent med barnet. Innledningen til samtalen er viktig for at samtalene om områdene i KOPP blir best mulig for barnet. Planlegg innledningen i forkant av samtalen. I denne delen er det satt opp punkter til hva en innledning kan inneholde, og et eksempel på hvordan en innledning kan formuleres. Det er viktig at innledningen ikke bare leses opp, men at du også forbereder deg godt til samtalen slik at den blir tilpasset det enkelte barn.  

Hva en innledning kan inneholde

Innledning

  • Presenter deg selv og din rolle
  • Si litt om deg selv

Få fram målet med samtalen

  • Vi ønsker å bli bedre kjent med deg
  • Finne ut hva du trenger for å ha det trygt og godt
  • Hvordan vi kan støtte deg

Informasjon til barnet

  • Dette har ingen ting med asylsøknaden din, UDI eller politiet å gjøre.
  • Informer om taushetsplikt (forklar taushetsplikt)
  • Hvor lenge vi skal snakke sammen
  • Dette er noe vi spør alle barna om
  • Noen spørsmål kan være vanskelig å svare på, svar så godt du kan
  • Det finnes ikke feil svar
  • Si fra om du ikke forstår spørsmålene eller om du har noe annet du vil fortelle

Når du skal gå gjennom kartlegging for vedtak, gi barnet god informasjon om hva formålet med kartleggingen er, og hva den skal brukes til

  • Utarbeide en plan som sendes til regionskontoret (kontoret i Oslo som følger opp alle avdelingene, og passer på at alle barna på omsorgssentrene har det best mulig).
  • Du og din representant må skrive under på at du tillater at vi sender den dit
  • De passer på at vi gjør det vi har skrevet vi skal gjøre

Når du skal gå gjennom kartlegging for bosetting, gi barnet god informasjon om bosettingsprosessen og hvorfor vi må gå gjennom kartleggingen en gang til.

  • Finne et sted som passer for deg
  • Skal sendes til stedet du skal bo. Du og din representant, må skrive under på at dere samtykker til at vi kan sende det vi har skrevet til de som jobber med å finne en kommune til deg, og til din nye kommune
  • Bidra til at det nye stedet vet litt om deg og hva du trenger

Start gjerne samtalen med å spørre barnet om hva det er opptatt av akkurat nå.

Tips

Gi barnet fargepenner og papir under samtalen. Det er også nyttig å bruke de ulike verktøyene (se vedlegg) som, omriss av kropp, følelsesgudie og illustrasjonskart over de ulike instansene/områdene som PU, UDI, Regionkontoret, omsorgssenteret.

Eksempel på innledning og avslutning til kartleggingssamtale

Hei! Jeg heter…. Du har sikkert sett meg her før. Jeg jobber her på … sammen med mange andre voksne. Min jobb er å ta vare på barna som bor her. Kanskje jeg kan fortelle litt om meg selv før vi begynner? (Si noe om seg selv, f.eks. hvor gammel man er, om man har barn eller ikke, hva man liker godt å gjøre med barna når man er på jobb, osv.)

I dag skal vi ha en samtale som vi har med alle barn som kommer til oss, og vi stiller de samme spørsmålene til alle barna. Noen av spørsmålene kan være litt vanskelige å svare på, men bare svar så godt du kan. Dersom du ikke helt forstår spørsmålet mitt, må du bare si fra så skal jeg prøve å forklare det på en annen måte. Du velger selv om du vil svare på spørsmålene, og det finnes ingen riktige eller feil svar. Det er din opplevelse som er viktig. Derfor er det veldig fint om du forteller meg litt om hva du tenker er viktig for deg, og så skal vi voksne skrive noe om hva vi tenker er viktig for deg og hvordan vi sammen skal få til dette på best mulig måte. Hvis du blir sliten kan vi ta en pause eller gjøre oss ferdige en annen gang.

Etter at jeg har skrevet ned det vi har snakket om i dag, skal vi lese gjennom det sammen, slik at du får vite hva som står, før vi sender det til regionskontoret. På regionskontoret sitter de som følger opp avdelingene og passer på at alle barn på alle omsorgssentrene har det bra.  (Bruk illustrasjonen til å vise hva regionskontoret er).

Det vi skal snakke om nå, har ingenting med din asylsøknad å gjøre. Vår oppgave er å ta vare på deg mens du venter på svar på din asylsøknad. De som bestemmer om du får opphold i Norge, eller ikke, får ikke lese dette.

For å finne ut hva du trenger for at du skal ha det trygt og godt her, må vi stille deg en del spørsmål.  Det har kommet mange barn hit til oss, og vi vet at dere ofte har en lang og slitsom reise bak dere. Vi vet ogsåat dere har reist fra noe som er kjent, til noe som er ukjent, og det kan noen ganger være litt vanskelig å snakke om. Jeg vil gjerne vite mer om deg, landet du kommer fra (hvis du vet en ting om barnets hjemland er det lurt å nevne det nå- Eritrea – vet at mange spiser injera, kanskje vi skal lage det en dag..?) og hvordan du har hatt det før du kom hit, slik at vi kan bli litt bedre kjent med hverandre. Jeg vil også snakke litt med deg om hvordan du har det nå og, hva du tenker om tiden fremover. 

Kan du fortelle meg litt om hva som er viktig for deg å snakke om nå? Er det noe du tenker på, eller lurer på som er viktig å få fortalt meg med en gang? ( Siden vi snakket sammen sist, er det noe fra den samtalen du har tenkt på, eller som du ikke helt har forstått som du vil at vi skal snakke mer om)?

Oppsummering og avslutning

Vi nærmer oss nå slutten på vår samtale. Hva tenker du nå etter at vi har snakket sammen?

Oppsummer gjerne ved å trekke ut noe positivt barnet har fortalt.

Takk for at du ville fortelle dette til meg og for at jeg har fått lov til å bli litt bedre kjent med deg. Jeg vil at du skal vite at du alltid kan komme og snakke med oss voksne på avdelingen og hvis vi trenger tolk, så bestiller vi det. Vi er her for å hjelpe og støtte deg.

Innledning til kartleggingssamtale

Fokus i innledningen

Kartleggingen av barnet er en mulighet til å bli bedre kjent med barnet. Innledningen til samtalen er viktig for at samtalene om områdene i KOPP blir best mulig for barnet. Planlegg innledningen i forkant av samtalen. I denne delen er det satt opp punkter til hva en innledning kan inneholde, og et eksempel på hvordan en innledning kan formuleres. Det er viktig at innledningen ikke bare leses opp, men at du også forbereder deg godt til samtalen slik at den blir tilpasset det enkelte barn.  

Hva en innledning kan inneholde

Innledning

  • Presenter deg selv og din rolle
  • Si litt om deg selv

Få fram målet med samtalen

  • Vi ønsker å bli bedre kjent med deg
  • Finne ut hva du trenger for å ha det trygt og godt
  • Hvordan vi kan støtte deg

Informasjon til barnet

  • Dette har ingen ting med asylsøknaden din, UDI eller politiet å gjøre.
  • Informer om taushetsplikt (forklar taushetsplikt)
  • Hvor lenge vi skal snakke sammen
  • Dette er noe vi spør alle barna om
  • Noen spørsmål kan være vanskelig å svare på, svar så godt du kan
  • Det finnes ikke feil svar
  • Si fra om du ikke forstår spørsmålene eller om du har noe annet du vil fortelle

Når du skal gå gjennom kartlegging for vedtak, gi barnet god informasjon om hva formålet med kartleggingen er, og hva den skal brukes til

  • Utarbeide en plan som sendes til regionskontoret (kontoret i Oslo som følger opp alle avdelingene, og passer på at alle barna på omsorgssentrene har det best mulig).
  • Du og din representant må skrive under på at du tillater at vi sender den dit
  • De passer på at vi gjør det vi har skrevet vi skal gjøre

Når du skal gå gjennom kartlegging for bosetting, gi barnet god informasjon om bosettingsprosessen og hvorfor vi må gå gjennom kartleggingen en gang til.

  • Finne et sted som passer for deg
  • Skal sendes til stedet du skal bo. Du og din representant, må skrive under på at dere samtykker til at vi kan sende det vi har skrevet til de som jobber med å finne en kommune til deg, og til din nye kommune
  • Bidra til at det nye stedet vet litt om deg og hva du trenger

Start gjerne samtalen med å spørre barnet om hva det er opptatt av akkurat nå.

Tips

Gi barnet fargepenner og papir under samtalen. Det er også nyttig å bruke de ulike verktøyene (se vedlegg) som, omriss av kropp, følelsesgudie og illustrasjonskart over de ulike instansene/områdene som PU, UDI, Regionkontoret, omsorgssenteret.

Eksempel på innledning og avslutning til kartleggingssamtale

Hei! Jeg heter…. Du har sikkert sett meg her før. Jeg jobber her på … sammen med mange andre voksne. Min jobb er å ta vare på barna som bor her. Kanskje jeg kan fortelle litt om meg selv før vi begynner? (Si noe om seg selv, f.eks. hvor gammel man er, om man har barn eller ikke, hva man liker godt å gjøre med barna når man er på jobb, osv.)

