Tegn på god praksis:

  • Du forstår hvordan skole og barnevern kan samarbeide om barnets opplæring
  • Du bidrar til at barnet og dets omsorgspersoners synspunkter blir hørt, vurdert og dokumentert
  • Du bidrar til samarbeid mellom skole, barnevern, skolehelsetjeneste, PPT og BUP

Oppfølging av barns opplæringssituasjon

Skolen skal følge med på og vurdere om det enkelte barn får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Opplæringen skal være tilpasset barnets forutsetninger og behov. Barnevernet skal kontakte skolen dersom de er usikre på om barnet har tilfredsstillende læringsutbytte.

Dersom barnevernet kjenner til at barn har særlige faglige eller psykososiale utfordringer på skolen, må de vektlegge dette når de vurderer, planlegger og gjennomfører tiltak og plasseringer.

Kartlegging av barns utfordringer på skolen

Når et barn har faglige og/eller psykososiale vansker på skolen, er det viktig å identifisere hva som ligger til grunn for disse. Vanligvis har skolene rutiner for kartlegging og dokumentasjon av barns fungering.

Læreren prata med meg som om jeg var smart. Det gjorde at jeg følte meg smart.

- Kvinne, 26 år

Kartlegging brukes som utgangspunkt for tiltak som må vurderes kontinuerlig. Du finner mer informasjon om skolens kartlegging og arbeid med å sette inn tiltak i Utdanningsdirektoratets veileder Tidlig innsats .

Tilpasset opplæring

Alle elever skal få tilpasset opplæring (opplæringsloven § 1-3). Skolen skal sikre at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Opplæringen må være tilpasset elevens evner og forutsetninger, og samtidig opprettholde et fellesskap. Man kan gi tilpasset opplæring på skole-, klasse- og individnivå, og kan for eksempel inkludere:

  • Ulike typer arbeidsoppgaver, arbeidsmåter, lærestoff, læremidler, intensitet og organisering.
  • At læreren tilrettelegger for et inkluderende læringsmiljø.

Så langt det lar seg gjøre, bør barn få opplæring på nærskolen, og innenfor den ordinære opplæringen.

Spesialundervisning

Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1).

  • Foreldrene og eleven har mulighet til å kreve at skolen foretar nødvendige undersøkelser for å avklare om eleven har behov for spesialundervisning.
  • Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak for å gi eleven et tilfredsstillende utbytte av den tilpassede opplæringen.
  • Barnevernet kan også be PPT om generelle råd og veiledning til hvordan de best kan følge opp skolegangen til barn de har omsorgen for.

På bakgrunn av en henvendelse fra foreldrene og/eller skolen, foretar Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) en sakkyndig vurdering for å finne ut om barnet har behov for spesialundervisning. På bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fatter skolen et enkeltvedtak. 

Fra barnet har fylt 15 år er det tilstrekkelig med elevens samtykke. Når barnet er under 15 år, samtykker foreldre med foreldreansvar på vegne av barnet. Dersom barnevernet har overtatt omsorgen for barnet kan de samtykke til henvisning til PPT (opplæringsloven §15-6). Skolen utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP) for elever som får spesialundervisning.

Elever som får spesialundervisning har krav på det samme omfanget av opplæring som alle andre elever. Avvik fra læreplanene fremgår av enkeltvedtaket.

Aktuelle samarbeidspartnere

 

Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) er kommunen og fylkeskommunens sakkyndige organ. PPT skal hjelpe barn, ungdom og voksne som strever i utviklingen, eller som har en vanskelig opplæringssituasjon. Den skal gi skoler råd og veiledning om pedagogisk ledelse av gruppe- og læringsmiljø, og bistand med kompetanse- og organisasjonsutvikling. De skal også sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det.

Les mer om PP- tjenesten på utdanningsdirektoratet.no

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten kan bistå med informasjon og råd om både fysisk og psykisk helse og sørge for kontakt med spesialister ved behov. Skolehelsetjenesten er en sentral samarbeidspartner for skolen og barnevernet.

Fastlegen

Fastlegen kan være en aktuell samarbeidspart knyttet til barns opplæringssituasjon. Fastlegen kan bidra med å vurdere behov for utredning og behandling, og eventuelt henvise videre til spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten diagnostiserer og gir behandling av fysiske og psykiske utviklingsforstyrrelser. Både barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og habiliteringstjenesten (HABU) er aktuelle samarbeidspartnere som kan bidra med informasjon, råd og veiledning til skolen og barnevernet.

Oppfølgingstjenesten (OT)

Oppfølgingstjenesten (OT) er et fylkeskommunalt tilbud med et særskilt ansvar for blant annet ungdom som ikke begynner på eller fullfører videregående opplæring. OT er en sentral samarbeidspartner for blant annet skolen og barnevernet, og er behjelpelig med å formidle tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak.

Når barn ikke kan gå på skole

I noen situasjoner kan ikke barn og unge få den opplæringen de har rett til på skolen. Barn og unge som bor i barnevernsinstitusjoner eller er pasienter i helseinstitusjoner beholder sine rettigheter etter opplæringsloven mens de bor på institusjonen.

For barn med alvorlige atferdsproblemer som ikke kan forlate institusjonen, eller av andre grunner ikke kan følge opplæringen på skolen, skal fylkeskommunen gi opplæring der barnet bor. Se rundskrivet Rett til opplæring i barnevern– og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom Udir 6-2014

Skolefravær

I grunnskolen er det to typer dokumentert fravær:

  • fravær av helsemessige grunner
  • permisjon innvilget av skolen

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at barnet får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til.

Kommunen eller fylkeskommunen har et oppfølgingsansvar dersom en elev ikke møter på skolen. Skolen må være oppmerksom i situasjoner der barnet har mye fravær, og melde bekymring til barnevernet. Der det er aktuelt skal foreldre kontaktes. Det skal også sendes bekymringsmelding til barnevernet dersom skolen ikke finner ut hvor barnet er. Barnets foreldre eller omsorgspersoner kan straffes dersom et barn har så stort fravær fra den pliktige grunnskoleopplæringen, at det ikke oppfyller plikten til grunnskoleopplæring (opplæringsloven § 2-1).

Utdanningsdirektoratets veileder om hvordan skolene skal følge opp situasjoner der barn ikke møter på skolen.

Bufdirs veileder om oppfølging skolegang institusjon, fosterhjem, omsorgssenter. 

Publisert 20. august 2015.
Oppdatert 21. juni 2016.