Mange barn som får hjelp fra barnevernet trenger ekstra oppmerksomhet og oppfølging i skolehverdagen. Her får du informasjon om skolens ansvar og oppgaver og hvordan dere bør samarbeide med barnevernet. 

Godt samarbeid krever et felles mål, gode relasjoner og lav terskel for kontakt mellom skole og barnevern. 

Skolens overordnede ansvar

Mange barn i barnevernet har store utfordringer knyttet til skolen. Dette kan kreve en ekstra oppmerksomhet mot og tettere oppfølging av barnet og hans eller hennes omsorgspersoner/hjemmet.

Skolen skal følge med og vurdere om den enkelte eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Opplæringen skal tilpasses den enkelte elev, og hvis eleven har behov for spesialundervisning, er skolen ansvarlig for å følge opp dette. I de tilfellene der barneverntjenesten har omsorgen for barnet, krever det et tett og forpliktende samarbeid med barnevernet.

Samarbeidsavtaler

Skole og barnevern bør inngå avtaler for hvordan de skal samarbeide på et overordnet nivå, ikke bare om hver enkelt elev. Det er barneverninstitusjonene som tar initiativ til å inngå samarbeidsavtaler med aktuelle skoler. 

Eksempel på innhold i samarbeidsavtalen

  • en beskrivelse av hvordan man skal gå frem for å sikre at elevene får den oppfølgingen det har rett på
  • en plan for faste samarbeidsmøter
  • navn på kontaktpersoner på skolen og institusjonen/omsorgssenteret
  • oversikt over hvem som har ansvar for hva i ulike situasjoner
  • rutiner for å dele informasjon

Les mer om hvilken informasjon du kan dele om den enkelte eleven (taushetsplikt og samtykke)

Når eleven har faglige og/eller psykososiale utfordringer

Kartlegging

Skolen skal følge rammeverket for nasjonale prøver (Utdanningdirektoratet) for å kartlegge elevenes faglige ferdigheter. I tillegg bør skolen kartlegge og dokumentere psykososiale utfordringer og ha rutiner for dette. 

Kartleggingen er grunnlaget for eventuelle tilpasninger i opplæringen.

Et tips i dette arbeidet er å føre logg for å registrere observasjoner og gjøre det enklere å få oversikt over skolehverdagen til den enkelte eleven.

Tilpasset opplæring

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte eleven (opplæringsloven § 1-3). Tilpasset opplæring blir gitt på skole-, klasse- og individnivå, og det kan for eksempel være ulike typer

  • arbeidsoppgaver
  • arbeidsmåter
  • lærestoff
  • læremidler
  • intensitet
  • organisering

Barneverntjenesten og elevens omsorgspersoner (som foreldre, fosterforeldre og/eller barnevern-sinstitusjonen) har ofte informasjon om elevens bakgrunn som det kan være viktig å ta hensyn til for å tilpasse opplæringen. Skolen bør derfor involvere både barneverntjenesten og omsorgspersonene.

Spesialundervisning og andre tiltak

Elever som ikke har eller får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringsloven § 5-1). Spesialundervisning omfatter også opplæringstiltak som kan hjelpe elever som har psykososiale utfordringer.

Skolen kan initiere behovet for en sakkyndig vurdering. Også barneverntjenesten, foreldrene og/eller barnet selv kan be om en vurdering for å finne ut om barnet har behov for spesialundervisning.

Før pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) kan gjennomføre en eventuell sakkyndig vurdering, innhenter skolen samtykke.

Hvem kan samtykke til en sakkyndig vurdering
  • foreldre med foreldreansvar når barnet er under 15 år
  • barn som har fylt 15 år
  • barneverntjenesten, dersom barnet er under 15 år og de har overtatt omsorgen
  • representant/verge for barn i omsorgssenter

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennomfører den sakkyndige vurderingen og anbefaler eventuell spesialundervisning og hvilket innhold og omfang denne bør ha.

Hvem fatter enkeltvedtak om spesialundervisningen
  • for barn med hjelpetiltak i hjemmet og i fosterhjem: kommunen (for elever i grunnskolen) / fylkeskommunen (for elever i videregående opplæring)
  • for barn i omsorgssenter: kommunen (for elever i grunnskolen) / fylkeskommunen (for elever i videregående opplæring)
  • for barn i institusjon: fylkeskommunen (både for elever i grunnskole og videregående opplæring)
Hvem lager individuell opplæringsplan (IOP)

IOP er en plan for hvordan skolen skal jobbe for å sikre elevens læringsutbytte.