I dag skal vi ha en samtale som vi har med alle barn som kommer til oss, og vi stiller de samme spørsmålene til alle barna. Noen av spørsmålene kan være litt vanskelige å svare på, men bare svar så godt du kan. Dersom du ikke helt forstår spørsmålet mitt, må du bare si fra så skal jeg prøve å forklare det på en annen måte. Du velger selv om du vil svare på spørsmålene, og det finnes ingen riktige eller feil svar. Det er din opplevelse som er viktig. Derfor er det veldig fint om du forteller meg litt om hva du tenker er viktig for deg, og så skal vi voksne skrive noe om hva vi tenker er viktig for deg og hvordan vi sammen skal få til dette på best mulig måte. Hvis du blir sliten kan vi ta en pause eller gjøre oss ferdige en annen gang.

Etter at jeg har skrevet ned det vi har snakket om i dag, skal vi lese gjennom det sammen, slik at du får vite hva som står, før vi sender det til regionskontoret. På regionskontoret sitter de som følger opp avdelingene og passer på at alle barn på alle omsorgssentrene har det bra.  (Bruk illustrasjonen til å vise hva regionskontoret er).

Det vi skal snakke om nå, har ingenting med din asylsøknad å gjøre. Vår oppgave er å ta vare på deg mens du venter på svar på din asylsøknad. De som bestemmer om du får opphold i Norge, eller ikke, får ikke lese dette.

For å finne ut hva du trenger for at du skal ha det trygt og godt her, må vi stille deg en del spørsmål.  Det har kommet mange barn hit til oss, og vi vet at dere ofte har en lang og slitsom reise bak dere. Vi vet ogsåat dere har reist fra noe som er kjent, til noe som er ukjent, og det kan noen ganger være litt vanskelig å snakke om. Jeg vil gjerne vite mer om deg, landet du kommer fra (hvis du vet en ting om barnets hjemland er det lurt å nevne det nå- Eritrea – vet at mange spiser injera, kanskje vi skal lage det en dag..?) og hvordan du har hatt det før du kom hit, slik at vi kan bli litt bedre kjent med hverandre. Jeg vil også snakke litt med deg om hvordan du har det nå og, hva du tenker om tiden fremover. 

Kan du fortelle meg litt om hva som er viktig for deg å snakke om nå? Er det noe du tenker på, eller lurer på som er viktig å få fortalt meg med en gang? ( Siden vi snakket sammen sist, er det noe fra den samtalen du har tenkt på, eller som du ikke helt har forstått som du vil at vi skal snakke mer om)?

Oppsummering og avslutning

Vi nærmer oss nå slutten på vår samtale. Hva tenker du nå etter at vi har snakket sammen?

Oppsummer gjerne ved å trekke ut noe positivt barnet har fortalt.

Takk for at du ville fortelle dette til meg og for at jeg har fått lov til å bli litt bedre kjent med deg. Jeg vil at du skal vite at du alltid kan komme og snakke med oss voksne på avdelingen og hvis vi trenger tolk, så bestiller vi det. Vi er her for å hjelpe og støtte deg.

Del A: faktaopplysninger

Dette er opplysninger som kan hentes inn fra registreringen hos politiets utlendingsenhet, skole, lege og andre helsetjenester etc. Spør barnet om informasjonen er riktig dersom nødvendig.

Del A: faktaopplysninger

Dette er opplysninger som kan hentes inn fra registreringen hos politiets utlendingsenhet, skole, lege og andre helsetjenester etc. Spør barnet om informasjonen er riktig dersom nødvendig.

Del B: kartlegging, forslag til mål og oppfølging

Del B er bygd opp rundt barnets fortid, nåtid og fremtid og rundt sentrale områder for barnets utvikling. Hvert område er inndelt i barnets beskrivelser av fortid, barnets ønsker/behov nå (barnets stemme), omsorgssenterets observasjoner, vurderinger og forslag til oppfølging. På områdene skole/utdanning og psykisk helse er det i tillegg lagt opp til at vurderinger fra psykolog og skole kan skrives rett inn.

Kartleggingen skal vise at det er en sammenheng mellom det barnet sier rundt egne behov, det omsorgssenteret observerer og vurderer rundt barnets behov, og hvordan omsorgssenteret jobber for å følge opp det som kommer frem (forslag til oppfølging).

Der det ikke enda foreligger nok informasjon kan det fremkomme et forslag til oppfølging om hvordan dette skal jobbes videre med.

Få med datoer nye innlegg slik at det blir mulig å følge barnets utvikling og oppfølging over tid. Det er ikke nødvendig å ta med enkelthendelser av liten betydning. Er det gjentakende hendelser som er med på å gi et helhetsbilde av barnet er det viktig at det kommer frem. Der det skjer endringer hos barnet eller omsorgssenteret endrer måten det jobbes på rundt et barn skal dette dokumenteres slik at barnets utvikling og hvordan omsorgssenteret har jobbet kommer frem.

Under følger en beskrivelse av hva som bør være fokus for hvert område i KOPP, samt forslag til observasjonspunkter og mulige spørsmål i samtale med barna rundt de forskjellige områdene. Utfra det barnet sier og omsorgssenterets observasjoner skal omsorgssenteret gjøre sine vurderinger og komme med forslag til oppfølging.

1. Identitet, kultur, religion og interesser

Fokus for identitet, kultur, religion og interesser

Her er det barnet som selv skal definere hva som er viktig for han/henne. Følg barnets initiativ og tenk helhetlig, ikke fokuser på kun et område, for eksempel religion. Det bør vurderes hva slags støtte barnet trenger for å kunne ivareta sin identitet, kultur, religion og sine interesser.

Forslag til observasjonspunkter

  • Hva liker barnet å gjøre på omsorgssenteret? Hva engasjerer barnet/gjør barnet glad?
  • Hva bringer barnet med seg fra sin kultur inn på omsorgssenteret?
  • Praktiserer barnet sin religion på omsorgssenteret? Evt. hvordan?
  • Hvordan forholder barnet seg til personer med annen etnisitet, religion, kjønn osv?
  • Får barnet praktisere morsmålet i hverdagen?
  • Er det noe barnet viser spesiell interesse for å lære om kultur/ religion?
  • Viser barnet sin identitet på en måte som kan beskrives?

Forslag til spørsmål

Barnets beskrivelse av sin kultur, religiøse praksis og interesser før ankomst til Norge

  • Tilhører du en gruppe/klan (etnisk gruppe)? Er denne viktig for deg? Evt. hvordan? Pleide du å praktisere religion i hjemlandet? Hvordan? Har du for eksempel fastet i hjemlandet? Hvordan/hvor mye? Hvor ofte pleide du å gå i kirke/moske? Bønn? Hvordan var det evt. Tilrettelagt for dette hjemme? Under reisen? Hvem gikk du sammen med? Er du vant med å lese i koranen/bibelen? Er religion viktig for deg?
  • Hva pleide/likte du å spise?  Skikker? musikk? Klær?
  • Hva gjorde du når du ikke gikk på skolen eller jobbet? Hva likte du spesielt godt? Liker du musikk, sport, håndverk e.l?
  • Kan du sykle? Svømme?

 Beskrivelse av kultur, religiøs praksis og interesser nå

  • Er din etniske gruppe, religion, skikker o.l. viktig for deg nå?
  • Kjenner du noen i Norge/på omsorgssenteret fra din etniske gruppe eller med ditt morsmål?  Er dette viktig for deg?
  • Hvordan er det for deg å være på et omsorgssenter sammen med barn og voksne med forskjellig bakgrunner? Noe du syns er spesielt fint eller vanskelig?
  • Hvilke aktiviteter syns du du er flink i?
  • Praktiserer du religionen din på omsorgssenteret?
  • Hva liker du å gjøre?

 Barnets egne ønsker/behov:

  • Er det andre ting du pleide å gjøre i hjemlandet som du savner og ønsker å gjøre her i Norge? Hvordan kan vi hjelpe deg med dette?
  • Ønsker du å bli kjent med noen fra din etniske gruppe/noen som snakker språket ditt i Norge?
  • Ønsker du informasjon om/fra hjemlandet ditt? Evt. hva slags informasjon? Ønsker du hjelp fra voksne med dette?
  • Hva tenker du om at du kanskje må dra tilbake til hjemlandet/familien din? Er dette noe du ønsker? Har du noen planer eller ønsker for fremtiden i hjemlandet dersom du reiser tilbake?
  • Hva ønsker du å gjøre på fritiden?
  • Er det noe du ønsker/trenger hjelp til for å kunne begynne på/fortsette med en aktivitet? Er det noen aktivitet du ønsker å prøve/gjøre mer av?
  • Er det noe du er spesielt interessert i å lære om hvordan det er i Norge?
2. Familie og oppvekst

Fokus for familie og oppvekst

Fokuser på barnets tidligere opplevelser og relasjoner som er viktig for barnet, og hvordan kan disse kan ivaretas nå. Dersom barnet har familie i Norge er det viktig å kartlegge relasjonen og behovet for kontakt. Spørsmål om flukten bør ikke ha fokus på

reiserute osv, men på barnets opplevelser underveis, og om barnet har opplevd noe som krever spesiell oppfølging.

Forslag til observasjonspunkter

  • Uttrykker barnet sorg/savn etter familie og det som var? Hvordan kommer dette til uttrykk?
  • Har barnet kontakt med familie?  Har barnet besøkt/hatt besøk av familie/andre viktige omsorgspersoner i Norge? Hvordan virker dette for barnet? Hva er omsorgssenterets observasjoner/vurderinger av relasjonene til omsorgspersoner/slekt?
  • Er det observert at barnet har telefonkontakt med noen utenfor omsorgssenteret? Hvem?
  • Er det samsvar mellom det barnet forteller og det barnet viser/gjør?

