Fra ankomst til avreise

Kronologisk sjekkliste over viktige frister og tiltak som skal overholdes og gjennomføres fra barnet ankommer omsorgssenteret til avreise for å bli bosatt i kommune eller bli returnert til sitt hjemland.

Første døgn etter barnets ankomst

Omsorgssenteret henter barnet hos politiets utlendingsenhet (PU) etter beskjed fra Bufetat, region øst. Dette skjer etter at barnet er registret som enslig mindreårig asylsøker under 15 år hos Politiets Utlendingsenhet (PU). Søsken mellom 15 og 18 år kan også bli plassert i omsorgssenter. Barn under 15 år som kommer sammen med voksne søsken kan bli plassert i mottak for voksne.

  • Omsorgssenteret bestiller tolk for samtale med barnet (se kapittel 4 om bruk av tolk).
  • Omsorgssenteret sender ankomstmelding til aktuelle instanser (se vedlagte mal med liste over instanser).
  • Omsorgssenteret har ansvar for å tilby nyankomne barn klær og annet nødvendig utstyr
Første to døgn etter barnets ankomst

Omsorgssenteret bestiller førstegangsundersøkelse hos lege.

Før skolestart må omsorgssenteret sørge for at barnet også tar tuberkuloseprøve. Det kan være en mulighet å kontakte lokal flyktningehelse for info.

Omsorgssenteret bestiller et midlertidig personnummer (D-nummer).

Barna skal ha D-nr i asylperioden slik at barnet kan få tildelt fastlege og tiltaket betaler kun egenandel hos legen. Søknadsskjema ”Rekvisisjon av D-nummer” finnes på www.skatteetaten.no. Avdelingsleder eller hovedkontakt skriver under på at det fremlegges original legitimasjon (midlertidig identitetskort).

Send følgende dokumenter til Tønsberg NAV

  • utfylt søknadsskjema
  • kopi av barnets Id-kort 
  • følgebrev

Postadresse:

Tønsberg NAV
NAV helsetjenesteforvaltning service senter
Postboks 2022
3103 Tønsberg

Omsorgssenteret gjennomfører første samtale med barnet med tolk.

Samtalen skal blant annet inneholde informasjon om hvorfor barnet er plassert på omsorgssenteret, hva som skal skje i de nærmeste dagene og informasjon om rutiner og regler på omsorgssenteret.

Omsorgssenteret skal gi informasjon om barnets rettigheter og vise filmen «Hva nå?»

Filmen gir informasjon om asylsaksbehandlingen, bosetting, om muligheten for å søke om assistert retur, om konsekvenser av et avslag, og om representanten og advokatens rolle. Omsorgssenteret skal tilrettelegge for samtaler i etterkant. Filmen skal være tilgjengelig og vises flere ganger under oppholdet.

Omsorgssenteret starter arbeidet med Kartleggings- og oppfølgingsplan (KOPP)

KOPP skal oppdateres fortløpende under oppholdet.

Les mer om KOPP og last ned maler

Omsorgssenteret kontakter lokal skole.

Barnet skal få et tilpasset skoletilbud så raskt som mulig.

Innen 3 uker etter ankomst

Møte mellom representanten og barnet

Et møte mellom representanten (representant ved ankomst eller dersom oppnevnt lokal representant av lokal fylkesmann) og barnet skal skje så fort som mulig. Omsorgssenteret bestiller tolk.

UDI oppnevner advokat som tar kontakt med barnet

Ved samtale med advokat skal omsorgssenteret bestille tolk dersom dette ikke gjøres av advokat. Omsorgssenteret skal i forkant av samtalen informere representanten som skal delta i samtalen (se kapittel 2 om asylprosessen).

Barnet er over 15 år

Dersom omsorgssenteret vurderer at barnet er over 15 år skal kontaktperson i Bufetat, region øst kontaktes for bistand. Barnet flyttes eventuelt til et mottak dersom det vurderes som over 15 år. Aldersvurderingen skal også fremkomme i KOPP. Omsorgssenteret skal sørge for at KOPP og samtykke til oversendelse blir sendt til det aktuelle mottaket. Omsorgssenteret skal skrive en begrunnet melding på alder som sendes UDI med kopi til Bufetat.

