Tegn på god praksis

  • Du vet at oppfølging av skole er en del av barnevernets daglige omsorg
  • Du støtter opp om barnets skolegang gjennom motivasjon, planlegging, rutiner og systematisk oppfølging
  • Du samarbeider med andre aktuelle fagpersoner om barnets skolegang
  • Du bidrar til at barnet og dets omsorgspersoners synspunkter blir hørt, vurdert og dokumentert

Ansvar for oppfølging av skole

Skolen skal sikre at barnet får tilpasset opplæring (opplæringsloven § 1-3). Ved behov for spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1) skal skolen sørge for at barnets behov blir ivaretatt. Barnevernet støtter opp om skolens arbeid.

Barnevernet har ansvar for oppfølging av opplæringen for barn det har omsorg for. Når barnet bor hjemme hos foreldrene sine, bør barnevernet sørge for at samarbeidet mellom foreldre og skolen fungerer godt. Er tiltaket knyttet opp mot skolegangen, bør barnevernet følge opp barnets opplæringssituasjon sammen med foreldre.

Det kan ofte være hensiktsmessig at barnevernet involverer foreldre i oppfølging av skolearbeidet, særlig når det er aktuelt å tilbakeføre barnet etter endt plassering. Foreldre har som hovedregel krav på opplysninger om barnet sitt, selv om barneverntjenesten har tatt over omsorgen for barnet.

Foreldre kan også delta mer aktivt i oppfølging av skolegangen dersom barnet ønsker det, selv når barn bor i fosterhjem eller institusjon.

Les mer om foreldre og barns partsrettigheter.

Motivasjon og rutiner for skolearbeid

Motivasjon er viktig for å mestre og å fullføre skole og utdanning. God støtte fra voksne underbygger barnets egen motivasjon. Barnevernet og skolen kan sammen hjelpe barnet til dette ved at de:

  • Lager en avtale sammen med barnet om forventninger, mål og ansvarsfordeling.
  • Lager dags- og ukeplaner, slik at skole og lekser får en sentral plass i barnets hverdag.
  • Følger systematisk med på barnets skoledeltagelse, trivsel og motivasjon.
  • Hjelper barnet med å etablere gode rutiner for skolearbeid og hjemmelekser.
Oppfølging av barns hjemmelekser

Lekser skal støtte opp om barns læring. Leksene gir hjemmet mulighet til å delta i barnets skolegang og har dermed også en viktig funksjon i samarbeidet mellom skole og hjem. Den som utøver daglig omsorg, har et særlig ansvar for at leksene blir gjort. Dersom et barn ikke får tilstrekkelig hjelp til lekser hjemme, jobber barnevernet og skolen sammen for å endre dette ved å:

  • Samarbeide om leksenes omfang, innhold og organisering.
  • Se til at barnet benytter seg av skolens leksehjelp, og eventuelt gi leksehjelp som hjelpetiltak fra barnevernet.
  • Gi foreldrene veiledning som gjør dem i stand til å hjelpe barnet med lekser.
  • Vurdere om noen i barnets slekt eller nettverk kan hjelpe til med lekser.
Leksehjelp som hjelpetiltak

De fleste skoler tilbyr og tilrettelegger for leksehjelp på skolen til alle barn. Barnevernet bør i tillegg vurdere å gi barn som bor hjemme og i fosterhjem leksehjelp som hjelpetiltak, dersom dette er nødvendig utover det tilbudet skolen gir. Institusjoner må tilrettelegge for at ansatte hjelper barna til gode rutiner for skolearbeidet, inkludert lekser.

Barnevernet bør sikre avtaler med skolen om hvordan samarbeidet om leksehjelp skal være, og hvordan dette ses i sammenheng med eventuelt ordinære tilbud om leksehjelp.

Tilrettelegging for lekser innebærer å:

  • Ha jevnlig samarbeid med barnets lærer om innhold og mål for opplæringen.
  • Ved behov, hjelpe barnet med oppgaveløsning, øving til prøver og større innleveringer.
  • Sørge for ro og struktur, for eksempel gjennom fast avsatt leksetid uten forstyrrelser.
  • Gi barnet oppmuntring og anerkjennelse for innsats og prestasjoner.