Forslag til spørsmål

Beskrivelse av familie og oppvekst

  • Hvem er i din familie? Hvor er de?
  • Hvem tok vare på deg da du var liten?
  • Hvem er de viktigste personene for deg?
  • Hvem bestemmer i din familie?
  • Hvordan hadde du det i oppveksten?
  • Hvordan bodde du? Hva likte du å gjøre?
  • Hvor sov du og hvem delte du rom med?
  • Hvordan så huset du bodde i ut? Var det strøm, vann? Hvor stort var det? Hva var det bygget av? Hvor mange rom?
  • Kan du fortelle om viktige opplevelser du har hatt?
  • Hva savner du fra livet ditt før du kom til Norge?
  • Beskriv en helt vanlig dag i hjemlandet ditt. Hvem var du med? Hva gjorde dere?
  • Hvem likte du å være med? Hva likte du å gjøre?
  • Opplevde du krig? Hvis ja, vil du fortelle om det?

 Barnets opplevelse av flukten

  • Hvordan opplevde du reisen til Norge? Følte du deg redd? Trygg? Var det skummelt? Hva var skummelt?
  • Opplevde du noe vanskelig på reisen? Var noen slemme/snille med deg underveis?
  • Hvor lenge var du på reise? Hva reiste du med? Bil, båt, buss, tog osv?
  • Hva spiste du på reisen?
  • Så du noen bli skadet eller dø på reisen?
  • Ble dere stoppet av politiet på reisen? Fingeravtrykk?
  • Hvordan fant du politiet i Norge?
  • Reiste du alene eller sammen med noen du kjenner? Hvem reiste du sammen med? Ble du kjent med noen underveis? Ønsker du kontakt med noen du ble kjent med underveis?
  • Hvem sendte deg til Norge? Hvorfor?

 For å avdekke mistanke om mulig menneskehandel

  • Vi vet at noen barn må arbeide eller gjøre andre ting for voksne som man ikke vil. Er dette en situasjon du har vært i, eller er i? Kjenner du noen som er i en slik situasjon?
  • Er det noen som bestemmer over deg i Norge? Er det noen du er redd for i Norge?
  • Skylder du noen penger etter reisen? Er det noen du står i gjeld til på en eller annen måte?
  • Er det noen du skylder penger, som krever at du gjør arbeid eller tjenester for dem her i Norge?

Beskrivelse av kontakt med familien nå

  • Har du familie i Norge? Hvis ja, har du kontakt med familien i Norge?
  • Har du hatt kontakt med familien under reisen?
  • Vet familien din hvor du er? Har du kontakt med familien din i hjemlandet?
  • Er det noe som hindrer deg i å ha kontakt med familien? Hva?
  • Er det noe familien din forventer at du skal gjøre for dem?
  • Vil du tilbake til familien din/ønsker du at noen i familien din skal komme hit?

 Barnets egne ønsker/behov

  • Ønsker du kontakt med familien din i annet land/Norge? Hvem ønsker du å ha kontakt med?
  • Ønsker du at de voksne her skal hjelpe deg med å opprette kontakt med familien din/annen omsorgsperson?
  • Hvilke ønsker/planer tror du familien din har for deg? Ønsker familien i Norge at du skal bo hos dem? Har familien snakket med deg om dette før du reiste fra hjemlandet? Hva tenker du rundt disse planene?
  • Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, hvem vil da ta vare på deg? Hvem er det mulig for deg å få kontakt med igjen? Hvem ønsker du at skal ta vare på deg hvis du reiser tilbake?
  • Hvis du blir boende i Norge, hva tenker du om kontakt med familien din i hjemlandet?
  • Hvis du får opphold og skal bosettes, hva tenker du og din familie om hvordan du skal bo?
  • Hvis du har familie i Norge, ønsker du å bo hos familien din? Er dette noe du har snakket om med familien din?
3. Skole/utdanning

Fokus for skole/utdanning

Oppmuntre barnet til å fortelle om egne erfaringer med skole samt sine forventninger til å gå på skole i Norge. Dette er viktig for at omsorgssenteret skal kunne vurdere hva barnet trenger av veiledning og informasjon. Skolen trenger også å vite om tidligere skolebakgrunn for å kunne tilpasse skoletilbudet. Barnets motivasjon for skole bør dokumenteres.

Omsorgssenteret gjør sine vurderinger og forslag til oppfølging på bakgrunn av det barnet forteller, tilbakemeldinger fra skolen og på bakgrunn av egne observasjoner.

Forslag til observasjonspunkter 

  • Motivasjon - Gleder barnet seg til å gå på skole? Hva er barnet mest motivert for å lære? Hvordan virker interessen for å lære norsk? Hvordan viser barnet glede ved mestring eller frustrasjon dersom oppgaver/relasjoner i skolehverdagen blir for krevende?
  • Leseferdigheter/skriveferdigheter på morsmål og det latinske alfabet.  Virker barnet vant med å holde en blyant/skrive sammenhengende tekst? Virker barnet fortrolig med å skrive på PC?  
  • Tallkunnskap: Viser barnet i hverdagen at han/hun har begrep om tall? Virker barnet fortrolig med klokka? Ser du at barnet anvender hoderegning i praktiske situasjoner? (f.eks. legger sammen/trekker fra/ganger og deler ved brettspill, ved matlaging, forståelse av lommepenger o.l.)
  • Lekser? Gjør barnet lekser på eget initiativ? Trenger barnet hjelp/påminnelser for å komme i gang? I leksetiden? Alene? Sammen med andre barn/voksne?Leser barnet høyt/øver uttale? Hvilke oppgaver er barnet særlig tilfreds/misfornøyd med?
  • Evne til å tilegne seg kunnskap – hvordan er barnets evne til å konsentrere seg om skolearbeid? Hvordan takler barnet utfordrende oppgaver?
  • Barnets tilstedeværelse på skolen? (alltid på skolen, mye fravær osv?)
  • Behov for praktisk oppfølging av skole (f. eks. hjelp til å stå opp, hjelp til å pakke sekken, frokost, tar med matpakke o.l.)

Forslag til spørsmål

Skole/utdanning/arbeidserfaring før ankomst til Norge

  • Hva er morsmålet ditt? Kan du lese og skrive det? Kan du forstå eller snakke noen andre språk? Kan du lese og skrive på noen andre språk?
  • Har du gått på skole før du kom til Norge? Hvor mange år gikk du på skolen? Husker du hvor gammel du var da du begynte på skolen? Hva slags skole var det?
  • Kan du fortelle om en vanlig skoledag? (Hvor gikk du på skole? Langt unna? Gikk du til fots/kjørte buss? Fikk dere mat på skolen? Hvor mange barn var dere i klasserommet? Gutter/ jenter? Hvor lenge var du på skolen? Hvor mange dager i uka? Når startet skolen om morgenen? Hva skjedde dersom noen kom for seint?)
  • Hvilke fag hadde du på skolen (naturfag, matematikk, religion, engelsk, morsmål, kroppsøving, samfunnskunnskap, andre ting?)
  • Hva likte du best av det du lærte på skolen? Hva synes du selv du var flink til på skolen? Hva syntes du var vanskelig? 
  • Har du jobbet noe før du kom til Norge? Hva jobbet du med? Hvordan likte du det du jobbet med? Er det noe du har lyst til å fortsette å jobbe med?

 Barnets egne beskrivelser/ønsker/behov (barnets stemme):

  • Hva syns du om skolen her i Norge?
  • Er det noe du syns du er ekstra flink til – på skolen eller på omsorgssenteret? Hva føler du at du mestrer godt?
  • Hva liker du best og hva syns du er vanskelig på skolen? I timene/ i friminuttene / skoleveien? Hvordan synes du det er at det er både jenter og gutter i klassen?
  • Hvordan synes du gymtimene er? Garderobesituasjonen?
  • Forstår du klassereglene dere har i klassen? Er det noen klasseregler du syns er ekstra fine/vanskelige?
  • Forstår du hva lærerne forventer at du skal gjøre i timene/ lekser?
  • Syns du at du får nok hjelp til lekser på omsorgssenteret? Har du ev. forslag til hvordan vi kan hjelpe deg bedre med leksene?
  • Hvilken utdanning kan du tenke deg? Hva ønsker du å jobbe med når du blir voksen? Hva tror du må til for at du skal kunne få en slik jobb?
  • Er det noe du gjerne vil ha hjelp til å lære eller mestre?
  • Er det noe du ønsker at skolen eller de voksne på omsorgssenteret skal hjelpe deg med?
  • Hva tenker du om å gå på skole i Norge framover? Hva forventer du og hva ønsker du?
  • Har du noen venner på skolen? Har du noen å spise matpakken sammen med? Være sammen med i friminuttene? Hvordan trives du på skolen?

 Tilbakemeldinger fra skolen

  • Hvordan er barnets faglige progresjon?
  • Hvordan er barnets faglige nivå/prestasjoner?
  • Hvordan fungerer barnet sosialt?
  • Har barnet mye fravær på skolen? (spesielt viktig dersom fraværet betraktes som ugyldig)
4. Fysisk helse

Fokus for fysisk helse

Helhetlig tilnærming til barnets helse, inkludert evt. sykdommer, aktvitetsnivå, fysisk fungering, ernæring, allergier, spesielle utfordringer osv.