KOPP sendes til Bufetat

KOPP oversendes Bufetat, region øst med samtykke fra barnets verge (se vedlagte liste over dokumenter som skal sendes inn med postadresse) for oppfølgingsvedtak innen 3 uker etter barnets ankomst.

Kontakt tannlege

Tannlege kontaktes for bestilling av time

Avtale tidspunkt for intervju

UDI tar kontakt med omsorgssenteret, barnet og advokat for å avtale tidspunkt og sted for gjennomføring av asylintervjuet. Se Kapittel 2 om asylprosessen for nærmere informasjon.

 

Gjennom hele oppholdet

Omsorgssenteret skal gjennom hele oppholdet sørge for å gi barnet god omsorg og trygghet og bidra til at de får den oppfølgingen og behandlingen det har behov for jfr § 5A-2.

Bufetat region øst fatter oppfølgingsvedtak innen 6 uker etter barnets ankomst jfr. § 5A-4 (se vedlegg A; Barnevernloven § 5A-4). Vedtaket sendes til barnets representant med kopi til omsorgssenteret.

Plassering hos slekt

Dersom omsorgssenteret vurderer at plassering hos slekt i asylsøkerperioden er til barnets beste skal omsorgssenteret ta kontakt med kontaktperson i Bufetat, region øst. Dette skal også redegjøres for i KOPP.

Kontakt med familie

Omsorgssenteret skal tilrettelegge for og oppmuntre barnet slik at det får opprette/ og kan opprettholde kontakt med familie i hjemlandet, i andre land og i Norge under hele oppholdet ved omsorgssenteret.

Hjemlandsorientering

Hjemlandsorientering skal være en rød tråd i alt arbeid på omsorgssentret, og hverdagen skal bygge bro mellom de land barna kommer fra og Norge. Det bør for eksempel feires høytider som barna synes er viktige, mat og kunst fra hjemlandet bør være en del av hverdagen.

Informasjon om mulighet for retur

Barna skal fra starten og under hele oppholdet informeres om muligheten for retur. De skal på et tidlig tidspunkt informeres om IOM og muligheten til frivillig retur også før det fattes vedtak i saken.

Deltakelse i lokalmiljøet

Omsorgssenteret skal legge til rette for at barnet får delta i lokalmiljøet gjennom ulike aktiviteter og får kontakt med norske barn.

Oppfølgingsvedtak

Oppfølgingsvedtaket skal settes i kraft og tiltakene skal evalueres. Ved vesentlige endringer i barnets behov skal kontaktperson i Bufetat, region øst underrettes for vurdering av om nytt oppfølgingsvedtak skal fattes jfr. § 5A-5.

Midlertidig identitetskort

Ved registrering hos PU får barnet et midlertidig identitetskort. Dette er gyldig i et halvt år. Dersom ID-kortet utgår på dato skal omsorgssenteret kontakte politiet for nytt ID-kort.

Vedtak i asylsaken

Innholdet i vedtak i asylsaken forkynnes av advokaten gjennom tolk med representanten til stede. Omsorgssenteret får beskjed om vedtak i asylsaken fra Bufetat, region øst. Omsorgssenteret skal ikke informere barnet om vedtaket før advokaten har forkynt innholdet i vedtaket.

Etter at omsorgssenteret har fått beskjed om at barnet har fått oppholdstillatelse, skal tiltaket ferdigstille KOPP og sende denne til kontaktperson i Bufetat, region øst innen tre uker etter vedtaksdato (se kapittel 3) om bosetting.

Ved avslag

Ved avslag på asylsøknaden: dersom barnet og representanten ønsker å klage på vedtaket gjøres dette gjennom barnets advokat.

Ved avslag skal omsorgssenteret gjennomføre retursamtaler med barnet. Omsorgssenteret skal gi god informasjon til barnet om konsekvensene av et avslag og mulighetene for å søke om assistert retur med International Organization for Migration (IOM).

Ønsker barnet å søke om assistert retur skal omsorgssenteret ta kontakt med International Organization for Migration (IOM) for å tilrettelegge for en assistert retur. Dette skal gjøres i samarbeid med representanten.  Informasjon om returprogrammet for sårbare grupper som inkluderer enslige mindreårige asylsøkere finnes på www.iom.no/no.

Flyttemelding

Når barnet flytter fra omsorgssenteret skal omsorgssenteret sende flyttemelding til de samme instansene som fikk ankomstmelding.

Asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

Det er viktig at omsorgssenteret har kjennskap til asylprosessen for slik å kunne svare på spørsmål barna har om sin asylsak, samt i kontakt med utlendingsmyndigheter, barnets representant og advokat.

Registrering som asylsøker og ankomstintervju
  • Barnet blir registrert som asylsøker hos politiets utlendingsenhet (PU). Ved registrering blir barnet spurt om blant annet identitet, alder, og hvordan han/hun kom til Norge. Dette registreres i et skjema som skal følge barnet.
  • Etter registrering hos PU skal barnet gjennom et ankomstintervju i regi av UDIs ankomstenhet. Barnet får oppnevnt representant til dette intervjuet. Intervjuet skal som hovedregel avholdes samme dag som barnets registrering hos PU, men det kan gå 3-4 dager før det gjennomføres.
  • Hvis barnet har pass eller andre papirer som forteller om identitet, blir disse gitt til politiet. Ofte kommer barn som asylsøkere til Norge uten noen identitetspapirer.
Barnet får en advokat
  • Alle enslige mindreårige asylsøkere får gratis advokathjelp.Det er UDI som oppnevner advokat til barnet.
  • Advokaten skal ha en samtale med barnet før asylintervjuet, samt bistå hvis barnet får avslag på sin søknad om opphold i Norge. 
  • Advokat skal forkynne innholdet i vedtaket fra UDI til barnet.
Utlendingsdirektoratet (UDI) intervjuer barnet

UDI vil ta kontakt med omsorgssenteret, advokat, tolk og representant for å avtale dato for asylintervjuet.

Hvis barnet er under 12 år skal intervjuet foregå på omsorgssenteret. Dersom barnet er over 12 år skjer intervjuet hos UDI i Oslo. Det kan gjøres unntak fra denne aldersdelingen av praktiske årsaker, slik at barn under 12 år i noen tilfeller intervjues hos UDI i Oslo. UDI reiser til omsorgssentre for å gjennomføre intervju dersom reisetiden er på mer enn to 2 timer fra Oslo.

Under intervjuet skal barnet fortelle om hvem hun/han er, og om hvorfor barnet søker asyl. Intervjuet er grunnlaget for behandling av asylsøknaden.

Barnets representant skal være til stede under intervjuet, og representanten skal ha en samtale med barnet før intervjuet for forberedelse og informasjon (se kapittel 6 om representantens rolle).

Omsorgssenteret skal sikre god dialog med representant med hensyn til intervju og være tilstede for barnet.            

Aldersundersøkelse av barnet

I Norge er det av stor betydning om de som søker asyl er over eller under 18 år. De som er under 18 år regnes som barn, og har derfor flere rettigheter enn voksne.

Det hender at noen voksne sier de er under 18 år. Andre som søker asyl vet ikke sikkert hvor gamle de er. Det er viktig å få klarlagt riktig alder, og ikke bare om søkeren er over eller under 18 år.

Der hvor UDI er i tvil om riktig alder er oppgitt, får søkeren tilbud om å gjennomgå en aldersundersøkelse. Aldersundersøkelsen er frivillig, men hvis søkeren avslår kan det få betydning for vurdering av søknaden.

Røntgen av håndrot og en medisinsk tannundersøkelse tas som en del av den helhetlige vurderingen UDI gjør av asylsøkerens alder. UDI vurderer også annet som kan si noe om alder, slik som identitetskort, attester, opplysninger fra andre myndigheter som asylsøkeren har vært i kontakt med, generelt inntrykk av søkeren, begrunnet melding fra omsorgssenteret osv.

Hvis undersøkelsen viser at søkeren er over 18 år, blir han/hun behandlet som en voksen og flytter til et asylmottak for voksne. Hvis en søker som er registrert som under 15 år blir vurdert til å være mellom 15-18 år, skal hun/han flytte til et asylmottak for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år.

Barnet får et vedtak fra UDI: Oppholdstillatelse eller avslag

Det er UDI som behandler asylsøknaden, og vil behandle denne innen 3-6 måneder ved normale ankomster.  

Advokaten skal forkynne innholdet i vedtaket til barnet. Advokaten videresender vedtaket til representanten.

Ved oppholdstillatelse vil prosessen med å bosette barnet i en kommune starte (se kapittel 4 om bosetting).

