Tegn på god praksis

  • Du setter barnets behov i sentrum
  • Du samarbeider med andre hjelpeinstanser
  • Du legger til rette for barns medvirkning på samarbeidsmøter
  • Du vet hva som er skolens oppgave, og hva som er barnevernets oppgave

Noen verktøy for samarbeid

Samarbeid mellom skole, barnevern og omsorgspersoner er viktig for at barn skal få den hjelpen de trenger for å kunne utnytte egne ressurser. Barnets beste er utgangspunktet for alt samarbeid.

Godt samarbeid krever et felles mål, gode relasjoner og lav terskel for kontakt mellom skole og barnevern.

I denne teksten beskriver vi noen forskjellige samarbeidsmodeller og gir tips om god møtemetodikk. Modellene kan ha ulike navn og sammensetninger i kommunene, men alle har et tverrfaglig fokus. For alle som deltar gjelder forvaltningslovens regler om taushetsplikt og eventuelt av andre særlover om det samme, for eksempel barnevernloven.

Les mer om taushetsplikt og informert samtykke 

Tverrfaglig team

Mange kommuner har etablert tverrfaglige team, kompetanseteam eller samarbeidsgrupper. Tverrfaglige team jobber forebyggende, og har som mål å gjøre en helhetlig vurdering av barns behov og omsorgssituasjon. Teamene kan ta imot henvendelser fra barnehager, skoler, foreldre og andre som har behov for å drøfte sin bekymring for et barn, før de eventuelt sender bekymringsmelding til det lokale barnevernet. Dersom det ikke er innhentet samtykke fra foreldrene til å drøfte et barns konkrete sak, må saken drøftes anonymt.

I teamene deltar fagpersoner fra for eksempel barnevernet, skolen, Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og skolehelsetjenesten. Skolen får på den måten mer kunnskap om barnevernets arbeidsmetoder og saksgang, og barnevernet får større innsikt i hvordan skolen jobber og samarbeider med barn og foreldre. Møtene kan også brukes til å diskutere andre aktuelle temaer, for eksempel utfordringer knyttet til flytting og skolebytte eller til samarbeid mellom skole og hjem.

Ansvarsgruppe

En ansvarsgruppe er et samarbeidsforum på kommunalt nivå som har ansvar for å planlegge og følge opp tiltak for det enkelte barn. Barnets behov styrer hvem som sitter i en ansvarsgruppe, og hva som diskuteres i møtet. Barn bør få uttale seg om hvem de ønsker skal delta i en slik gruppe. Deltakerne i en ansvarsgruppe kan foruten barnevernet være barnets omsorgspersoner, barnet selv og skolen, BUP, PPT og skolehelsetjenesten.

Målet er å samordne hjelpetiltakene rundt barnet og familien. Skolen og oppfølging av denne bør være et sentralt tema i ansvarsgruppen. Gruppen må kontinuerlig vurdere barnets faglige og psykososiale utvikling opp mot de målene som blir satt i gruppen.

For barn som har tiltak etter barnevernloven, bør barnevernet ha en initierende og koordinerende funksjon i ansvarsgruppen. Det lages et mandat for ansvarsgruppen som forplikter partene. Her er noen råd for godt samarbeid på møtene.

Familieråd

Familieråd kan være en god arbeidsmåte for å legge til rette for et godt samarbeid mellom barnet, familien, skolen og barnevernet.

Et familieråd er et godt forberedt møte med en klar struktur hvor barnet er i sentrum. Barn skal delta og høres. Barn som deltar i familieråd, velger seg sin egen støtteperson, vanligvis fra slekt og nettverk. Barnet, sammen med dets omsorgspersoner, bestemmer hvilke personer fra familie og nettverk som skal inviteres. Andre fagpersoner som kjenner barnets situasjon, for eksempel læreren eller helsesøster, kan også delta når barnet ønsker det.

Hensikten med familierådet er at det private nettverket sammen med skolen og barnevernet i felleskap kommer fram til en forpliktende plan som skal bedre barnets situasjon. Familierådet følges vanligvis opp med et eller flere møter for å evaluere og justere det som er bestemt.

Familieråd kan brukes for å styrke barnets skole- og opplæringssituasjon ved å:

  • hjelpe barnet til å komme på skolen
  • definere ansvaret for å følge opp skolearbeid

Familieråd kan forebygge skolebytte ved at et barn bor hos slekt eller annet nettverk i nærmiljøet.

Faste kontaktpersoner

Skolen og barnevernet bør ha én eller flere faste kontaktpersoner i hverandres tjenester. På skolen kan en slik kontaktperson være rektor, sosialpedagogisk rådgiver eller en annen lærer. I barnevernet kan dette være en leder eller saksbehandler i det kommunale barnevernet, eller en skoleansvarlig ved institusjoner.