Skolen skal, så snart det er fattet vedtak om spesialundervisning

  • ta initiativ til å utarbeide en IOP
  • utarbeide IOP-en i samarbeid med den som har bedt om den sakkyndige vurderingen og eventuelle andre aktuelle personer

Barnevernet er en sentral samarbeidspartner i dette arbeidet.

Foreldrene (eventuelt barneverntjenesten) og eleven bør få en kopi av IOP-en.

Når eleven har høyt fravær

Foreldre eller andre omsorgspersoner har ansvaret for at et barn får den grunnskoleopplæringen han/hun har plikt og rett til. De kan straffes dersom barnet har så stort fravær at det ikke oppfyller plikten til grunnskoleopplæring (opplæringsloven § 2-1).

Mange elever i barnevernet har høyt udokumentert fravær. Skolen bør, sammen med barnets omsorgspersoner og/eller barneverntjenesten,

  • kartlegge årsakene til fraværet
  • vurdere hva man skal gjøre med situasjonen
  • lage en plan for den videre oppfølgingen 

Skolen bør også ta initiativ til et samarbeidsmøte med foreldre, andre omsorgspersoner, barneverntjenesten og/eller andre relevante instanser dersom tiltakene ikke hjelper på situasjonen.

Videregående opplæring

I videregående opplæring kan et fravær på over ti prosent av timene i faget føre til at eleven ikke får halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i ett eller flere fag (forskrift til opplæringsloven § 3-3). 

Opplæring i institusjon

Noen barn og unge har alvorlige atferdsproblemer og kan ikke forlate institusjonen der de bor, eller det er andre grunner til at de ikke kan følge opplæringen på skolen. I slike tilfeller kan eleven få opplæring på institusjonen.

Hjemmeundervisning ved sykdom

Når eleven har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen/fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i elevens hjem. 

Skolen og barnevernsinstitusjonen bør ta gjensidig initiativ til samarbeid så lenge eleven får hjemmeundervisning, fordi målet er at eleven skal tilbake til ordinær skole.

Når samarbeidet med hjemmet ikke fungerer

Skolen skal ta initiativ til å samarbeide med hjemmet, det vil si foreldrene, fosterforeldrene, institusjonen eller omsorgssenteret.

Det er lurt å ha jevnlige møter mellom skolen og hjemmet for å jobbe systematisk og langsiktig for å få til et godt samarbeid.

Dersom samarbeidet ikke fungerer, er det viktig at skolen tar kontakt med barneverntjenesten på et tidlig tidspunkt.

Aktuelle samarbeidspartnere

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens og fylkeskommunens sakkyndige organ. PPT skal

  • tilrettelegge opplæringen for barn med særlige behov gjennom å bistå skolene med kompetanse- og organisasjonsutvikling
  • sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der opplæringsloven krever det

Les mer om PPT hos Utdanningsdirektoratet

Skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er en sentral samarbeidspartner for skolen og barnevernet. Skolehelsetjenesten kan

  • bistå med informasjon og råd om både fysisk og psykisk helse
  • sørge for kontakt med spesialister ved behov
Fastlegen

Fastlegen kan være en aktuell samarbeidspart knyttet til barns opplæringssituasjon. Fastlegen kan

  • bidra med å vurdere behov for utredning og behandling
  • eventuelt henvise videre til spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten diagnostiserer og gir behandling av fysiske og psykiske utviklingsforstyrrelser. Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og habiliteringstjenesten (HABU) er aktuelle samarbeidspartnere som kan bidra med informasjon, råd og veiledning til skolen og barnevernet.

Oppfølgingstjenesten (OT)

Oppfølgingstjenesten (OT) er et fylkeskommunalt tilbud med et særskilt ansvar for blant annet ungdom som ikke begynner på eller fullfører videregående opplæring. OT er en sentral samarbeidspartner for blant annet skolen og barnevernet, og er behjelpelig med å formidle tilbud om

  • opplæring
  • arbeid
  • andre kompetansefremmende tiltak

Relatert informasjon