Ved vedtak etter § 38,5- opphold med begrensninger, skal ikke barnet bosettes. Omsorgssenteret skal sikre at representanten/vergen bistår barnet med å skaffe til veie dokumentasjon på identitet som skal sendes UDI via lokalt politi i så raskt som mulig og i god tid før tillatelsen må fornyes.

Dersom barnet får et avslag og barnet ønsker det, vil advokaten hjelpe barnet med å skrive en klage på vedtaket) i samarbeid med barnet og barnets representant.

Omsorgssenteret skal ha samtale med barnet ved første gangs avslag om konsekvenser av et avslag og muligheten for å søke om assistert retur gjennom International Organisation for Migration (IOM).

Ved dublinvedtak vil barnet bli transport tilbake av politiets utlendingsenhet til første asylland.

Endelig avslag og retur

Endelig avslag er avslag etter klage til UNE.

Etter at advokaten har forkynt et endelig avslag skal omsorgssenteret ha en samtale med barnet (gjerne med representanten til stede hvis det lar seg gjøre) om konsekvenser av et avslag og muligheten til å søke assistert retur med IOM.

Ved endelig avslag må barnet reise tilbake til hjemlandet.

Barnet kan velge å reise tilbake assistert med International Organization for Migration (IOM). Omsorgssenteret må da ta kontakt med IOM for mer informasjon om søknadsprosessen. Det finnes også informasjon på http://www.iom.no/no/. IOM krever samtykke fra representanten ved innlevering av søknad om assistert retur til hjemlandet.

Hvis barnet ikke reiser assistert eller frivillig kan det bli uttransportert av politiet

Bosetting

Bosettingsforberedende arbeid i asylsøkerperioden

Omsorgssenteret skal kartlegge barnet og sørge for en utredning ved behov med tanke på fremtidig bosetting i en kommune (jfr. § 5A-6).

Kartlegging for bosetting er en del av det generelle arbeidet med Kartleggings- og oppfølgingsplan for enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger og skal starte umiddelbart etter barnets ankomst

Se mal og veileder for KOPP

KOPP skal oppdateres fortløpende under oppholdet.

 Plassering utenfor omsorgssenteret i asylsøkerperioden

Oppholdet ved et omsorgssenter er kun et tilbud, og omsorgssenteret eller Bufetat har ikke anledning til å holde tilbake et barn som ikke ønsker å oppholde seg der.

 Vurderes når

  • Barnet har nær familie eller andre omsorgspersoner i Norge
  • Barnets behov ikke kan ivaretas på en tilfredsstillende måte på omsorgssenteret.
  • Barnets behov kan ivaretas på tilfredsstillende måte i en kommune som er villig til å forplikte seg til å bosette barnet dersom det får oppholdstillatelse

Ansvar og fremgangsmåte

  • Omsorgssenteret tar kontakt med Bufetat, dersom omsorgssenteret vurderer at plassering i kommunen i asylsøkerperioden er aktuell ogdet foreligger skriftlig vurdering av hvorfor plassering av barnet i kommunen i asylsøkerperioden er å foretrekke fremfor oppholdet på omsorgssenter
  • Bufetat tar kontakt med den aktuelle kommunen
  • Når kommunen har sagt ja til plassering, sender Bufetat et brev til kommunen som bekrefter avtalen. KOPP og eventuelle rapporter vedlegges dette brevet. Kopi av brevet sendes til omsorgssenteret, representanten og IMDi Region Nord..
  • Omsorgssenteret skal sende flyttemelding til aktuelle instanser den dagen barnet flytter. Registrering av flyttedato er en forutsetning for senere utbetaling av tilskudd til kommunen.

Det konkrete bosettingsarbeidet etter at barnet har fått oppholdstillatelse

  • Omsorgssenteret får informasjon fra Bufetat når barn får oppholdstillatelse.
  • Omsorgssenteret skal påse at advokaten forkynner vedtaket innen rimelig tid, slik at KOPP for bosetting kan ferdigstilles så raskt som mulig. Samtykke fra barnet og verge skal sendes inn sammen med KOPP.  
  • Omsorgssenteret skal ferdigstille KOPP og sende den til Bufetat innen 3 uker etter vedtaksdato om opphold.
  • KOPP for bosetting skal oppdateres fortløpende og sendes til Regionkontoret hver tredje måned frem til bosetting, med kopi til bosettingskommune dersom barnet er utsøkt for bosetting i en bestemt kommune.
  • Omsorgssenteret skal være tilgjengelig for spørsmål og dialog knyttet til bosettingsprosessen etter at barnet har fått vedtak om opphold. Dette for å sikre rask og god bosetting.
Forespørsel om bosetting