Behov for spesiell oppfølging av fysisk helse

Forslag til observasjonspunkter

  • Allmenntilstand
  • Fysisk aktivitet
  • Motorikk
  • hygiene
  • Ernæring: matlyst? Utenom måltider? Er det noe som tilsier at barnet trenger veiledning/oppfølging for å dekke sitt behov for ernæring?

Forslag til spørsmål

Beskrivelse av barnets fysiske helse i oppveksten

  • Hvordan var helsen din i oppveksten?
  • Har du hatt noen spesielle helseplager? Hvis ja, kan du si noe om dette?
  • Har du vært på sykehus noen gang? Hatt noen operasjoner?
  • Er du omskåret(jenter)?
  • Fikk du nok mat? Hva spiste du oftest til frokost, lunsj og middag? Hva slags mat liker du best?
  • Pusser du tenner daglig? Gjorde du det i hjemlandet ditt? Evt. hvordan? Har du noen gang vært hos tannlegen?
  • Hvordan var ditt syn? Hørsel?

Fysisk helse nå

  • Hvordan synes du helsen din er i dag? Har du noen helseplager? (vondt noe sted osv.)
  • Er det noe som trenger oppfølging etter undersøkelse hos lege?
  • Har du matlyst? Noe du savner i kostholdet?

Barnets egne ønsker/behov

  • Er det noe du trenger hjelp til for å få bedre helse?
  • Er det noe du trenger hjelp til, men ikke vil snakke med meg om? Evt. hvem vil du snakke med dette om? En ansatt av samme kjønn, lege, helsesøster?
  • Allergier/andre spesielle hensyn med tanke på mat?
5. Psykisk helse

Fokus for psykisk helse

Hovedfokuset er å få et bilde av hvordan barnet har det akkurat nå. Fokus er ikke på detaljer i barnets historie eller på mulige traumatiske opplevelser, men på hvordan dette preger barnet i hverdagen. Hvilke følelser går barnet med, hvilke tanker gjør barnet seg rundt det som har vært, og det som kommer.

Det er også viktig å kartlegge hvilke tradisjoner/strategier barnet har for å tåle ubehag, og behov for hjelp til å utvikle mestringsstrategier.

For mange barn er det å skulle snakke om sitt indre veldig fremmed. Derfor handler dette avsnittet i mindre grad om å stille spørsmål, og mer om å observere

Forslag til observasjonspunkter

  • Sinnsstemning: Virker barnet trist, glad, sint, frustrert, tilbaketrukket, frempå osv. Forandrer sinnsstemningen seg ofte, fort, uten ytre utløsere som er synlige for oss, eller virker sinnsstemningen mer stabil?
  • Når barnet blir lei seg, gir det uttrykk for det da? Hvordan?
  • Når barnet blir sint, frustrert, hvordan merker man det?
  • Evne til selvregulering/strategier for selvregulering: Når man ser at barnet er i en følelsesmessig utfordrende situasjon, hva gjør barnet da? Kommer barnet ofte/raskt ut av toleransevinduet? Hvor lang tid tar det før barnet kommer inn i toleransevinduet igjen?
  • Hvem søker barnet til i vanskelige situasjoner? Isolerer det seg?
  • Hvordan sover barnet? Mareritt? Uro på natten?
  • Er barnet motorisk urolig/rolig? I hvilke situasjoner forandrer dette seg?
  • Relasjonelle erfaringer: Hvem søker barnet til? Blant de voksne? Blant barna?
  • Virker barnet tillitsfullt, eller virker det mer tilbakeholden/skeptisk e.l.?
  • Hvordan oppfører barnet seg dersom det kommer i en konflikt på omsorgssenteret? Med de voksne? Med andre barn? 
  • Tar barnet selv initiativ til samtaler? Tar det initiativ til kontakt ellers? Voksne? Barn? 

Forslag til spørsmål

Beskrivelse av barnets psykiske helse i oppveksten

  • Når du ble lei deg/redd/sint, hva gjorde du for å få det bedre? Hva hjalp deg med å komme i bedre humør? Kunne du prate med noen om du ble lei deg eller redd? Hvem pratet du med?
  • Hvem er mest viktig for deg av de som du reiste fra? Hvem tenker du mest på?
  • Hvem sov du sammen med? Sov du godt? Hadde du mye mareritt?
  • Hva skjedde hvis du gjorde noe du ikke skulle? Kan du gi et eksempel? Hva tenker du om det som skjedde?
  • Hva gjorde deg glad? Hva syntes du var gøy?
  • Hva gjorde deg redd/sint/lei deg?

Psykisk helse nå

  • Er det noe du tenker mye på i dag? Er det noe som er vanskelig å tenke på?
  • Sover du godt om natten? Hvordan er det å sove på rom alene?
  • Er du ofte glad? Sint? Lei deg? Sur?
  • Hvis du blir glad, sint eller lei deg, hva gjør du da? Har du noen å snakke med om ting du tenker på? Er det ting fra da du var barn du tenker spesielt mye på? Noe som er vanskelig?
  • Var det noe som skjedde på reisen som var vanskelig? Er det noe du tenker mye på?
  • Er du bekymret over asylsøknaden/fingeravtrykk osv.?
  • Hvordan du på omsorgssenteret? Føler du deg trygg?

 Barnets egne ønsker/behov

  • Hva hjelper deg hvis du er sint/redd/lei deg nå?
  • Tenker du at det kan hjelpe å snakke om ting som var/er vanskelig? Trenger du å snakke med noen om vanskelige ting?
  • Hvordan vil du at de voksne skal være mot deg når du er trist, sur, sint, glad? La deg være i fred eller være hos deg e.l.?
  • Tenk på hva som gjorde deg glad i hjemlandet, er det noe av det vi kan gjøre her?
6. Sosial fungering og sosialt nettverk

Fokus sosial fungering og sosialt nettverk

Det skal kartlegges hvilke sosiale ferdigheter og nettverk barnet har. Hvilke relasjoner har barnet fra før, har utviklet seg nå, som er viktige for barnet og som vi derfor burde jobbe for å opprettholde eller utvikle? Hva trenger barnet av oppfølging for å fungere sosialt? Igjen er dette et punkt hvor observasjon er minst like viktig som spørsmål vi kan stille i KOPP-samtale.

Forslag til observasjonspunkter

  • Hvem er barnet sammen med?
  • Tar barnet selv initiativ til å være sammen med andre barn/voksne?
  • Har barnet fått venner på omsorgssenteret/skolen/fritidsaktiviteter?
  • Trenger barnet hjelp til å bli kjent med de andre på omsorgssenteret?
  • Evne til å se og lytte, gjøre seg forstått
  • Evne til å omgås andre (jevnaldrende og voksne)
  • Evne til å tilpasse seg andre (jevnaldrende og voksne)
  • Evne til å utsette sine behov
  • Evne til å håndtere følelser på en hensiktsmessig og aldersadekvat måte
  • Har barnet aldersadekvate reaksjonsmønstre?
  • Hvordan håndterer barnet utfordringer?
  • Ser det ut til at barnet har erfaring med eller mangler erfaring med å takle ulike situasjoner?
  • Hvilke sosiale konstellasjoner trives barnet best i? (grupper, 1-1 osv.)
  • Hvilke settinger fungerer barnet bra/mindre bra i, hvordan navigerer barnet i den nye situasjonen med mange ukjente mennesker?

Forslag til spørsmål

Sosial fungering og sosialt nettverk i hjemlandet

  • For deg, hva vil det si å være en venn? Hvordan er du mot vennene dine? Hvordan vil du at en venn skal være?
  • Hadde du venner? Noen du lekte med, gjorde ting med? Hva gjorde dere?
  • Likte du best å være sammen med andre barn? Voksne? Dyr?

Sosial fungering og sosialt nettverk nå

  • Hvordan oppsøker du personer du vil bli venner med?
  • Hva gjør du når du er sammen med venner?
  • Hva gjør du når det oppstår en konflikt/krangel med andre? Trives du med å være sammen med andre barn på din egen alder? Trives du sammen med voksne?
  • Har du blitt kjent med/fått venner på omsorgssenteret/skolen?
  • Har du blitt kjent med noen fra samme land som deg? Andre land? Hvordan er det for deg?
  • Hvordan synes du det er å bo sammen med mange andre?
  • Er det noe du synes er vanskelig nå? Evt. hva er vanskelig?

Barnets egne ønsker/behov

  • Er det noe du ønsker å trene på ifht å bo sammen med andre?
  • Er det venner i hjemland, annet land eller i Norge som du ønsker å komme i kontakt med?
  • Hvordan kan de voksne hjelpe deg med å bli kjent med noen?
  • Hvordan kan de voksne hjelpe deg med det du syns er vanskelig?
7. Praktiske ferdigheter

Fokus for praktiske ferdigheter

Barnas tilpasningsevne, ressurser og behov for oppfølging av praktiske ferdigheter

Forslag til observasjonspunkter

  • Hvilke praktiske oppgaver utfører barnet? F. eks. matlaging, husarbeid, personlig hygiene, behandle penger? Hva liker/misliker barnet å gjøre?
  • Hvordan lærer/utfører barnet nye oppgaver/ferdigheter?
  • Hvordan tilpasser barnet seg sin nye tilværelse? Døgnrytmen på senteret? Rutiner?
  • Har barna orden på sine egne ting? Tar vare på sine egne ting? Andres?
  • Selvstendighet

Forslag til spørsmål

Praktiske oppgaver og ferdigheter før ankomst til Norge

  • Hvilke oppgaver/ansvar hadde du hjemme? f. eks. matlaging, husarbeid, personlig hygiene, penger?
  • Hvilke oppgaver likte du best?
  • Hva synes du at du var flink til? Hva synes du var vanskelig?
  • Passet du søsknene dine? Dyr?