Individuell plan (IP)

En individuell plan skal gi et helhetlig tjenestetilbud tilpasset barnets individuelle behov. Planen bør ta utgangspunkt i grundige kartlegginger av barns ressurser og behov, og de ulike instansene bør samarbeide om å utarbeide planen. En individuell plan bygger på barnevernets tiltaksplan.

Det skal utarbeides en individuell plan for hvert enkelt barn som har behov for langvarige og koordinerte tjenester, når:

  • dette er nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og
  • barnet trenger tiltak fra flere tjenester (barnevernloven § 3-2a).

Det foreligger plikt til å initiere og utarbeide en individuell plan etter en rekke lover. Det er barnets behov som styrer hvilken hjemmel planen skal forankres i, og hvilke parter som skal delta i arbeidet. For barn med tiltak i barnevernet, ligger koordinatoransvaret ofte hos barnevernet.

Barnet bør delta i utarbeidelsen av sin individuelle plan. Den som koordinerer individuell plan bør ha ekstra oppmerksomhet på at dette er sikret. Der det er aktuelt deltar foreldre og/eller fosterforeldrene i arbeidet med planen. 

En individuell plan utarbeides etter samtykke fra foreldrene. Dette gjelder med mindre barnevernet har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4-12 eller § 4-8 annet ledd. I slike tilfeller er det barnevernet som gir sitt samtykke til planen.

Barnets opplæringstilbud bør inngå i en individuell plan. Skolen har plikt til å medvirke i arbeidet med individuell plan (opplæringsloven §15-5). Denne er avgrenset til tilfeller der skolens samarbeid anses nødvendig for å ivareta barnets behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud.

Last ned Helsedirektoratets tipshefte for individuell plan.

Individuell opplæringsplan (IOP)

Når skolen fatter vedtak om spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1), skal det utarbeides en individuell opplæringsplan. IOP konkretiserer vedtaket og er hovedsakelig et arbeidsverktøy for læreren. Der barnet har en IP, bør IOP inngå som en del av denne planen.

Barnet og dets omsorgspersoner bør så langt som mulig involveres i utarbeidelsen av IOP.

Du kan lese mer om individuell opplæringsplan på Utdanningsdirektoratets hjemmesider 

Tiltaksplan

Barnevernet skal lage en tiltaksplan når det iverksettes hjelpetiltak (barnevernloven § 4-5). I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, og hvordan disse skal imøtekommes. Det kan stå noe om hvilken type samarbeidsmøter som bør avholdes.

Tiltaksplanen bør inkludere tiltak og virkemidler iverksatt av andre instanser, for eksempel skole, skolehelsetjeneste eller PPT. Barnevernet bør sørge for at barnet og dets omsorgspersoner involveres i utarbeidelsen av tiltaksplanen.

Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig, og det er vesentlig at barnet og foreldrene, og eventuelt andre, tar del i evalueringen og arbeidet med tiltaksplanen. Det skal vurderes om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse (barnevernloven § 4-5).

Omsorgsplan

Når barnevernstjenesten overtar omsorgen for et barn, skal det vedtas en omsorgsplan for barnets omsorgssituasjon (barnevernloven § 4-15, tredje ledd). Denne planen har et langsiktig perspektiv og skal ikke endres uten at forutsetningene for planen er falt bort.

Omsorgsplanen formidler barnevernstjenestens plan for barnets fremtid når det gjelder hvor barnet skal bo og vokse opp, og barnets relasjon til og kontakt med sin familie. I tillegg tydeliggjør omsorgsplanen om barnet har særlige behov som må følges opp.

Både tiltaksplanen og omsorgsplanen skal inneholde opplysninger om nåværende skoletilbud og planer for fremtidig skole og opplæring. Spesielle behov for tilrettelegging av opplæringstilbudet skal fremgå av planene.

Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barneverntjenesten – en veileder

Gode råd for gode møter

  • Hvert møte har på forhånd avklart mål og hensikt.
  • Det er prosedyrer for innkalling, møteledelse, referat og ansvarsfordeling.
  • Barnet og dets omsorgspersoner sikres medvirkning.
  • Den instansen som ber om møtet, ber om tolketjenester ved behov.
  • Hvilken informasjon som kan deles, er avklart. Samtykke innhentes fra omsorgspersoner og eventuelt barn der det er nødvendig.
  • Det avklares hva slags bistand barnet har behov for, og hvilke parter som skal involveres.
Når saksbehandleren min og jeg var alene og vi snakket om meg, da var det greit, men når de begynte å ta opp ting foran skolen, da var det ikke greit syns jeg. De trodde kanskje det var til hjelp, men de spurte ikke meg om det var greit at de gjorde det først. Hvis de hadde snakket med meg på forhånd og jeg kunne sagt hva som var greit og ikke greit at de sa, hadde det vært noe annet.

- Gutt 19 år

Publisert 19. august 2015.
Oppdatert 21. juni 2016.