Bufetat tar kontakt med aktuell kommune for bosetting av barnet. Dette gjøres på bakgrunn av informasjon i KOPP og eventuelle samtaler med omsorgssenteret og vergen.Forespørselen er anonymisert og inneholder relevant informasjon om barnetKommuner som vurderer bosetting skal ikke møte barnet før de har forpliktet seg til bosetting.

Flytting til kommunen
  • Eventuelle besøk og selve flyttingen avtales mellom kommunen og omsorgssenteret hvor barnet oppholder seg.
  • Omsorgssenteret skal sende flyttemelding til aktuelle instanser.
Avtale om bosetting (utsøking)

Når kommunen har sagt ja til bosetting, formaliserer Bufetat avtalen om bosetting av det enkelte barn ved å sende utsøkingsbrev til kommunen og bosettingsbrev til barnet. Omsorgssenteret får en kopi av disse. Det gis kun ett tilbud om bosetting. Dersom det i ettertid kommer nye opplysninger i saken, eller forhold endres betydelig, kan valg av kommune og bo- og omsorgsløsning vurderes på nytt.

Bosetting av enslige mindreårige med funksjonshemminger eller atferdsvansker

I tilfeller hvor det fremkommer av KOPP at barnet har funksjonshemming/atferdsvansker skal omsorgssenteret barnet oppholder seg i sørge for at relevant medisinsk dokumentasjon, beskrivelse av igangsatte tiltak, samt samtykke fra barnet og representanten er vedlagt KOPP.

Bruk av tolk

Omsorgssenteret skal ha egne rutiner for bruk, kvalitetssikring og bestilling av tolk.Det er den enkelte ansattes ansvar å sikre god kommunikasjon med barn. Derfor er det omsorgssenteret som må vurdere om tolking er nødvending i tråd med gjeldende lovverk.

For enslige mindreårige asylsøkere som nettopp har ankommet Norge er det en selvfølge at det benyttes tolk.

  • Tolk SKAL blant annet benyttes når det gis nødvendig informasjon til barna, når det gjennomføres kartlegging (utfylling av KOPP), og dersom barnet ønsker det.
  • Det skal brukes tolk selv om et barn snakker litt engelsk eller et annet felles språk. Ofte kan barn gi inntrykk av at de forstår mer enn de faktisk gjør, og viktig informasjon kan gå tapt.

Tolk skal bestilles og betales av den som har behov for tolk. For eksempel ved legebesøk er det legekontorets ansvar, og ved tiltakets samtaler med barna har tiltaket ansvar. Det er likevel omsorgssenterets ansvar å påse at tolk blir brukt i tilstrekkelig grad.

Krav til tolkens kvalitet

Still krav til tolkens kvalitet. www.tolkeportalen.no er et godt verktøy for kvalitetssikring av bruk av tolk. På tolkeportalen kan man blant annet søke etter språk, tolkens geografiske plassering og tolkens kvalifikasjoner. Tolker som benyttes bør være registrert i tolkeportalen. Tolk med dokumenterte kvalifikasjoner fra tolkeutdanning og/eller statsautorisasjon skal foretrekkes (kategori 1-3).

Hvis omsorgssenteret bestiller tolk fra tolkebyrå, må omsorgssenteret be om at tolken de sender er registrert i tolkeportalen. Omsorgssenteret bør be om navn på tolken i forkant og sjekke tolkens kvalifikasjoner. Tolk er ikke en beskyttet tittel i Norge, og kvalitetssikring av tolking er derfor tolkebrukerens ansvar.

Omsorgssenteret kan få mer informasjon om kommunikasjon via tolk på www.tolkeportalen.no under ”kommunikasjon via tolk” og må sørge for at ansatte har fått opplæring i bruk av tolk.