Praktiske oppgaver og ferdigheter nå

  • Syns du det er lett eller vanskelig å følge rutinene på senteret?
  • Kan du lage mat? Reise med buss? Behandle penger? Vaske klær? Vaske opp? Holde det ryddig? Stå opp selv om morgenen.
  • Føler du deg trygg på å bruke lokalsamfunnet? Hva trenger du å lære mer om?
  • Barnets egne ønsker/behov
  • Er det noe du er flink til/liker godt som du ønsker å gjøre mer av og evt. lære det fra deg til oss/andre?
  • Trenger du hjelp med å få bedre rutiner i hverdagen? F.eks. stå opp om morgenen?
  • Er det andre ting du ønsker råd, informasjon om eller opplæring i for å være mer selvstendig i hverdagen din?
  • Hva har du lyst til å lære som kan hjelpe deg uansett utfallet av asylsøknaden? Hvis du får opphold i Norge og skal bosettes i en kommune er det noe du ønsker informasjon om.? Har du tanker om det å flytte.? Hvordan ser du for deg hverdagen?
  • Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, hvilke utfordringer/vanskeligheter tror du vil oppstå? Hvordan tror du at du vil klare deg? Er det noe du kan lære her som vil kunne hjelpe deg ved en eventuell retur?
  • Er det noe du gjerne vil ha hjelp til å lære/mestre? F. eks. bli kjent med noen i lokalsamfunnet, lære å lage mat, vaske klær osv?

Del B: kartlegging, forslag til mål og oppfølging

Del B er bygd opp rundt barnets fortid, nåtid og fremtid og rundt sentrale områder for barnets utvikling. Hvert område er inndelt i barnets beskrivelser av fortid, barnets ønsker/behov nå (barnets stemme), omsorgssenterets observasjoner, vurderinger og forslag til oppfølging. På områdene skole/utdanning og psykisk helse er det i tillegg lagt opp til at vurderinger fra psykolog og skole kan skrives rett inn.

Kartleggingen skal vise at det er en sammenheng mellom det barnet sier rundt egne behov, det omsorgssenteret observerer og vurderer rundt barnets behov, og hvordan omsorgssenteret jobber for å følge opp det som kommer frem (forslag til oppfølging).

Der det ikke enda foreligger nok informasjon kan det fremkomme et forslag til oppfølging om hvordan dette skal jobbes videre med.

Få med datoer nye innlegg slik at det blir mulig å følge barnets utvikling og oppfølging over tid. Det er ikke nødvendig å ta med enkelthendelser av liten betydning. Er det gjentakende hendelser som er med på å gi et helhetsbilde av barnet er det viktig at det kommer frem. Der det skjer endringer hos barnet eller omsorgssenteret endrer måten det jobbes på rundt et barn skal dette dokumenteres slik at barnets utvikling og hvordan omsorgssenteret har jobbet kommer frem.

Under følger en beskrivelse av hva som bør være fokus for hvert område i KOPP, samt forslag til observasjonspunkter og mulige spørsmål i samtale med barna rundt de forskjellige områdene. Utfra det barnet sier og omsorgssenterets observasjoner skal omsorgssenteret gjøre sine vurderinger og komme med forslag til oppfølging.

1. Identitet, kultur, religion og interesser

Fokus for identitet, kultur, religion og interesser

Her er det barnet som selv skal definere hva som er viktig for han/henne. Følg barnets initiativ og tenk helhetlig, ikke fokuser på kun et område, for eksempel religion. Det bør vurderes hva slags støtte barnet trenger for å kunne ivareta sin identitet, kultur, religion og sine interesser.

Forslag til observasjonspunkter

  • Hva liker barnet å gjøre på omsorgssenteret? Hva engasjerer barnet/gjør barnet glad?
  • Hva bringer barnet med seg fra sin kultur inn på omsorgssenteret?
  • Praktiserer barnet sin religion på omsorgssenteret? Evt. hvordan?
  • Hvordan forholder barnet seg til personer med annen etnisitet, religion, kjønn osv?
  • Får barnet praktisere morsmålet i hverdagen?
  • Er det noe barnet viser spesiell interesse for å lære om kultur/ religion?
  • Viser barnet sin identitet på en måte som kan beskrives?

Forslag til spørsmål

Barnets beskrivelse av sin kultur, religiøse praksis og interesser før ankomst til Norge

  • Tilhører du en gruppe/klan (etnisk gruppe)? Er denne viktig for deg? Evt. hvordan? Pleide du å praktisere religion i hjemlandet? Hvordan? Har du for eksempel fastet i hjemlandet? Hvordan/hvor mye? Hvor ofte pleide du å gå i kirke/moske? Bønn? Hvordan var det evt. Tilrettelagt for dette hjemme? Under reisen? Hvem gikk du sammen med? Er du vant med å lese i koranen/bibelen? Er religion viktig for deg?
  • Hva pleide/likte du å spise?  Skikker? musikk? Klær?
  • Hva gjorde du når du ikke gikk på skolen eller jobbet? Hva likte du spesielt godt? Liker du musikk, sport, håndverk e.l?
  • Kan du sykle? Svømme?

 Beskrivelse av kultur, religiøs praksis og interesser nå

  • Er din etniske gruppe, religion, skikker o.l. viktig for deg nå?
  • Kjenner du noen i Norge/på omsorgssenteret fra din etniske gruppe eller med ditt morsmål?  Er dette viktig for deg?
  • Hvordan er det for deg å være på et omsorgssenter sammen med barn og voksne med forskjellig bakgrunner? Noe du syns er spesielt fint eller vanskelig?
  • Hvilke aktiviteter syns du du er flink i?
  • Praktiserer du religionen din på omsorgssenteret?
  • Hva liker du å gjøre?

 Barnets egne ønsker/behov:

  • Er det andre ting du pleide å gjøre i hjemlandet som du savner og ønsker å gjøre her i Norge? Hvordan kan vi hjelpe deg med dette?
  • Ønsker du å bli kjent med noen fra din etniske gruppe/noen som snakker språket ditt i Norge?
  • Ønsker du informasjon om/fra hjemlandet ditt? Evt. hva slags informasjon? Ønsker du hjelp fra voksne med dette?
  • Hva tenker du om at du kanskje må dra tilbake til hjemlandet/familien din? Er dette noe du ønsker? Har du noen planer eller ønsker for fremtiden i hjemlandet dersom du reiser tilbake?
  • Hva ønsker du å gjøre på fritiden?
  • Er det noe du ønsker/trenger hjelp til for å kunne begynne på/fortsette med en aktivitet? Er det noen aktivitet du ønsker å prøve/gjøre mer av?
  • Er det noe du er spesielt interessert i å lære om hvordan det er i Norge?
2. Familie og oppvekst

Fokus for familie og oppvekst

Fokuser på barnets tidligere opplevelser og relasjoner som er viktig for barnet, og hvordan kan disse kan ivaretas nå. Dersom barnet har familie i Norge er det viktig å kartlegge relasjonen og behovet for kontakt. Spørsmål om flukten bør ikke ha fokus på

reiserute osv, men på barnets opplevelser underveis, og om barnet har opplevd noe som krever spesiell oppfølging.

Forslag til observasjonspunkter

  • Uttrykker barnet sorg/savn etter familie og det som var? Hvordan kommer dette til uttrykk?
  • Har barnet kontakt med familie?  Har barnet besøkt/hatt besøk av familie/andre viktige omsorgspersoner i Norge? Hvordan virker dette for barnet? Hva er omsorgssenterets observasjoner/vurderinger av relasjonene til omsorgspersoner/slekt?
  • Er det observert at barnet har telefonkontakt med noen utenfor omsorgssenteret? Hvem?
  • Er det samsvar mellom det barnet forteller og det barnet viser/gjør?

Forslag til spørsmål

Beskrivelse av familie og oppvekst

  • Hvem er i din familie? Hvor er de?
  • Hvem tok vare på deg da du var liten?
  • Hvem er de viktigste personene for deg?
  • Hvem bestemmer i din familie?
  • Hvordan hadde du det i oppveksten?
  • Hvordan bodde du? Hva likte du å gjøre?
  • Hvor sov du og hvem delte du rom med?
  • Hvordan så huset du bodde i ut? Var det strøm, vann? Hvor stort var det? Hva var det bygget av? Hvor mange rom?
  • Kan du fortelle om viktige opplevelser du har hatt?
  • Hva savner du fra livet ditt før du kom til Norge?
  • Beskriv en helt vanlig dag i hjemlandet ditt. Hvem var du med? Hva gjorde dere?
  • Hvem likte du å være med? Hva likte du å gjøre?
  • Opplevde du krig? Hvis ja, vil du fortelle om det?

