Tegn på god praksis:

  • Du følger melderutiner for skolebytte
  • Du følger rutiner for informasjonsutveksling
  • Du bidrar til at kontinuitet i opplæringstilbudet ivaretas ved skolebytte
  • Du bidrar til at barnet og dets omsorgspersoners synspunkter blir hørt, vurdert og dokumentert

Flyttemelding ved skolebytte: Rutiner og ansvar

Skole og barnevern må samarbeide om å sikre at barn og unge som flytter utenfor hjemmet, får et godt og tilpasset opplæringstilbud så raskt som mulig.

Bufdir har i samarbeid med Udir utarbeidet melderutiner for skolebytte. Melderutinene skal sikre at det sendes melding til rett skolemyndighet om at et barn skal flytte. Rutinene tydeliggjør hvem som skal sende melding, hva meldingen skal inneholde, når meldingen skal sendes, og hvem den skal sendes til.

  • For barn i videregående opplæring skal fylkeskommunen involveres når det er behov for ny skole- eller lærlingplass.
  • For barn i grunnskolealder som bor i en barnevernsinstitusjon er det fylkeskommunen der institusjonen ligger, som har ansvaret for opplæringen.  

Ved akuttplasseringer

Ved akuttplassering  må rutinene tilpasses situasjonen, og melding om skolebytte kan foretas etter flytting. Det er et mål at det ikke blir opphold i barnets skole- og opplæringssituasjon. Du finner mer informasjon om akuttplasseringer nedenfor og i Bufdirs veileder om akuttarbeid.

Utveksling av nødvendig informasjon om barnets skolegang

For å sikre en best mulig oppstart for barn ved skolebytte, må skolen og barnevernet samarbeide og utveksle relevant informasjon. Dette krever kjennskap til eget og hverandres regelverk.

Informasjonsutveksling bidrar til å sikre en best mulig oppstart for barnet på den nye skolen. For at den nye skolen tidlig skal kunne planlegge opplæringen best mulig, må barnets tidligere skole, og eventuelt barnevernet, utveksle informasjon om elevens behov. Barnevernet kan gi opplysninger til skolen når dette er nødvendig for å ivareta barnevernets oppgaver (barnevernloven § 6-7 tredje ledd).

Les mer om regler for taushetsplikt og informert samtykke

Barnevernet bør innhente informasjon om barnets skolesituasjon

Barnevernet bør innhente informasjon fra skolen om barnets skolesituasjon ved skolebytter. Dette vil være viktig for barnevernets videre oppfølging av barnet, men det er også viktige opplysninger for mottakende skole. I tillegg til skolen kan også skolehelsetjenesten ha viktig informasjon om et barn.

Når bør informasjonsutvekslingen skje?

Informasjonsutvekslingen bør skje i forkant av selve skolebyttet. Det anbefales at mottakende skole har samtaler med eleven/barnevernet og den avgivende skole. Skolen må innhente nødvendig samtykke. Det er ikke egne bestemmelser i opplæringsloven om adgangen til å overføre opplysninger om personlige forhold ved overgangen mellom ulike skoler. Derfor er det bestemmelsene om behandling av personopplysninger i personopplysningsloven og reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven som gjelder.

Eksempler på informasjon som bør overføres

Det er særlig barnets faglige og psykososiale fungering som er relevante opplysninger for mottakende skole. Dette inkluderer informasjon om at barn mottar spesialundervisning med hjemmel i opplæringsloven §5-1. Det vil være  behov for å innhente samtykke fra foreldrene eller barnet selv før utvekslingen av denne typen informasjon.  Dette kan i seg selv bidra til medvirkning fra foreldrene i flytteprosessen.

Overføringsmøte

Før skolebytte bør det avholdes et overføringsmøte. Her kan mottakende- og avgivende skole sammen med barnet og barnevernet, eventuelt foreldre, utveksle og utdype informasjon. Avhengig av barnets alder og situasjon bør barnet være med å bestemme hvem som skal være med på møte. Barnet kan også ha med seg en tillitsperson  (barnevernloven § 4-1 annet ledd).

Dersom avstanden er så stor at det ikke lar seg gjøre å gjennomføre et fysisk møte, kan overføringsmøtet avholdes ved hjelp av andre medier. På et slikt møte bør det avklares om det er behov for ny vurdering av spesialpedagogisk hjelp til barnet ved skolebytte. 

Snakk med barnet om flytting

Istedenfor å gå rundt grøten, bare gå til eleven og spør: Hva er det jeg kan gjøre for deg for å hjelpe deg? Prøve å åpne for å ha litt mer åpne samtaler som kan bli til noe konkret.

Gutt, 19 år

Skolen og barnevernet bør sammen ta initiativ til å snakke med barnet om flyttingen.  Det skaper trygghet for barnet å bli inkludert tidlig i prosessen. Barnets foreldre kan delta i samtalen.

Tips til tema i samtale med barnet om flytting:

  • Hvordan barnet selv ønsker at den gamle og nye klassen skal informeres.
  • Om barnet ønsker å besøke ny skole, ny lærer og klasse.
  • Tilbud om hjelp til å skape kontakt med andre elever.
  • Tilbud om følge til den nye skolen.

