Når rapporten skal utarbeides, må det vurderes hva som er nødvendig å inkludere for å gi et godt bilde av situasjonen i egen tjeneste. Det er viktig at rapporten ikke blir for omfattende og talltung, samtidig som det er en rekke indikatorer det kan være relevant å ha med. Velg de indikatorene som er relevante for din tjeneste, og se indikatorene i sammenheng der det er mulig. 

Vi har kategorisert indikatorene i tre kategorier:

  • Lovkrav vil si at dette er krav som står oppført i barnevernloven, og det vil da være sentralt å omtale dette i rapporten.
  • Bør vurderes er temaer som vi anser som viktige for å gi et godt bilde av situasjonen i tjenesten. Imidlertid må det tas en vurdering ut i fra den lokale konteksten i egen kommune om det er relevant å inkludere den i rapporten. 
  • Kan vurderes er i utgangspunktet ikke så sentralt, men kan inkluderes dersom den viser viktige utviklingstrekk eller er relevant i egen tjeneste.

Meldinger

Bør vurderes - Hvordan jobber tjenesten med meldingsarbeidet?

Det kan være relevant, som en introduksjon til temaet meldinger, å kort orientere om hvordan tjenesten arbeider med meldingsarbeidet. 

Hvorfor?

Det er ulik praksis i tjenestene når det gjelder rutiner for gjennomgang og vurdering av innkomne bekymringsmeldinger. En forskningsrapport fra 2019 om meldinger til barnevernet viste at det er store geografiske forskjeller knyttet til arbeidet med bekymringsmeldinger. Tjenestene jobber med meldingene på ulike måter, de er ulikt organisert rundt mottak av meldinger, og ulikheter knyttet til vurdering og beslutning. Dette henger blant annet sammen med hvordan de ulike kommunene har valgt å organisere sin barneverntjeneste.

Bør vurderes - Mottatte meldinger

Tall på hvor mange meldinger barneverntjenesten mottar er relevant å ha med, og det vil da være nyttig vise utvikling overt tid.

Kilder

Tall om antall og andel barn med bekymringsmelding finner du:

Mer detaljert statistikk om meldinger finner du:

Detaljert statistikk på kommunenivå må hentes fra tjenestens egne systemer, som for eksempel hvilke aktører som melder.

Hvorfor?

Et økende antall bekymringsmeldinger kan skyldes at det er flere barn i kommunen som lever under vanskelige forhold og som har behov for bistand fra barnevernet. Det kan også bety at befolkningen har fått en økt kjennskap til barnevernets rolle, og at instanser som skole og barnehage, har fått større kunnskap og kompetanse om forhold som gir skadevirkninger for barn. Et svært lavt antall bekymringsmeldinger i forhold til innbyggertallet kan indikere at terskelen for å melde fra til barnevernet er for høy. 

Med andre ord sier ikke nødvendigvis tallet på meldinger så mye i seg selv, det må settes i lokal kontekst for kommunen. 

Tilleggsinformasjon som også kan inkluderes

  • Det kan også være relevant å vise hvor stor andel av barn og unge i kommunen som barneverntjenesten mottar bekymringsmelding for.
  • Hvilke instanser sender inn bekymringsmeldingene?
  • Antallet medinger kan også brytes ned på aldersgrupper, dersom det er relevant. Hvordan er aldersfordelingen for barna det blir sendt bekymringsmelding om? 
Bør vurderes - Henlagte meldinger og henleggelsesprosent

Hvor mange av meldingene blir henlagt og hvor mange går videre til undersøkelse? Her vil det være relevant å vise utvikling over tid.

Dette kan også vises som henleggelsesprosent, det vil si hvor stor andel av alle meldinger blir henlagt.  

Kilde

Tall om antall henlagte meldinger og henleggelsesprosent finner du:

Hvorfor?

Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, skal det snarest, og senest innen en uke, avgjøres om meldingen skal gå videre til undersøkelse eller om den skal henlegges. Det varierer fra kommune til kommune hvor mange bekymringsmeldinger barneverntjenesten undersøker nærmere. Noen henlegger mange, andre nesten ingen. Det finnes ingen fasit på hvor stor andel av meldingene som bør henlegges, og variasjon mellom tjenester og kommuner vil naturlig forekomme. Imidlertid er det viktig å ha en bevisst holdning til hvor stor andel av meldingene som går videre til undersøkelse eller henlegges. 

Lovkrav - Fristbrudd i meldinger

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter barnevernloven § 4-3. Dersom fristen på en uke ikke overholdes blir det fristbrudd. 