 Barnets opplevelse av flukten

  • Hvordan opplevde du reisen til Norge? Følte du deg redd? Trygg? Var det skummelt? Hva var skummelt?
  • Opplevde du noe vanskelig på reisen? Var noen slemme/snille med deg underveis?
  • Hvor lenge var du på reise? Hva reiste du med? Bil, båt, buss, tog osv?
  • Hva spiste du på reisen?
  • Så du noen bli skadet eller dø på reisen?
  • Ble dere stoppet av politiet på reisen? Fingeravtrykk?
  • Hvordan fant du politiet i Norge?
  • Reiste du alene eller sammen med noen du kjenner? Hvem reiste du sammen med? Ble du kjent med noen underveis? Ønsker du kontakt med noen du ble kjent med underveis?
  • Hvem sendte deg til Norge? Hvorfor?

 For å avdekke mistanke om mulig menneskehandel

  • Vi vet at noen barn må arbeide eller gjøre andre ting for voksne som man ikke vil. Er dette en situasjon du har vært i, eller er i? Kjenner du noen som er i en slik situasjon?
  • Er det noen som bestemmer over deg i Norge? Er det noen du er redd for i Norge?
  • Skylder du noen penger etter reisen? Er det noen du står i gjeld til på en eller annen måte?
  • Er det noen du skylder penger, som krever at du gjør arbeid eller tjenester for dem her i Norge?

Beskrivelse av kontakt med familien nå

  • Har du familie i Norge? Hvis ja, har du kontakt med familien i Norge?
  • Har du hatt kontakt med familien under reisen?
  • Vet familien din hvor du er? Har du kontakt med familien din i hjemlandet?
  • Er det noe som hindrer deg i å ha kontakt med familien? Hva?
  • Er det noe familien din forventer at du skal gjøre for dem?
  • Vil du tilbake til familien din/ønsker du at noen i familien din skal komme hit?

 Barnets egne ønsker/behov

  • Ønsker du kontakt med familien din i annet land/Norge? Hvem ønsker du å ha kontakt med?
  • Ønsker du at de voksne her skal hjelpe deg med å opprette kontakt med familien din/annen omsorgsperson?
  • Hvilke ønsker/planer tror du familien din har for deg? Ønsker familien i Norge at du skal bo hos dem? Har familien snakket med deg om dette før du reiste fra hjemlandet? Hva tenker du rundt disse planene?
  • Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, hvem vil da ta vare på deg? Hvem er det mulig for deg å få kontakt med igjen? Hvem ønsker du at skal ta vare på deg hvis du reiser tilbake?
  • Hvis du blir boende i Norge, hva tenker du om kontakt med familien din i hjemlandet?
  • Hvis du får opphold og skal bosettes, hva tenker du og din familie om hvordan du skal bo?
  • Hvis du har familie i Norge, ønsker du å bo hos familien din? Er dette noe du har snakket om med familien din?
3. Skole/utdanning

Fokus for skole/utdanning

Oppmuntre barnet til å fortelle om egne erfaringer med skole samt sine forventninger til å gå på skole i Norge. Dette er viktig for at omsorgssenteret skal kunne vurdere hva barnet trenger av veiledning og informasjon. Skolen trenger også å vite om tidligere skolebakgrunn for å kunne tilpasse skoletilbudet. Barnets motivasjon for skole bør dokumenteres.

Omsorgssenteret gjør sine vurderinger og forslag til oppfølging på bakgrunn av det barnet forteller, tilbakemeldinger fra skolen og på bakgrunn av egne observasjoner.

Forslag til observasjonspunkter 

  • Motivasjon - Gleder barnet seg til å gå på skole? Hva er barnet mest motivert for å lære? Hvordan virker interessen for å lære norsk? Hvordan viser barnet glede ved mestring eller frustrasjon dersom oppgaver/relasjoner i skolehverdagen blir for krevende?
  • Leseferdigheter/skriveferdigheter på morsmål og det latinske alfabet.  Virker barnet vant med å holde en blyant/skrive sammenhengende tekst? Virker barnet fortrolig med å skrive på PC?  
  • Tallkunnskap: Viser barnet i hverdagen at han/hun har begrep om tall? Virker barnet fortrolig med klokka? Ser du at barnet anvender hoderegning i praktiske situasjoner? (f.eks. legger sammen/trekker fra/ganger og deler ved brettspill, ved matlaging, forståelse av lommepenger o.l.)
  • Lekser? Gjør barnet lekser på eget initiativ? Trenger barnet hjelp/påminnelser for å komme i gang? I leksetiden? Alene? Sammen med andre barn/voksne?Leser barnet høyt/øver uttale? Hvilke oppgaver er barnet særlig tilfreds/misfornøyd med?
  • Evne til å tilegne seg kunnskap – hvordan er barnets evne til å konsentrere seg om skolearbeid? Hvordan takler barnet utfordrende oppgaver?
  • Barnets tilstedeværelse på skolen? (alltid på skolen, mye fravær osv?)
  • Behov for praktisk oppfølging av skole (f. eks. hjelp til å stå opp, hjelp til å pakke sekken, frokost, tar med matpakke o.l.)

Forslag til spørsmål

Skole/utdanning/arbeidserfaring før ankomst til Norge

  • Hva er morsmålet ditt? Kan du lese og skrive det? Kan du forstå eller snakke noen andre språk? Kan du lese og skrive på noen andre språk?
  • Har du gått på skole før du kom til Norge? Hvor mange år gikk du på skolen? Husker du hvor gammel du var da du begynte på skolen? Hva slags skole var det?
  • Kan du fortelle om en vanlig skoledag? (Hvor gikk du på skole? Langt unna? Gikk du til fots/kjørte buss? Fikk dere mat på skolen? Hvor mange barn var dere i klasserommet? Gutter/ jenter? Hvor lenge var du på skolen? Hvor mange dager i uka? Når startet skolen om morgenen? Hva skjedde dersom noen kom for seint?)
  • Hvilke fag hadde du på skolen (naturfag, matematikk, religion, engelsk, morsmål, kroppsøving, samfunnskunnskap, andre ting?)
  • Hva likte du best av det du lærte på skolen? Hva synes du selv du var flink til på skolen? Hva syntes du var vanskelig? 
  • Har du jobbet noe før du kom til Norge? Hva jobbet du med? Hvordan likte du det du jobbet med? Er det noe du har lyst til å fortsette å jobbe med?

 Barnets egne beskrivelser/ønsker/behov (barnets stemme):

  • Hva syns du om skolen her i Norge?
  • Er det noe du syns du er ekstra flink til – på skolen eller på omsorgssenteret? Hva føler du at du mestrer godt?
  • Hva liker du best og hva syns du er vanskelig på skolen? I timene/ i friminuttene / skoleveien? Hvordan synes du det er at det er både jenter og gutter i klassen?
  • Hvordan synes du gymtimene er? Garderobesituasjonen?
  • Forstår du klassereglene dere har i klassen? Er det noen klasseregler du syns er ekstra fine/vanskelige?
  • Forstår du hva lærerne forventer at du skal gjøre i timene/ lekser?
  • Syns du at du får nok hjelp til lekser på omsorgssenteret? Har du ev. forslag til hvordan vi kan hjelpe deg bedre med leksene?
  • Hvilken utdanning kan du tenke deg? Hva ønsker du å jobbe med når du blir voksen? Hva tror du må til for at du skal kunne få en slik jobb?
  • Er det noe du gjerne vil ha hjelp til å lære eller mestre?
  • Er det noe du ønsker at skolen eller de voksne på omsorgssenteret skal hjelpe deg med?
  • Hva tenker du om å gå på skole i Norge framover? Hva forventer du og hva ønsker du?
  • Har du noen venner på skolen? Har du noen å spise matpakken sammen med? Være sammen med i friminuttene? Hvordan trives du på skolen?

 Tilbakemeldinger fra skolen

  • Hvordan er barnets faglige progresjon?
  • Hvordan er barnets faglige nivå/prestasjoner?
  • Hvordan fungerer barnet sosialt?
  • Har barnet mye fravær på skolen? (spesielt viktig dersom fraværet betraktes som ugyldig)
4. Fysisk helse

Fokus for fysisk helse

Helhetlig tilnærming til barnets helse, inkludert evt. sykdommer, aktvitetsnivå, fysisk fungering, ernæring, allergier, spesielle utfordringer osv.

Behov for spesiell oppfølging av fysisk helse

Forslag til observasjonspunkter

  • Allmenntilstand
  • Fysisk aktivitet
  • Motorikk
  • hygiene
  • Ernæring: matlyst? Utenom måltider? Er det noe som tilsier at barnet trenger veiledning/oppfølging for å dekke sitt behov for ernæring?

Forslag til spørsmål

Beskrivelse av barnets fysiske helse i oppveksten

  • Hvordan var helsen din i oppveksten?
  • Har du hatt noen spesielle helseplager? Hvis ja, kan du si noe om dette?
  • Har du vært på sykehus noen gang? Hatt noen operasjoner?
  • Er du omskåret(jenter)?
  • Fikk du nok mat? Hva spiste du oftest til frokost, lunsj og middag? Hva slags mat liker du best?
  • Pusser du tenner daglig? Gjorde du det i hjemlandet ditt? Evt. hvordan? Har du noen gang vært hos tannlegen?
  • Hvordan var ditt syn? Hørsel?

Fysisk helse nå

  • Hvordan synes du helsen din er i dag? Har du noen helseplager? (vondt noe sted osv.)
  • Er det noe som trenger oppfølging etter undersøkelse hos lege?
  • Har du matlyst? Noe du savner i kostholdet?