Barnets møte med mottakende skole

Mange barn ønsker å møte den nye kontaktlæreren før flytting og første skoledag på ny skole. Barnevernet, eventuelt skolen, bør ta initiativ til et møte mellom barnet og kontaktlærer. Man bør høre med barnet om de ønsker om andre, for eksempel foreldre eller fosterforeldre, også skal delta på møtet. Hensikten med et slikt møte er for eksempel at barnet får:

  • Vite hva som venter på nytt sted og ny skole.
  • Hilse på læreren.
  • Avtale eventuelle besøk i den nye klassen før skolestart.
  • Avtale møte med elever i den nye klassen før skolestart, eventuelt legge opp til en fadderordning i klassen eller på skolen. 

En god avslutning på skolen

For mange barn og unge som bytter skole, kan en god avslutning på den avgivende skolen være viktig. Mange skoler har etablerte rutiner for hva som gjøres når en elev slutter. Hvordan en slik avslutning gjennomføres, bør vurderes med utgangspunkt i barnets behov og ønsker.

Særskilt om flytting i vurderings- og søknadsperioder

Det er særlig viktig å vurdere tidspunktet for flytting og bytte av skole når barnet skal søke videregående opplæring. Man bør unngå brudd i skoletilbudet slik at barnet kan fullføre opplæringen sin. Så langt det er mulig bør barnet unngå å flytte og bytte skole i særskilte perioder, for eksempel i eksamensperioder.

Dersom eleven flytter etter å ha søkt videregående opplæring i det opprinnelige fylket, har ikke eleven automatisk rett til skoleplass i nytt fylke. Når en elev flytter etter at søknadsfristen har gått ut, bør man undersøke om eleven kan få skoleplass på ønsket utdanningsprogram på en ny skole. Om dette ikke går, bør man gjøre grundige avveininger før du tar en beslutning om at barnet skal flytte. I slike saker er det hensiktsmessig at barnevernet og eventuelt grunnskolen har god kontakt med opplæringsavdelingen i fylkesadministrasjonen. Opplæringsloven §3-1 omhandler rett til videregående opplæring.

Ta hensyn til barnets skolegang ved valg av fosterhjem eller institusjon

Når et barn i barnevernet skal flytte og det innebærer at barnet må bytte skole, er det viktig å sørge for at det ikke blir brudd i skolegangen. Før barnet flytter bør man derfor sikre at barnet har skoleplass med tilsvarende tilbud som barnet hadde tidligere.

Når barnevernet skal finne egnet institusjon eller fosterhjem til et barn, bør de alltid:

  • Snakke med barnet og så langt som mulig ta hensyn til barnets ønsker (barnevernloven § 4-1 annet ledd).
  • Vurdere barnets skoletilhørighet og ta hensyn til dette ved valg av institusjon eller fosterhjem.
  • Vurdere institusjonens eller fosterforeldres mulighet til å ivareta et godt skole-hjem samarbeid.

Akuttplasseringer

Selv om det er et mål at et skolebytte planlegges i god tid, er ikke dette alltid mulig. Midlertidige plasseringer skjer raskt, av og til i løpet av et par timer. I noen tilfeller kan man ikke unngå at barnet må flytte og bytte skole. Da er det viktig at nytt skoletilbud kommer raskt i gang slik at skolebyttet får minst mulig negative konsekvenser for barnet.

Dersom en elev flytter brått og uventet bør skolen og barnevernet samarbeide om hvilken informasjon de skal gi til medelever og skolepersonalet etter gjeldene regler for taushetsplikt. Ta hensyn til barnets synspunkter som hvilken informasjon medelevene skal få.

Du finner mer informasjon om akuttplasseringer i Bufdirs veileder 

Retten til å gå på nærskolen

Barnets beste må ligge til grunn for en vurdering av hvor barnet skal bo og gå på skole. Barn i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen (opplæringsloven § 8-1). Dersom barnevernets vurderinger tilsier at barnet må flytte utenfor skolekretsen for å få den hjelpen det trenger, er det aktuelt å bytte skole.

Oppstart på ny skole

Mange skoler har rutiner for mottak av nye elever og for å ivareta barn med særskilte utfordringer. Når man planlegger oppstart bør skolen og barnevernet, eventuelt foreldrene, samarbeide for å tilrettelegge overgangen.

Oppfølgingssamtale med barnet på ny skole

Kort tid etter at et barn har begynt på en ny skole, bør skolen og barnevernet sammen ta initiativ til å snakke med eleven om hvordan skolebyttet har vært. Samtalen kan omhandle følgende:

  • Hvordan oppstarten har vært.
  • Relasjon til lærere og medelever.
  • Faglig og psykososial fungering og mestring.
  • Ønsker og behov for tilpasninger.

 

Evaluere status og eventuelle behov for tiltak

I etterkant av et skolebytte bør barnevernet og skolen sammen ta stilling til om det er behov for mer informasjon, kartlegging eller nye tiltak. Både psykososial og faglig fungering bør vurderes. En slik vurdering kan for eksempel gjøres i forbindelse med et ansvarsgruppemøte. Dersom man skal involvere pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) , må må man innhente samtykke (opplæringsloven §5-4). Dersom barnevernet har overtatt omsorgen for barnet (barnevernloven § 4-8, 4-12, 4-6), kan barnevernet samtykke (opplæringsloven § 15-6).

Man kanogså arrangere et eget møte der hovedmålsetningen er å evaluere selve skolebyttet. Fra skolen kan kontaktlærer, rådgiver eller sosiallærer delta. Sammen med barnet møter barnevernet og eventuelt barnets tillitsperson eller foreldre. Andre akutelle deltakere kan for eksempel være:

  • PPT
  • BUP
  • Skolehelsetjenesten
Publisert 20. august 2015.
Oppdatert 01. juli 2016.