Omsorgssenteret må kjenne til tolkens etiske retningslinjer, og bidra til at tolken overholder disse. Oversikt over tolkens yrkesetiske retningslinjer finner du også på www.tolkeportalen.no i menyen til venstre under ”tolkens yrkesetikk”

  • Omsorgssenteret skal informere barnet om tolkens etiske retningslinjer før samtalen
  • Omsorgssenteret skal sørge for at nye tolker alltid signerer taushetserklæringen første gangen de tolker for omsorgssenteret.

Skole

Plikt til grunnskoleopplæring

Etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juni 1998 nr. 61 har barn rett og plikt til grunnskoleopplæring og videregående opplæring etter lovens §§ 2-1 første ledd og 3-1 første ledd.

Grunnskoleopplæringen gjelder fra det kalenderåret hvor barnet fyller seks frem til det året hvor barnet har fullført tiende skoletrinn, jfr. oppll. § 2-1 tredje og fjerde ledd. For de enslige mindreårige asylsøkerne inntrer retten til grunnskoleopplæring når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge mer enn tre måneder. Det regnes som sannsynlig at enslige mindreårige asylsøkere skal være i Norge mer enn tre måneder og rett til skole inntrer med en gang. Plikten til grunnskoleopplæring begynner når oppholdet har vart i tre måneder.

Det er ikke inntatt noen adgang til å begrense barns rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven, men i særlige tilfeller kan barna fritas for plikten etter nærmere bestemte regler. Dette innebærer at barnet, uavhengig av asylvedtaket, har samme rett og plikt til grunnskoleopplæring som andre barn i Norge, og at asylvedtak etter utlendll. § 38 femte ledd ikke innebærer en begrensning i denne retten. 

Videregående opplæring

For den videregående opplæringen gjelder opplæringsloven § 3-1. Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at barnet har lovlig opphold i landet. Som lovlig opphold regnes barn som søker om oppholdstillatelse og tiden inntil dato for fastsatt utreisefrist for barn som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse. Ungdom har rett til videregående opplæring inntil det er fattet endelig vedtak i søknaden om oppholdstillatelse. Dersom de får avslag er det opp til fylkeskommunene å beslutte om de kan fortsette på videregående.

Elever med annet morsmål enn norsk

Elever i grunnskolen med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til egen norskopplæring til de er dyktige nok i norsk til å følge vanlig undervisning i skolen. Hvis det er nødvendig, har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler.

Omsorgssenterets ansvar

Omsorgssenteret som har den daglige omsorgen for barnet, har plikt til å sørge for at barnet kommer seg på skole og  det  skal holde god kontakt med skolen og sikre at barnet får den oppfølgingen fra skolen som det har rett på. Omsorgssenteret skal gi tilpasset leksehjelp og bidra til at barnet er motivert og kjenner mestringsfølelse i skolearbeidet. Omsorgssenteret skal ha en skoleansvarlig.

Barn som er fylt 15 år avgjør selv spørsmål om valg av utdanning. Det er viktig at omsorgssenteret holder god kontakt med representanten/vergen i skolespørsmål og spesielt i forbindelse med avgjørelser om videre skolegang.

I grunnskolen kan rektor, etter søknad, gi den enkelte elev permisjon i inntil to uker. Elever som tilhører trossamfunn utenfor Den norske kirke, har etter søknad rett til å være borte fra skolen de dagene trossamfunnet deres har helgedager. Det er et vilkår for permisjonen at foreldrene (eller de i foreldrenes sted) sørger for nødvendig undervisning i permisjonstiden.

Søknad om permisjon skal behandles etter reglene for enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Se melderutiner for å sikre skole- og opplæringstilbud til barn i barnevernstiltak

Kommunen/fylkeskommunens ansvar

Kommunen har ansvaret for opplæringstiltak for enslige mindreårige asylsøkere som har rett til grunnskoleopplæring.

Retten til grunnskoleopplæring gjelder også for de over opplæringspliktig alder dersom de har behov for grunnskoleopplæring, og ikke har rett til videregående opplæring. Det er kommunens ansvar å sørge for et grunnskoletilbud i henhold til opplæringsloven.

Fylkeskommunen har plikt til å iverksette opplæringstiltak på videregående nivå for enslige mindreårige asylsøkere som kan dokumentere fullført grunnskole eller opplæring på tilsvarende nivå. Det er et vilkår for inntak at søkeren har lovlig opphold i landet.

Les Utdanningsdirektoratets veileder for innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever.