Barnets egne ønsker/behov

  • Er det noe du trenger hjelp til for å få bedre helse?
  • Er det noe du trenger hjelp til, men ikke vil snakke med meg om? Evt. hvem vil du snakke med dette om? En ansatt av samme kjønn, lege, helsesøster?
  • Allergier/andre spesielle hensyn med tanke på mat?
5. Psykisk helse

Fokus for psykisk helse

Hovedfokuset er å få et bilde av hvordan barnet har det akkurat nå. Fokus er ikke på detaljer i barnets historie eller på mulige traumatiske opplevelser, men på hvordan dette preger barnet i hverdagen. Hvilke følelser går barnet med, hvilke tanker gjør barnet seg rundt det som har vært, og det som kommer.

Det er også viktig å kartlegge hvilke tradisjoner/strategier barnet har for å tåle ubehag, og behov for hjelp til å utvikle mestringsstrategier.

For mange barn er det å skulle snakke om sitt indre veldig fremmed. Derfor handler dette avsnittet i mindre grad om å stille spørsmål, og mer om å observere

Forslag til observasjonspunkter

  • Sinnsstemning: Virker barnet trist, glad, sint, frustrert, tilbaketrukket, frempå osv. Forandrer sinnsstemningen seg ofte, fort, uten ytre utløsere som er synlige for oss, eller virker sinnsstemningen mer stabil?
  • Når barnet blir lei seg, gir det uttrykk for det da? Hvordan?
  • Når barnet blir sint, frustrert, hvordan merker man det?
  • Evne til selvregulering/strategier for selvregulering: Når man ser at barnet er i en følelsesmessig utfordrende situasjon, hva gjør barnet da? Kommer barnet ofte/raskt ut av toleransevinduet? Hvor lang tid tar det før barnet kommer inn i toleransevinduet igjen?
  • Hvem søker barnet til i vanskelige situasjoner? Isolerer det seg?
  • Hvordan sover barnet? Mareritt? Uro på natten?
  • Er barnet motorisk urolig/rolig? I hvilke situasjoner forandrer dette seg?
  • Relasjonelle erfaringer: Hvem søker barnet til? Blant de voksne? Blant barna?
  • Virker barnet tillitsfullt, eller virker det mer tilbakeholden/skeptisk e.l.?
  • Hvordan oppfører barnet seg dersom det kommer i en konflikt på omsorgssenteret? Med de voksne? Med andre barn? 
  • Tar barnet selv initiativ til samtaler? Tar det initiativ til kontakt ellers? Voksne? Barn? 

Forslag til spørsmål

Beskrivelse av barnets psykiske helse i oppveksten

  • Når du ble lei deg/redd/sint, hva gjorde du for å få det bedre? Hva hjalp deg med å komme i bedre humør? Kunne du prate med noen om du ble lei deg eller redd? Hvem pratet du med?
  • Hvem er mest viktig for deg av de som du reiste fra? Hvem tenker du mest på?
  • Hvem sov du sammen med? Sov du godt? Hadde du mye mareritt?
  • Hva skjedde hvis du gjorde noe du ikke skulle? Kan du gi et eksempel? Hva tenker du om det som skjedde?
  • Hva gjorde deg glad? Hva syntes du var gøy?
  • Hva gjorde deg redd/sint/lei deg?

Psykisk helse nå

  • Er det noe du tenker mye på i dag? Er det noe som er vanskelig å tenke på?
  • Sover du godt om natten? Hvordan er det å sove på rom alene?
  • Er du ofte glad? Sint? Lei deg? Sur?
  • Hvis du blir glad, sint eller lei deg, hva gjør du da? Har du noen å snakke med om ting du tenker på? Er det ting fra da du var barn du tenker spesielt mye på? Noe som er vanskelig?
  • Var det noe som skjedde på reisen som var vanskelig? Er det noe du tenker mye på?
  • Er du bekymret over asylsøknaden/fingeravtrykk osv.?
  • Hvordan du på omsorgssenteret? Føler du deg trygg?

 Barnets egne ønsker/behov

  • Hva hjelper deg hvis du er sint/redd/lei deg nå?
  • Tenker du at det kan hjelpe å snakke om ting som var/er vanskelig? Trenger du å snakke med noen om vanskelige ting?
  • Hvordan vil du at de voksne skal være mot deg når du er trist, sur, sint, glad? La deg være i fred eller være hos deg e.l.?
  • Tenk på hva som gjorde deg glad i hjemlandet, er det noe av det vi kan gjøre her?
6. Sosial fungering og sosialt nettverk

Fokus sosial fungering og sosialt nettverk

Det skal kartlegges hvilke sosiale ferdigheter og nettverk barnet har. Hvilke relasjoner har barnet fra før, har utviklet seg nå, som er viktige for barnet og som vi derfor burde jobbe for å opprettholde eller utvikle? Hva trenger barnet av oppfølging for å fungere sosialt? Igjen er dette et punkt hvor observasjon er minst like viktig som spørsmål vi kan stille i KOPP-samtale.

Forslag til observasjonspunkter

  • Hvem er barnet sammen med?
  • Tar barnet selv initiativ til å være sammen med andre barn/voksne?
  • Har barnet fått venner på omsorgssenteret/skolen/fritidsaktiviteter?
  • Trenger barnet hjelp til å bli kjent med de andre på omsorgssenteret?
  • Evne til å se og lytte, gjøre seg forstått
  • Evne til å omgås andre (jevnaldrende og voksne)
  • Evne til å tilpasse seg andre (jevnaldrende og voksne)
  • Evne til å utsette sine behov
  • Evne til å håndtere følelser på en hensiktsmessig og aldersadekvat måte
  • Har barnet aldersadekvate reaksjonsmønstre?
  • Hvordan håndterer barnet utfordringer?
  • Ser det ut til at barnet har erfaring med eller mangler erfaring med å takle ulike situasjoner?
  • Hvilke sosiale konstellasjoner trives barnet best i? (grupper, 1-1 osv.)
  • Hvilke settinger fungerer barnet bra/mindre bra i, hvordan navigerer barnet i den nye situasjonen med mange ukjente mennesker?

Forslag til spørsmål

Sosial fungering og sosialt nettverk i hjemlandet

  • For deg, hva vil det si å være en venn? Hvordan er du mot vennene dine? Hvordan vil du at en venn skal være?
  • Hadde du venner? Noen du lekte med, gjorde ting med? Hva gjorde dere?
  • Likte du best å være sammen med andre barn? Voksne? Dyr?

Sosial fungering og sosialt nettverk nå

  • Hvordan oppsøker du personer du vil bli venner med?
  • Hva gjør du når du er sammen med venner?
  • Hva gjør du når det oppstår en konflikt/krangel med andre? Trives du med å være sammen med andre barn på din egen alder? Trives du sammen med voksne?
  • Har du blitt kjent med/fått venner på omsorgssenteret/skolen?
  • Har du blitt kjent med noen fra samme land som deg? Andre land? Hvordan er det for deg?
  • Hvordan synes du det er å bo sammen med mange andre?
  • Er det noe du synes er vanskelig nå? Evt. hva er vanskelig?

Barnets egne ønsker/behov

  • Er det noe du ønsker å trene på ifht å bo sammen med andre?
  • Er det venner i hjemland, annet land eller i Norge som du ønsker å komme i kontakt med?
  • Hvordan kan de voksne hjelpe deg med å bli kjent med noen?
  • Hvordan kan de voksne hjelpe deg med det du syns er vanskelig?
7. Praktiske ferdigheter

Fokus for praktiske ferdigheter

Barnas tilpasningsevne, ressurser og behov for oppfølging av praktiske ferdigheter

Forslag til observasjonspunkter

  • Hvilke praktiske oppgaver utfører barnet? F. eks. matlaging, husarbeid, personlig hygiene, behandle penger? Hva liker/misliker barnet å gjøre?
  • Hvordan lærer/utfører barnet nye oppgaver/ferdigheter?
  • Hvordan tilpasser barnet seg sin nye tilværelse? Døgnrytmen på senteret? Rutiner?
  • Har barna orden på sine egne ting? Tar vare på sine egne ting? Andres?
  • Selvstendighet

Forslag til spørsmål

Praktiske oppgaver og ferdigheter før ankomst til Norge

  • Hvilke oppgaver/ansvar hadde du hjemme? f. eks. matlaging, husarbeid, personlig hygiene, penger?
  • Hvilke oppgaver likte du best?
  • Hva synes du at du var flink til? Hva synes du var vanskelig?
  • Passet du søsknene dine? Dyr?

Praktiske oppgaver og ferdigheter nå

  • Syns du det er lett eller vanskelig å følge rutinene på senteret?
  • Kan du lage mat? Reise med buss? Behandle penger? Vaske klær? Vaske opp? Holde det ryddig? Stå opp selv om morgenen.
  • Føler du deg trygg på å bruke lokalsamfunnet? Hva trenger du å lære mer om?
  • Barnets egne ønsker/behov
  • Er det noe du er flink til/liker godt som du ønsker å gjøre mer av og evt. lære det fra deg til oss/andre?
  • Trenger du hjelp med å få bedre rutiner i hverdagen? F.eks. stå opp om morgenen?
  • Er det andre ting du ønsker råd, informasjon om eller opplæring i for å være mer selvstendig i hverdagen din?
  • Hva har du lyst til å lære som kan hjelpe deg uansett utfallet av asylsøknaden? Hvis du får opphold i Norge og skal bosettes i en kommune er det noe du ønsker informasjon om.? Har du tanker om det å flytte.? Hvordan ser du for deg hverdagen?
  • Hvis du reiser tilbake til hjemlandet ditt, hvilke utfordringer/vanskeligheter tror du vil oppstå? Hvordan tror du at du vil klare deg? Er det noe du kan lære her som vil kunne hjelpe deg ved en eventuell retur?
  • Er det noe du gjerne vil ha hjelp til å lære/mestre? F. eks. bli kjent med noen i lokalsamfunnet, lære å lage mat, vaske klær osv?