Kilder

Hvorfor?

Dersom tjenesten bruker mer enn en uke på å gjennomgå meldingen vil det bli et fristbrudd. Dette er med andre ord et lovkrav, som må følges opp. Det vil være sentralt å kommentere fristbrudd i rapporteringen, imidlertid må det her avveies om det er relevant informasjon å inkludere i rapporten. Størstedelen av barneverntjenestene opprettholder fristen for behandling av meldinger, og det vil da ikke alltid være nødvendig å rapportere på dette. Dersom det imidlertid er utfordringer med fristbrudd vil vi anbefale at dette kommenteres.

Dersom fristbrudd er en utfordring bør det redegjøres for årsaker til at det forekommer fristbrudd, og hva som gjøres for å redusere dem?

Bør vurderes - Hvem melder?

Hvilke aktører melder bekymring for barn i din kommune?

Kilder:

Tall om hvilke aktører som melder i din kommune må hentes fra tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er relevant å ha oversikt over hvem som melder, spesielt med tanke på samarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Er det noen aktører som melder mindre enn forventet? I så fall bør det vurderes om det skal igangsettes tiltak for å opplyse om plikten til å melde fra.

Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at

  • Et barn blir mishandlet i hjemmet
  • Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
  • Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover.

Undersøkelser

Bør vurderes - Hvordan arbeider tjenesten med undersøkelser?

Det kan være relevant med en kort redegjørelse for hvordan tjenesten jobber med undersøkelser, som en introduksjon til temaet undersøkelser.

Hvorfor?

En forskningsrapport fra 2019 om barnevernets undersøkelsesarbeid viste at det er lokale variasjoner i undersøkelsesarbeidet. Det kom også frem en del resultater knyttet til ulik praksis i tjenestene, som kan være problematisk. For eksempel knyttet til:

  • Bruk av undersøkelsesplaner
  • Når undersøkelsesarbeidet starter opp etter at det er bestemt at meldingen skulle undersøkes
  • Kontakt med foreldre og omsorgspersoner, samt personer utenfor familien
  • Kontakt med barna
  • Bevisstheten rundt hjemmebesøk og observasjoner
  • Bruk av Kvellomalen

Dette kan være eksempler på temaer som kan omtales, hvordan er dette gjort i egen tjeneste?

Bør vurderes - Igangsatte og avsluttede undersøkelser

Hvor mange undersøkelser blir igangsatt og hvor mange undersøkelser blir avsluttet?

Her kan det og/eller være relevant å se på hvor mange barn i kommunen som har undersøkelse fra barnevernet i løpet av året.

Kilder

Tall om antall og andel barn med undersøkelse finner du:

Mer detaljert statistikk om undersøkelser finner du:

Hvorfor?

Tall knyttet til undersøkelser kan benyttes for å si noe om hvor mange barn som er i kontakt med barneverntjenesten i løpet av året. Tallene kan også brukes for å si noe om pågangen og "trykket" på tjenesten. 

Det finnes ikke en standard for hvor mange undersøkelser en barneverntjeneste bør gjennomføre. En undersøkelse forutsetter at barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding. Det kan være ulike praksiser i ulike kommuner når det gjelder terskelen for å melde fra til barnevernet.

Et lavt antall undersøkelser kan på den ene siden uttrykke at kommunen har få barn med behov for barneverntjenester, men det kan også si noe om at tjenesten ikke når alle barna som har behov for barneverntjenester i kommunen. I slike tilfeller må kanskje kommunen jobbe mer med å øke kunnskapen om barneverntjenestens mandat hos samarbeidspartnere.

Det er derfor viktig å følge med på utviklingen over tid, for så å eventuelt kunne forklare årsaker til endringer. 

Bør vurderes - Konklusjon av undersøkelsene

Hvor mange undersøkelser henlegges og hvor mange går videre til tiltak?

Det kan også være relevant å vise henleggelsesprosenten, som vil si hvor stor andel av alle undersøkelser henlegges?

Kilder

Statistikk om konklusjon av undersøkelser finner du i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Tall knyttet til undersøkelser kan benyttes for å si noe om hvor mange barn som er i kontakt med barneverntjenesten i løpet av året. Tallene kan også brukes for å si noe om pågangen og "trykket" på tjenesten. Da er det sentralt å vite hva som skjer med de igangsatte undersøkelsene.  