Representatens rolle

I henhold til Utlendingslovens § 98 b skal det oppnevnes representant for enslige mindreårige asylsøkere (EMA). Hovedformålet til representanten er å sikre rettssikkerheten til barnet.

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus har det overordnede ansvaret for oppnevning av representant, og alle EMA som søker asyl får representant ved registrering hos PU og ved ankomstintervjuet hos UDI.
  • Dersom EMA under 15 år plasseres på et privat eller statlig omsorgssenter i et annet fylke gir fylkesmannen i Oslo og Akershus beskjed til aktuell fylkesmann for oppnevning av ny lokal representant til barnet. Dette for å gi kortere reisevei for representanten og tett kontakt mellom representanten og barnet.

Representantens rolle er blant annet å passe på at:

  • Den mindreårige er forberedt på asylintervjuet samt sørge for at intervjuet blir gjennomført på en god måte. Representanten er tilstede på asylintervjuet.
  • Den mindreårige får rettmessig oppfølging av sin advokat.
  • Den mindreårige får den økonomiske bistand hun/han har krav på.
  • Skoletilbudet er tilfredsstillende.
  • Den mindreårige får det helsetilbudet hun/han har krav på og trenger.
  • Eventuell bosettingsprosess ut i en kommune tar hensyn til den mindreåriges behov.
  • Den mindreårige får den nødvendige omsorgen i sin bosituasjon.

Representanten er en viktig og nødvendig person for den enslige mindreårige asylsøkeren, derfor er det viktig å tilstrebe godt samarbeid mellom omsorgssenteret og representanten.

For mer informasjon om representantordningen for enslige mindreårige asylsøkere kontakt lokal fylkesmann.

Menneskehandel og tvangsekteskap

Menneskehandel

Det kommunale og statlige barnevernet har i samarbeid med andre myndigheter og organisasjoner siden 2005 gitt bistand og beskyttelse til barn som antas å være ofre for menneskehandel.

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er særlig utsatte ofre for menneskehandel. Omsorgssentre som har enslige mindreårige asylsøkere plassert, skal etterfølge gjeldende rutiner for hvordan beskytte og hjelpe disse barna.

Det er utarbeidet informasjonsmateriale, verktøy og indikatorlister som kan hjelpe med å identifisere ofre. Disse, og mer informasjon finner du på Bufdirs nettsider

Ved mistanke om menneskehandel skal omsorgssenteret ta kontakt med kontaktperson i Bufetat.

Tvangsekteskap

Det kommunale og statlige barnevernet har et selvstendig ansvar for å beskytte unge under 18 år som utsettes for trusler om tvangsekteskap, eller som rømmer fra tvangsekteskap. Hjelpen kan bestå i å beskytte barnet mot overgrep ved plassering på institusjon eller beredskapshjem eller yte hjelp i form av frivillige tiltak.

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år som kommer til Norge kan være på flukt fra tvangsekteskap i hjemlandet, eller kan bli utsatt for dette i Norge. Omsorgssentrene som har enslige mindreårige asylsøkere plassert skal etterfølge gjeldende rutiner for hvordan beskytte og hjelpe disse.

Mer informasjon om tvangsekteskap er å finne på nettsiden www.tvangsekteskap.no som er utarbeidet av Barne- og likestillingsdepartementet.

Ved mistanke om tvangsekteskap skal tiltaket ta kontakt med kontaktperson i Bufetat.

Barn som forsvinner

Når et barn forsvinner

Det kan skje at enslige mindreårige asylsøkere under 15 år av ulike grunner forsvinner fra statlige omsorgssentre eller private tiltak hvor de er plassert. Barnet er da i en spesielt sårbar situasjon, og kan være et lett offer for menneskehandel eller annen kriminalitet.

Dersom et barn forsvinner fra omsorgssenteret, eller blir borte i lengre tid enn avtalt og oppholdsstedet er ukjent skal tiltaket ta kontakt med kontaktperson i Bufetat umiddelbart etter at forsvinningen er kjent.

Når barn ikke kommer tilbake fra besøk

Hvis barnet ikke kommer tilbake fra besøk/permisjon til avtalt tid, skal omsorgssenteret umiddelbart undersøke årsaken ved å ta kontakt med oppgitt besøksadresse. Hvis dette ikke bringer klarhet i hvor barnet er skal tiltaket umiddelbart ta kontakt med kontaktperson i Bufetat.