Del C: Bosetting/retur

Husk at hele kartlegging og oppfølgingsplanen er relevant for bosetting. Dersom barnet skal bosettes brukes denne delen kun for å beskrive spesielle behov/hensyn som bør gjøres ved vurdering av bosettingskommune/tiltak. Barnet får også her en mulighet til å si noe om sine behov og ønsker ved bosetting. I dette punktet er det viktig å få fram faktorer som er særlig viktige for bosettingskommunen å vite om. Det må være en klar sammenheng mellom KOPP og det som skrives her.

Dersom barnet har fått avslag brukes denne delen til å beskrive hvordan det jobbes rundt mulig retur, og hvordan tiden på omsorgssenteret kan brukes til å styrke barnets muligheter ved en eventuell retur.

Forslag til relevant informasjon:

Ved avslag
  • Hvordan er det jobbet med området frivillig retur?
  • Barnets egne ønsker/tanker ved retur
  • Har barnet fått nok informasjon om videre prosess?
  • Er det mulig for barnet/omsorgssenteret å kontakte familie for å finne frem til gode løsninger?
  • Beskrivelse av eventuelle spesielle oppfølgingstiltak i denne fasen
  • Hvilke behov har de mindreårige i forhold til bo- og omsorgsløsning, utdanning og yrke ved retur? Hvilke kvalifikasjoner ønsker den mindreårige å tilegne seg for å styrke sine muligheter til å lykkes ved retur? Hvilke utdanningsbehov? Hva bør tilrettelegges i hjemlandet? Hvordan jobber omsorgssenteret for å følge opp disse punktene?
Bosetting
  • Dersom barnet har slekt/nettverk i Norge bør barnets og nettverkets ønsker ved bosetting komme frem. Det skal komme frem om begge parter ønsker å bo sammen/i nærheten av hverandre. Omsorgssenterets vurdering av dette skal også komme frem.
  • Er det noen spesielle områder i KOPP som særlig bør vektlegges/følges opp ved bosetting?
  • Er det konkrete oppfølgingstiltak som har fungert bra/mindre bra for barnet?
  • Tilbud/muligheter som er viktig for barnet å ha i nærmiljøet – for eksempel nærhet til by/natur, fritidsmuligheter, helseoppfølging, spesielle opplæringstilbud, religiøse tilbud, andre med samme språkbakgrunn osv.Hva slags botiltak anbefaler omsorgssenteret for barnet og hvorfor? (omsorgs og hjelpebehov utfra alder, modenhet, egne ønsker osv).
  • Dersom det anbefales bofellesskap – er det spesielle hensyn som bør tas? For eksempel størrelse, andre i barn i tiltaket, kjønn, alder, språk, religion osv.
  • Dersom det anbefales fosterhjem -  er det spesielle hensyn som bør tas? For eksempel kjønn, alder, språk, religion, om fosterhjemmet er norsk/samme etnisk bakgrunn, andre barn, dyr osv.

Del C: Bosetting/retur

Husk at hele kartlegging og oppfølgingsplanen er relevant for bosetting. Dersom barnet skal bosettes brukes denne delen kun for å beskrive spesielle behov/hensyn som bør gjøres ved vurdering av bosettingskommune/tiltak. Barnet får også her en mulighet til å si noe om sine behov og ønsker ved bosetting. I dette punktet er det viktig å få fram faktorer som er særlig viktige for bosettingskommunen å vite om. Det må være en klar sammenheng mellom KOPP og det som skrives her.

Dersom barnet har fått avslag brukes denne delen til å beskrive hvordan det jobbes rundt mulig retur, og hvordan tiden på omsorgssenteret kan brukes til å styrke barnets muligheter ved en eventuell retur.

Forslag til relevant informasjon:

Ved avslag
  • Hvordan er det jobbet med området frivillig retur?
  • Barnets egne ønsker/tanker ved retur
  • Har barnet fått nok informasjon om videre prosess?
  • Er det mulig for barnet/omsorgssenteret å kontakte familie for å finne frem til gode løsninger?
  • Beskrivelse av eventuelle spesielle oppfølgingstiltak i denne fasen
  • Hvilke behov har de mindreårige i forhold til bo- og omsorgsløsning, utdanning og yrke ved retur? Hvilke kvalifikasjoner ønsker den mindreårige å tilegne seg for å styrke sine muligheter til å lykkes ved retur? Hvilke utdanningsbehov? Hva bør tilrettelegges i hjemlandet? Hvordan jobber omsorgssenteret for å følge opp disse punktene?
Bosetting
  • Dersom barnet har slekt/nettverk i Norge bør barnets og nettverkets ønsker ved bosetting komme frem. Det skal komme frem om begge parter ønsker å bo sammen/i nærheten av hverandre. Omsorgssenterets vurdering av dette skal også komme frem.
  • Er det noen spesielle områder i KOPP som særlig bør vektlegges/følges opp ved bosetting?
  • Er det konkrete oppfølgingstiltak som har fungert bra/mindre bra for barnet?
  • Tilbud/muligheter som er viktig for barnet å ha i nærmiljøet – for eksempel nærhet til by/natur, fritidsmuligheter, helseoppfølging, spesielle opplæringstilbud, religiøse tilbud, andre med samme språkbakgrunn osv.Hva slags botiltak anbefaler omsorgssenteret for barnet og hvorfor? (omsorgs og hjelpebehov utfra alder, modenhet, egne ønsker osv).
  • Dersom det anbefales bofellesskap – er det spesielle hensyn som bør tas? For eksempel størrelse, andre i barn i tiltaket, kjønn, alder, språk, religion osv.
  • Dersom det anbefales fosterhjem -  er det spesielle hensyn som bør tas? For eksempel kjønn, alder, språk, religion, om fosterhjemmet er norsk/samme etnisk bakgrunn, andre barn, dyr osv.

Samtykke

Før kartlegging og oppfølgingsplanen sendes videre til aktuelle mottakere, skal den være gjennomgått og signert av barnet og representanten/verge. All dokumentasjon som skal sendes må forelegges barnet når det signerer.  Dersom en rapport skal ettersendes, f.eks. skolerapport, krever dette ny gjennomgang med barnet og nytt samtykke før det sendes.

Vær obs på at det krysses av for de relevante rutene i  samtykkeskjemaet, og kun de som er aktuelle.

Vær sikker på at barnet har forstått hva han/hun samtykker til når han/hun signerer.

Forslag til hvordan forklare samtykke til barnet

Vi passer på deg nå, og vi må gi informasjon videre til de som bestemmer over oss, slik at de kan følge med og passe på at du får det samme tilbudet som alle de andre barna på omsorgssentrene.

Loven i Norge krever at du vet hva vi skriver om deg og at vi sender det videre til de som trenger det. Vi skal ikke sende dokumentet til flere enn de som trenger å lese det.

For at de skal vite at du har fått lese dokumentet, må du skrive ditt navn her. Din representant/verge må også signere før vi sender det inn.

Da samtykker du til at vi sender dette dokumentet til:

Regionskontoret (De følger opp og passer på at du får det samme tilbudet som alle de andre barna på omsorgssentrene).

Bosettingskonsulentene, slik at de kan finne en god kommune til deg

Og til slutt, da du har fått en kommune, sender vi dokumentet til den nye kommunen din, slik at de kan bli bedre kjent med deg før du flytter dit. Da vet de hva du liker/ikke liker, hobbyer, interesser, helseopplysninger og skole.

Samtykke

Før kartlegging og oppfølgingsplanen sendes videre til aktuelle mottakere, skal den være gjennomgått og signert av barnet og representanten/verge. All dokumentasjon som skal sendes må forelegges barnet når det signerer.  Dersom en rapport skal ettersendes, f.eks. skolerapport, krever dette ny gjennomgang med barnet og nytt samtykke før det sendes.

Vær obs på at det krysses av for de relevante rutene i  samtykkeskjemaet, og kun de som er aktuelle.

Vær sikker på at barnet har forstått hva han/hun samtykker til når han/hun signerer.

Forslag til hvordan forklare samtykke til barnet

Vi passer på deg nå, og vi må gi informasjon videre til de som bestemmer over oss, slik at de kan følge med og passe på at du får det samme tilbudet som alle de andre barna på omsorgssentrene.

Loven i Norge krever at du vet hva vi skriver om deg og at vi sender det videre til de som trenger det. Vi skal ikke sende dokumentet til flere enn de som trenger å lese det.

For at de skal vite at du har fått lese dokumentet, må du skrive ditt navn her. Din representant/verge må også signere før vi sender det inn.

Da samtykker du til at vi sender dette dokumentet til:

Regionskontoret (De følger opp og passer på at du får det samme tilbudet som alle de andre barna på omsorgssentrene).

Bosettingskonsulentene, slik at de kan finne en god kommune til deg

Og til slutt, da du har fått en kommune, sender vi dokumentet til den nye kommunen din, slik at de kan bli bedre kjent med deg før du flytter dit. Da vet de hva du liker/ikke liker, hobbyer, interesser, helseopplysninger og skole.