Tegn på god praksis

  • Du vet når og hvordan du melder din bekymring til barnevernet
  • Du følger skolens rutiner for bekymringsmelding
  • Du vet hvordan skolen informerer foreldre om sin bekymringsmelding
  • Du vet hvilken informasjon barnevernet gir skolen når en bekymringsmelding er sendt

Klikk for større bilde

Bekymringsmelding fra skolen

Alle som jobber på en skole har plikt til å melde fra til barnevernet når de har grunn til å tro at:

  • Et barn blir mishandlet i hjemmet.
  • Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.
  • Et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.
  • Det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel (barnevernloven §§ 4-10, 4-11, 4-12, 4-24 og 4-29).

Opplysningsplikten gjør at man ikke kan velge om det skal gis opplysninger eller ikke.

Skolens oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt

Alle som jobber på en skole har både en oppmerksomhetsplikt og en opplysningsplikt. Fordi ansatte på skolen har daglig kontakt med barna, er de pålagt å være oppmerksomme på forhold som barnevernet bør få vite om.

Opplysningsplikten inntrer i de mest alvorlige tilfellene og innebærer et unntak fra den lovbestemte taushetsplikten. Oppmerksomhetsplikten og opplysningsplikten fremgår av opplæringsloven § 15-3. Opplæringsloven § 15-3 andre ledd omfatter både en opplysningsplikt på eget initiativ (meldeplikten) og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barnevernet eller fylkesnemnda.

Opplysningsplikten er pålagt den enkelte ansatte. Hver enkelt ansatt har fremdeles plikt til å si i fra, selv om det er satt i gang tiltak for å hjelpe barnet. Når vilkårene for opplysningsplikten er oppfylt, skal opplysningene gis videre til barnevernet umiddelbart.

Se også utdanningsdirektoratet sitt rundskriv "Skolepersonalets opplysningsplikt til barnevernstjenesten 10/2012"

Ved usikkerhet på om det bør sendes bekymringsmelding

Barnevernet skal gi de ansatte på skolen veiledning om hva de kan gjøre ved bekymring for et barn. Barnevernet skal også forklare hvordan du kan sende bekymringsmelding. Dersom du er usikker på om du bør melde en sak, kan du ta kontakt med barnevernet og diskutere saken uten å oppgi barnets identitet. Da får du råd om du bør melde saken videre eller ikke. En ansatt kan også diskutere bekymringen med en kollega eller en overordnet på skolen.

Barnevernet vurderer alvorlighetsgrad

Skolepersonalet skal vurdere barnets omsorgssituasjon ut fra sitt faglige ståsted og sin kjennskap til barnet og familien. Skolepersonalet skal ikke ta stilling til om de enkelte vilkårene for å fatte vedtak etter barnevernloven er oppfylt.

Det er ikke slik at ansatte på skolen må vite at situasjonen til barnet er alvorlig. Det er barnevernets ansvar å foreta denne vurderingen.

Hva er omsorgssvikt?

Omsorgssvikt handler om at barnets omsorgspersoner mangler kunnskap, krefter eller vilje til å dekke barnets grunnleggende behov. Dette kan handle om fysiske, emosjonelle, psykiske eller medisinske behov, eller at barnet blir utsatt for opplevelser av uro, smerte, frykt eller skam. Dette kan svekke barnets helse og utvikling.

Noen kjennetegn på omsorgssvikt

Det kan være vanskelig å forklare akkurat hvorfor du blir bekymret for et barn. Ofte er det en kombinasjon av flere uttrykk eller hendelser, for eksempel:

  • Fall i skoleprestasjoner, mangelfull faglig utvikling, eller at eleven ikke gjør lekser.
  • Kraftige emosjonelle reaksjoner eller plutselig endring av atferd.
  • Innesluttethet, tristhet, uopplagthet eller likegyldighet.
  • Skader eller blåmerker på kroppen.
  • Eleven blir gjentatte ganger ikke hentet ved stengetid på skolefritidsordningen.
  • Foreldrene følger tilsynelatende ikke opp barnet sitt.
  • Foreldrene motsetter seg spesialundervisning anbefalt av PPT.
  • Mistanke om rus hos foreldrene og/eller barnet.
  • Fravær, skulk eller forsentkomming.