Det er positivt om barnet har en egnet arbeidsplass for lekser, at barnet og dets omsorgspersoner følger med på nyhetsbildet og snakker om det, og at barnet har tilgang på bøker og spill.

Barn med behov for ekstra oppfølging

Alle barn skal ha tilpasset opplæring. Barn kan også ha rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Barn som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, må kartlegges av skolen og eventuelt av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Ved overgangen mellom barnehage og skole innhenter mottakende skole relevant informasjon om det enkelte barn. Dersom barnet har hatt spesialpedagogisk hjelp (opplæringsloven § 5-7) før skolepliktig alder, er det viktig å planlegge en god overgang til grunnskolen, og informere skolen om de tiltak som var iverksatt tidligere. Du kan lese mer om dette i Udirs veileder Tidlig innsats.

Oppfølging i videregående opplæring

Det er en målsetning at alle gjennomfører videregående opplæring uavhengig av bo- og hjemmeforhold. Ungdom som har fullført grunnskolen har etter søknad rett til videregående opplæring (opplæringsloven §3-1).

Den fylkeskommunale Oppfølgingstjenesten skal følge opp ungdom som har rett til videregående opplæring, men om ikke benytter seg av denne retten (opplæringsloven §3-1). For ungdom som slutter i videregående opplæring i løpet av skoleåret, skal oppfølgingstjenesten yte bistand om alternativ til skole. Alternative dagtilbud bør være enten opplæring, arbeid, eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse.

Videre er det viktig at det er et godt samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og omsorgspersoner. For ungdom over 18 år krever dette samtykke fra ungdommen selv.

Morsmålsopplæring og bruk av tolk

Dersom språklige barrierer hindrer et samarbeid mellom skole og hjem, må  man bestille tolk. Det er ofte behov for tolk i kommunikasjonen mellom enslige mindreårige asylsøkere, lærere og ansatte på et omsorgssenter. Det er den instansen som ber om møtet som sørger for tolketjenester. Dersom foreldrene ber om et møte med skolen, er det skolens ansvar å sørge for tolk. Tilsvarende gjelder dersom foreldrene ønsker et møte med barnevernet.

Barn med et annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring frem til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen (opplæringsloven §2-8 og 3-12). Om nødvendig har disse barna rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Retten til særskilt språkopplæring betyr at eleven kan få særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. 

Fosterforeldres særskilte ansvar for barnets skolegang

Fosterforeldre og barnevernet bør i fellesskap og i samarbeid med skolen kartlegge behovene til det enkelte barn, og bli enige om hvordan man kan ivareta barnets behov på best mulig måte. Barnevernet må se til at fosterhjemmet samarbeider med andre instanser som barnet trenger bistand fra.

Skole som tema i barnevernets oppfølgingsbesøk i fosterhjem

Barnevernet i kommunen skal følge opp fosterhjemmene så ofte som nødvendig og minimum fire ganger i året (fosterhjemsforskriften § 7). Dette er for å sikre forsvarlig oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet. Skole og opplæring bør være et tema når barnevernet foretar sine oppfølgingsbesøk. Dersom det viser seg at fosterhjemmet ikke klarer å ivareta denne delen av omsorgsoppgaven må barnevernet vurdere bruk av leksehjelp eller veiledning av fosterforeldrene i deres skoleoppfølging i tillegg til skolens ordinære leksehjelp.

På oppfølgingsmøter bør følgende faste punkter om barn og skolegang alltid tas opp:

  • Barnets ressurser, skolemotivasjon, tilstedeværelse og trivsel
  • Barnets faglige og psykososiale utvikling
  • Samarbeidet mellom skole, fosterhjem og eventuelt andre aktuelle instanser
  • Fosterforeldres erfaringer med å følge opp skolegangen

Institusjonens særskilte ansvar for barnets skolegang

Ansatte ved barnevernsinstitusjoner, inkludert omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, skal følge opp opplæringen til det enkelte barn. Dette innebærer samarbeid med andre instanser som barnet trenger bistand fra, for eksempel skolehelsetjenesten, PPT og BUP.