Det er lokal variasjon i andelen undersøkelser som henlegges eller går videre til tiltak. Det finnes ikke en standard for hvor mange undersøkelser en barneverntjeneste bør gjennomføre, eller hvor mange undersøkelser som bør henlegges.  Det er derfor viktig å følge med på utviklingen over tid, for så å eventuelt kunne forklare årsaker til endringer. 

Lovkrav - Fristbrudd i undersøkelsessaker

Andel og antall fristbrudd i undersøkelsessaker.

Kilde

Tall om antall og andel fristbrudd i undersøkelsessaker finner du:

Hvorfor?

I barnevernloven står det at en undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfelle kan fristen være seks måneder. Dersom denne fristen overskrides, blir det et fristbrudd. 

En høy andel fristbrudd i undersøkelsessaker kan blant annet skyldes utilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, mangelfulle rutiner og svak internkontroll. Det kan også skyldes at tjenestene har komplekse saker som tar tid. Indikatoren beregner kun tid brukt på undersøkelsen og sier ingenting og kvaliteten på undersøkelsen. Indikatoren kan være interessant å se opp mot antall barn med undersøkelse eller tiltak per stilling.

Tiltak

Bør vurderes - Antall tiltak og barn med tiltak

Hvor mange barn i kommunen mottar barnevernstiltak? 

Her kan det også være relevant å vise hvor stor andel av kommunens barnebefolkning som mottar tiltak fra barnevernet. 

I tillegg til barn med tiltak kan det være relevant å vise hvor mange tiltak som gis totalt. Dette vil gjerne avvike fra antall barn med tiltak, ettersom ett barn ofte kan motta flere enn ett tiltak av gangen. 

Kilder

Tall om antall og andel barn med barnevernstiltak finner du:

Mer detaljert statistikk om tiltak finner du:

Hvorfor?

Det er viktig å følge med på hvor mange barn i barnebefolkningen som har barnevernstiltak. Samt se utviklingen over tid. 

Det finnes ikke en standard for antallet barn og unge i en kommune som skal motta barnevernstiltak. Ulik andel barn med barnevernstiltak kan skyldes ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barnevernstiltak, samt hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen – om forebyggende tiltak ytes av barneverntjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen. Imidlertid bør man ha et reflektert forhold til hvor mange barn som mottar tiltak, spesielt dersom det forekommer en utvikling over tid. 

Bør vurderes - Hva slags tiltak

Hva slags tiltak mottar barn i kommunen? 

Her kan det blant annet være relevant å skille mellom hvor mange barn som mottar tiltak i hjemmet og hvor mange som mottar tiltak utefor hjemmet.

Kilder

Tall om antall og andel barn med tiltak i eller utenfor hjemmet finner du:

Tall om barn med tiltak etter tiltakskategori finner du hos SSB

Tall om bruk av ulike tiltak kan også finnes i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er sentralt å ha en oversikt over hva slags tiltak som benyttes i kommunen, og hvordan fordelingen er mellom dem. Kanskje er det ikke nødvendig med en fullstendig liste over bruken av tiltak. Det kan heller være relevant for eksempel å trekke frem hovedgrupper, eller dersom det har skjedd noen endringer i bruken over tid. 

Bør vurderes - Barn med akuttvedtak

Hvor mange barn i kommunen har mottatt akuttvedtak?

Kilder

Tall på antall barn med akuttvedtak pr 1000 i barnebefolkningen finner du: 

Antall barn i kommunen med akuttvedtak kan også finnes i tjenestens egne systemer. 

Hvorfor?

Barneverntjenesten kan gjøre midlertidige akuttvedtak om flyttinger utenfor hjemmet dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om mer langvarig plassering. Akuttvedtak kan treffes for aldersgruppen 0–17 år.

Å bli flyttet fra foreldrene i en akuttsituasjon er ofte en belastning for barnet. Svært mange akuttsituasjoner kan forebygges ved at barneverntjenesten kommer tidlig inn og setter inn riktig hjelp til rett tid. I de tilfeller der en akuttplassering ikke er til å unngå, er det vesentlig at de gjennomføres på en god måte.

Lovkrav - Barn i hjelpetiltak med tiltaksplan

Hvor stor andel av barn og unge som mottar hjelpetiltak har en tiltaksplan? 

Her kan det også være relevant å vise hvor mange barn det er, og eventuelt hvor mange barn som ikke har en tiltaksplan. Det kan også være relevant å vise utvikling over tid.  

Kilder

Tall om antall og andel barn og unge med tiltaksplan finner du:

Hvorfor?