Informasjon til foreldre om bekymringen

Det er en fordel å få til et samarbeid med foreldrene til barnet. For å unngå at bekymringsmeldingen kommer overraskende på foreldrene, bør skolen derfor snakke med dem om sin bekymring før de kontakter barnevernet. Det er viktig at foreldre får beskrive sin opplevelse av situasjonen. Foreldre skal imidlertid ikke varsles om skolens bekymringer i alle tilfeller.  

Dette bør skolen snakke med foreldrene om:

  • Konkret hva som gjør skolen bekymret for barnet.
  • At skolen vil sende en bekymringsmelding til det kommunale barnevernet.

Tips til hvordan du kan gjennomføre samtalen med foreldre

Når skal du ikke informere foreldre om skolens bekymring?

I alvorlige situasjoner, eller der skolen er usikker, skal saken drøftes med barnevernet og politiet for å sikre en god planlagt og koordinert håndtering. Skolen overlater til barnevernet å vurdere når og på hvilken måte foreldrene skal bli informert.

Eksempler på slike situasjoner:

  • Mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep
  • Mistanke om at barnet eller noen som står barnet nær er utsatt for vold eller overgrep
  • Dersom det å informere foreldrene kan sette noens liv eller helse i fare
  • Bekymring for tvangsekteskap
  • Bekymring for kjønnslemlestelse

I disse tilfellene kan informasjonen til foreldrene gjøre at barnevern eller politi ikke får gitt barnet (eller andre) tilstrekkelig beskyttelse eller at viktig bevismateriale går tapt.

Snakk med barnet om bekymringen

Ofte kan det være riktig å snakke med barnet om skolens bekymring. Da er det viktig å vurdere barnets alder og modenhet, og hvor alvorlig saken er. Dersom du er usikker på om det er riktig å informere barnet kan det være lurt å drøfte dette med barnevernet anonymt. Merk at både kontaktlæreren eller andre lærere kan være en «trygg voksen» for barnet, som det kan være fint for barnet å ha med i senere samtaler med barnevernet.

Skolen bør ha rutiner for bekymringsmelding

Skolen bør ha rutiner for at en bekymringsmelding sendes gjennom en overordnet. Rutinen bør også si noe om hvordan skolen skal snakke med barnets foreldre og eventuelt barnet om bekymringen. En slik rutine fratar likevel ikke den enkelte ansatte hans eller hennes selvstendige ansvar for å formidle opplysningene til barnevernstjenesten dersom den overordnede ikke videreformidler opplysningene, eller den overordnede ikke er enig i at forholdet bør meldes (opplæringsloven § 15-3).

Se også utdanningsdirektoratet sitt rundskriv "Skolepersonalets opplysningsplikt til barnevernstjenesten 10/2012"

Slik sender du bekymringsmelding

Bekymringsmeldingen skal sendes til barnevernet i den kommunen der barnet bor. Meldingen skal være skriftlig. I akutte situasjoner kan du ringe barnevernet. Som offentlig melder kan du ikke være anonym.

Meldingen bør inneholde informasjon om
  • Barnets og foreldres navn, fødselsnummer eller fødselsdato og adresse.
  • Hva som gjør at skolen er bekymret (observasjoner, samtaler med barnet, spesielle hendelser, annet).
  • Barnet er henvist til eller har kontakt med andre offentlige instanser.
  • Foreldre er informert om bekymringen eller bekymringsmeldingen, og eventuelt hvordan.
  • Navnet på melder, kontaktinformasjon og relasjon til barnet.
Når du skriver meldingen bør du
  • Være konkret. Jo bedre informasjon meldingen inneholder, jo lettere er det for barnevernet å følge opp og vurdere alvorlighetsgraden av innholdet.
  • Ikke trekke egne konklusjoner. Fortell med egne ord hva du har sett og hørt, og når (dato, klokkeslett) og hvor det skjedde.