Samarbeidet bør handle om:

  • Tilrettelegging for oppfølging av det enkelte barn.
  • Systematisk oppfølging av samarbeid med skolen og kontaktlæreren.
  • Rutiner for oppfølging av skolearbeid og hjemmelekser.

Samarbeidsavtale

Samarbeidet mellom skolen og institusjonen bør forankres i forpliktende samarbeidsavtaler som involverer ansvarlige ledere begge steder. Rutiner for formidling av informasjon bør inngå i en slik samarbeidsavtale. Lag en avtale om hvordan institusjonen, skolen og barnet sammen kan følge opp denne. En slik avtale kan for eksempel inngå i ungdommens handlingsplan, som er utviklet på bakgrunn av barnevernets tiltaksplan.

Her kan du lese mer om modeller for samarbeid

Det er viktig at institusjoner eller omsorgssentre kartlegger det enkelte barns utvikling. De må følge særlig med på:

  • Barnets skolemotivasjon, trivsel og tilstedeværelse.
  • Barnets faglige og psykososiale utvikling.

Skoleansvarlig

Alle barneverninstitusjoner skal ha en skoleansvarlig. Den som er skoleansvarlig har ansvar og oppgaver knyttet til å

  • ivareta skole- og opplæringssituasjonen til det enkelte barn som bor på institusjonen
  • tilrettelegge for et godt samarbeid med skolene som barna på institusjonen benytter
Enslige, mindreårige asylsøkere og flykninger

Oppfølging av og tilrettelegging for skolegang på omsorgssentre

Omsorgssentrene har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere (under 15 år) på vegne av Barne-, ungdoms- og familieetaten (barnevernloven §5A-2). Enslige, mindreårige asylsøkere i alderen 15-18 år bor på mottak utenfor Bufetats regi. Denne veilederen kan være nyttig for ansatte på disse mottakene.

Som andre statlige barnevernsinstitusjoner, har omsorgssentre en skoleansvarlig. Institusjoners ansvar for opplæring slik de er beskrevet over gjelder også for omsorgssentre.

Barn og ansatte på omsorgssentrene snakker ulike språk, og barna kan ha manglende kjennskap til det norske skolesystemet. Her er noen eksempler på hvordan ansatte på omsorgssenter kan følge opp skolegangen:

  • Veilede barn i å lære seg norsk språk og gi tilpasset leksehjelp.
  • Gi barna informasjon om det norske skolesystemet og hva skolen forventer av barna.
  • Styrke og opprettholde barnets motivasjon og mestringsfølelse.
  • Vurdere særskilt bistand til lekser.

Omsorgssenteret skal foreta en kartlegging av barnets situasjon og behov, inkludert tidligere skolegang. Omsorgssenteret skal utarbeide kartleggingen i samarbeid med barnet og barnets representant. Relevant informasjon sendes til skolen. Når informasjon skal sendes til skolen må man ha samtykke til dette.

Les mer om oppfølgingen av skole og opplæring for barn som bor i fosterhjem, institusjon og omsorgssenter. 

Rettigheter til opplæring for enslige mindreårige asylsøkere (EMA)

Barn som er i grunnskolealder, har rett til grunnskoleopplæring hvis det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder. Denne retten gjelder så snart de kommer til Norge. Dette gjelder så lenge barnet oppholder seg i Norge, og uavhengig av om de har lovlig opphold eller ikke. Når oppholdet har vart i tre måneder, inntrer plikten til grunnskoleopplæring.

Barn som får avslag på sin asylsøknad, men blir boende på et omsorgssenter, har fortsatt rett til grunnskoleopplæring.

For at et barn skal ha rett til videregående opplæring må barnet ha lovlig opphold i landet. Barn som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring når de er under 18 år, og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Dersom de fyller 18 år i løpet av et skoleår, har de rett til å fullføre påbegynt skoleår.

Barn som får avslag på søknaden om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring fram til dato for endelig vedtak (opplæringsloven § 3-1). Noen fylkeskommuner velger likevel å la elever med endelig avslag på asylsøknaden fullføre videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratets veileder for innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Publisert 20. august 2015.
Oppdatert 21. juni 2016.