Nyere forskning viser at utdanning er den enkeltfaktoren som har mest å si for levekår og helse senere i livet. Utdanning er også den aller mest beskyttende faktoren for utsatte barns langsiktige, positive utvikling. Svake karakterer på ungdomskolen utgjør en risiko for psykososiale problemer, kriminalitet og marginalisering videre i livet. Omvendt er gode skoleresultater en viktig beskyttelsesfaktor nettopp mot disse utfordringene (Vinnerljung, Berlin & Hjern, 2010; Frønes & Strømme, 2014).

Skole og utdanningsresultater for barn med barnevernserfaring

En lang rekke studier viser at barn som har vært i kontakt med barnevernet har lavere skoleprestasjoner, og at de i langt mindre grad fullfører videregående opplæring enn barn uten barnevernserfaring (Clausen & Kristofersen, 2008; Vinnerljung, Öman & Gunnarsson, 2005; Vinnerljung m.fl., 2010).

I Norge viser studier at barn med tiltak fra barnevernet har et langt lavere gjennomsnittlig karakternivå i grunnskolen enn barn uten barnevernserfaring (Frønes, 2015). Forskere har også funnet at kun 4 av 10 barn med barnevernstiltak gjennomfører videregående skole, mot 8 av 10 i den øvrige befolkningen (Kristofersen & Sverdrup, 2013). Som voksne har barn med barnevernserfaring oftere enn andre vanskelig for å oppnå et tilfredsstillende utdanningsnivå, stabile arbeidsforhold og inntekt, egen bolig og stødige relasjoner (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen & Hvinden, 2014).

Hva virker positivt?

En gjennomgang Nova har gjort av eksisterende forskning viser at de fleste systematiske tiltak for å bedre skoleprestasjonene til barn med tiltak fra barnevernet har en virkning.
Kunnskapsoppsummeringen viser at flere faktorer har betydning, deriblant et tett og forpliktende samarbeid mellom tjenestene, positive forventninger til barnas mulighet for å lykkes med skolen og tilrettelegging av undervisningen i ordinær skole (Seeberg, Winsvold & Sverdrup, 2013). Videre viser forskning at et stabilt miljø og tett oppfølging har positiv effekt på skoleresultatene (Jones, 2012). Barnet trenger dessuten støtte og oppmuntring for å forbedre motivasjon, atferd og skoleprestasjoner, samt å sikre fremmøte på skolen (Ogden, 2013).

Novas kunnskapsoppsummering understreker også at det for mange barn med tiltak fra barnevernet er viktig å ha i alle fall en enkelt person som bryr seg om dem, som følger opp i hverdagen og som har en helhetlig oversikt over deres situasjon (Seeberg m.fl., 2013).

Positive forventninger og oppmerksomhet

Flere skandinaviske studier har vist at ansatte både i skole- og barnevernssektoren har lavere forventninger til skoleprestasjoner for barn i barnevernet enn for andre barn, og at dette bidrar til at barn i barnevernet ikke får utnyttet sitt potensiale (Knudsen, 2009; Tordön, Axelsson, Windelhed, Rappestad & Wiman-Olsson, 2012). 

En Bufdir-initiert kartlegging av holdninger til skolegang for barn med tiltak fra barnevernet viser at det blant ansatte både på skolen og barnevernet er enighet om at barn som har tiltak i barnevernet, har de samme forutsetninger til å lykkes på skolen som andre barn. Både skole- og barnevernsansatte mente også at evner er situasjonsbestemt og lar seg påvirke. Likevel knyttes det lavere forventninger til barn med tiltak i barnevernet enn andre barn når det gjelder skoleprestasjoner og utdanning, noe som kan ha stor innvirkning på det opplæringstilbudet barna får (Kavli, Sjøvold & Ødegaard, 2015). 

Tett og forpliktende samarbeid

På dialogkonferansene Bufdir gjennomførte som et ledd i utarbeidingen av veilederen, påpekte fagpersoner i skole- og barnevernssektoren at tjenestene rundt barnet bør enes om et felles mål med utgangspunkt i barnet. Dette er nødvendig for at barn med tiltak fra barnevernet skal ha mulighet til å lykkes med utdanningen. Det ble ansett som viktig å tilpasse undervisningen, bedre læringsstøtten, og utvikle et godt samarbeid mellom skole, barnevern, hjem og eventuelle hjelpeinstanser.

Flere intervensjoner som fokuserer på samarbeid mellom skole og hjem og mellom viktige overganger som skolebytte og flytting, har vist seg å ha positiv effekt. I LOS-prosjektet, som er prøvd ut i 13 av landets kommuner, har 400 ungdommer mellom 14-23 år hatt en «los», det vil si en person å forholde seg til som sørget for tett oppfølging og hjalp ungdommene til å benytte seg av tjenestene rundt dem. En foreløpig evaluering av LOS-prosjektet fastslår at koordinering av og samarbeid mellom de ulike tjenestene som ungdommene får hjelp fra kan ha en direkte positiv effekt på deltagelse i utdanning og arbeid (Backe-Hansen, Løvgren, Aarland, Aamodt & Winsvold, 2014). 