Hva skjer etter at meldingen er sendt?

Barnevernet i kommunen følger opp bekymringsmeldingen. Barnevernet skal vurdere om meldingen skal følges opp med en undersøkelse, eller om den skal henlegges. Dette skal skje innen én uke fra meldingen er mottatt, (barnevernloven § 4-2). I løpet av denne uken kan melderen bli kontaktet for å gi utfyllende opplysninger.

Slik følger barnevernstjenesten opp bekymringsmeldingen

Dersom barnevernet vurderer det som nødvendig å gjennomføre videre undersøkelser skal dette gjøres snarest og senest innen tre måneder (barnevernloven §§ 4-3 og 6-9). I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder.

Barnevernet kan sette inn tiltak i eller utenfor hjemmet eller fremme sak om omsorgsovertakelse. Melderen kan bli innkalt som vitne og har plikt til å uttale seg om grunnen til bekymringsmeldingen, dersom saken blir fremmet til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Det er den som har konkret kjennskap til saken, som bør møte som vitne

Dette har skolen krav på å få vite

Barnevernet skal normalt gi den offentlige melderen en tilbakemelding innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Dersom det åpnes undersøkelsessak, skal barnevernet gi melderen en ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført, og den skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barnevernet følger opp saken videre (barnevernloven § 6-7 a).

Barnevernet skal i utgangspunktet ikke gi opplysninger om hvilke tiltak som er iverksatt. De kan likevel velge å gi en slik tilbakemelding når de iverksetter tiltak som skolepersonalet trenger å vite for sin videre oppfølging av barnet (barnevernloven § 6-7 a). Det er barnevernet som vurderer hva som er nødvendig å gi av opplysninger.

Kontakt mellom skolen og barnevernet

Barnevernet bør innhente informasjon om barnets skolesituasjon når de gjør undersøkelser. Informasjonen skal de, så langt det er mulig, innhente i samarbeid med barn og foreldre, (barnevernloven §6-4). I alvorlige tilfeller kan de innhente informasjon uten samarbeid eller samtykke fra den saken gjelder.

Har du meldt fra tidligere, men er fortsatt bekymret?

Dersom du fortsetter å være bekymret for et barn, er det  viktig at du fortsetter å følge opp barnet selv om du har sendt bekymringsmelding. Ta derfor kontakt med barnevernet på nytt dersom du fortsatt er bekymret for barnet, situasjonen har forverret seg, eller det kommer fram ny informasjon. Opplysningsplikten er ikke oppfylt selv om du har meldt fra om et barn én gang.

Opplysningsplikt etter pålegg

Skolepersonalet kan bli pålagt av organer som er ansvarlige for å gjennomføre barnevernloven, å gi opplysninger (opplæringsloven § 15-3 andre ledd andre punktum). De organene som kan gi pålegg til skolepersonalet, er barnevernet og andre organer som er ansvarlige for gjennomføringen av barnevernloven, først og fremst fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Det er barnevernet eller fylkesnemnda som vurderer om vilkårene for opplysningsplikten foreligger. Disse vurderer også hvilke opplysninger som er relevante. Den som gir pålegget, må til en viss grad konkretisere hvilke opplysninger skolepersonalet skal gi.

Skolepersonalet kan bare bli pålagt å gi opplysninger som han eller hun allerede har. Skolepersonalet har altså ingen plikt til å innhente nye opplysninger som de ikke er i besittelse av. Både den som pålegger, altså barnevernet eller fylkesnemnda, og skolepersonalet som blir pålagt å gi opplysninger, har et ansvar for å unngå at taushetsbelagt informasjon blir videreformidlet i et større omfang enn nødvendig.

Bekymringsmelding - steg for steg

Publisert 20. august 2015.
Oppdatert 21. juni 2016.