Det amerikanske tiltaket «On the way home» (Trout, Tyler, Stewart & Epstein, 2012) retter seg mot ungdommer som flytter tilbake til hjemmet eller hjemkommunen etter å ha vært plassert utenfor hjemmet i barnevernets regi. I dette programmet fungerer en spesialutdannet familiekonsulent som koordinator mellom skole og hjem. Omsorgspersoner får veiledning i å støtte opp om ungdommenes skolearbeid, og ungdommene får i noen tilfeller ekstra leksehjelp. Prosjektet har vist seg å ha positive resultater for å minske frafallet fra utdanningen (Trout m. fl., 2013).

Å ha en viktig person i livet

Ungdommenes egen motivasjon, samt nære og støttende voksenpersoner, kan være avgjørende for hvorvidt ungdommen går videre til høyrere utdanning (Skilbred, 2011 ). Flere studier viser at det særlig for barn i barnevernet kan være betydningsfullt å ha minst én person som bryr seg og er en god støtte. Ved å ha en helhetlig oversikt over barnets situasjon, kan denne ene voksne opptre som støttespiller, hjelpe til med å kontakte aktuelle instanser og ikke minst oppmuntre til innsats på skolen (Backe-Hansen m. fl., 2014 b).

På vegne av Bufdir, har Redd Barna innhentet innspill fra ungdom som har erfaring fra barnevernet. Disse viser at det for mange var nettopp dette at en voksen brydde seg om dem, og tok dem på alvor ut fra egne premisser, som bidro til at de fullførte skolegangen (Redd Barna & World Wide Narrative, 2015).

Voksnes oppfølging av lekser, og deres forståelse av, og holdninger til skole er også viktig, og har betydning for barns skoleresultater  (Cheung, Lwin & Jenkins, 2012). Funn fra det europeiske YiPPEE-prosjekt viser at det viktigste enkelt-«tiltaket» rettet mot skolegangen, sett fra de unges ståsted, var å få ros av viktige voksenpersoner rundt dem når de fortjente det (Hedin, Höjer & Brunnberg, 2011)

Tilrettelegging for utdanning på ordinær skole

Bruk av spesialskoler for barn og unge med tiltak i barnevernet kan føre til utvikling av en negativ selvoppfatning, utenforskap og følelse av annerledeshet, noe som igjen kan påvirke identitet og handlingsmønster (Höjer & Johansson, 2013). Samtidig har mange ungdommer positive opplevelser av alternative opplæringsarenaer, både når det gjelder miljø og undervisning. Ogden (2012) understreker imidlertid at en konsekvens av undervisning utenfor ordinære klasser og skoler kan være at skolen ikke utvikler tilbud og kompetanse for nettopp disse elevene. Videre kan segregering i skolen gjøre det vanskeligere å bli godt (re)integrert i samfunnet som voksen (Ogden, 2012).

I det amerikanske The School Success Program gir en lærer individuelt tilpasset undervisning til hvert enkelt barn i hjemmet, i tillegg til den ordinære skoleundervisningen. Tiltaket har gitt klare forbedringer i flere fag blant barna som deltok i studien (Mallett, 2012).

Tidlig og kontinuerlig kartlegging

Kartlegging av kognitive ferdigheter, lese- og skriveferdigheter, samt identifisering av et barns ressurser og eventuelle læringsbehov gir et bedre grunnlag for å vite hvor man skal sette inn ekstra ressurser.

Det svenske programmet Skolfam retter seg mot barn i fosterhjem. Skolfam bruker standardiserte psykologiske og pedagogiske kartleggingsverktøy. Resultatene fra disse testene blir deretter brukt for å fastsette hvert enkelt barns potensiale og behov for utdanningstjenester, og for å tilrettelegge for intervensjoner for å møte behovene til hvert enkelt barn. Programmet, som er under utprøving i 23 kommuner i Sverige, viser til positive resultater i lese-, skrive- og regneferdigheter (Tordön, Vinnerljung, Axelsson, 2014).

Ettervern

Ettervern kan bidra til å motivere unge som har vært under barnevernets omsorg, til å ta høyere utdanning (Razc & Korintus, 2012; Kristofersen, 2009 ) og til å bedre livsvilkårene mer generelt. For å få en positiv effekt viser forskning at ettervern bør innebære oppfølging, sikre stabilitet i omsorgssituasjonen og skole, og sikre tilfredsstillende bomuligheter og økonomisk støtte. Det å ha personer i støtteapparatet som har fokus på utdanning kan motivere for videre skolegang (Jackson & Cameron 2012).

Se hele referanselisten

Publisert 20. august 2015.
Oppdatert 05. oktober 2015.