I følge barnevernloven § 4-5 skal barnevernet utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når et hjelpetiltak vedtas. I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, hvordan disse skal ivaretas og imøtekommes, hvilke hjelpetiltak og virkemidler som er aktuelle og en plan for oppfølgingen av barnet og foreldrene.

Det er et lovkrav at barn i hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan. Dersom en høy andel mangler tiltaksplan er ikke kravet om dokumentasjon innfridd. Dette kan være en indikasjon på utfordringer med å oppfylle lovpålagte krav i tjenesten, som kan si noe om kvalitet. Dette bør derfor forklares og redegjøres for, dersom det er en utfordring i tjenesten. Videre bør det orienteres om hva som eventuelt skal gjøres for å sørge for at alle barn og unge som har krav på det har en tiltaksplan.

Imidlertid sier ikke denne indikatoren i seg selv noe om kvaliteten på tiltaket eller planen, eller om planen blir fulgt opp.

Lovkrav - Barn i hjelpetiltak med evaluert tiltaksplan

Hvor stor andel av barn og unge med tiltaksplan har hatt denne evaluert siste halvår?

Her kan det også være relevant å vise hvor mange barn det er, og eventuelt hvor mange barn som ikke har hatt sin tiltaksplan evaluert. Det kan også være relevant å vise utvikling over tid.  

Kilder

Tall om antall og andel barn og unge med tiltaksplan finner du:

Hvorfor?

I følge barnevernloven § 4-5 skal barnevernet utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når et hjelpetiltak vedtas, og denne skal evalueres regelmessig. 

Andelen som har hatt sin tiltaksplan evaluert indikerer om barneverntjenesten følger opp barn i hjelpetiltak, og regelmessig vurderer barnets behov og om riktige tiltak blir gitt.

Andelen barn i hjelpetiltak med plan som blir evaluert bør være høyest mulig, ettersom dette er et lovkrav. Det er imidlertid sentralt å se denne indikatoren opp mot hvor mange barn som har tiltaksplan. Ettersom denne indikatoren tar utgangspunkt i de som har tiltaksplan.

Det er viktig å merke seg at indikatoren ikke sier noe om kvaliteten på evalueringene, og hvordan disse er gjennomført, eller om barnet er involvert og delaktig i evalueringene.

Kan vurderes - Barn i institusjon

Hvor mange barn i kommunen bor i en barnevernsinstusjon?

Kilde

Antall barn med ulike tiltak, herunder institusjon, finner du hos SSB

Du kan også finne informasjon om barn i institusjon i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Antall barn i barnevernsinstitusjon kan inngå som en av kategoriene i en redegjørelse av ulike tiltak som benyttes i kommunen. Imidlertid kan det være relevant å trekke ut temaet barn som bor i institusjon som et eget punkt i rapporten. Dette er et omfattende tiltak. Det er også et tiltak som mange i samfunnet generelt er opptatt av. Det å ha oversikt over omfang og utvikling over tid, kan derfor være viktig. 

Ettervern

Bør vurderes - Unge med ettervern

Hvor mange unge mellom 18 og 25 år mottar ettervern fra barnevernet?

Her kan det også være sentralt å se hva slags tiltak unge med ettervern mottar. Det vil også være relevant å se på utviklingen over tid. 

Kilder?

Barn og unge med tiltak, fordelt på alder, kan finnes:

  • i tjenestens egne systemer
  • hos SSB

Hvorfor?

Barnevernstjenesten skal tilby unge som har hatt barnevernstiltak fram til de fyller 18 år, tilbud om ettervern fram til den unge er fylt 25 år. For mange unge er det viktig å ha tilbud fra barnevernet også etter de har fylt 18 år, for å få en god overgang til voksenlivet. Dette har det vært et økt fokus på i senere tid. Da er det sentralt å følge med på hvor mange unge som mottar ettervern i kommunen, og hvordan denne utviklingen har vært over tid. 

Fosterhjem

Bør vurderes - Barn i fosterhjem

Hvor mange barn i kommunen bor i fosterhjem?

Her vil det også være relevant å vise hva slags typer fosterhjem barna bor i, og eventuelt utvikling over tid. 

Kilder

Antall barn som har fått tiltaket fosterhjem kan du finne hos SSB

Tall om andel av fosterhjemstiltak som er i familie og nære nettverk finner du:

Hvorfor?

Fosterhjemsordningen som omsorgstiltak bygger på en grunnleggende erfaring om familien som oppvekstarena for barn. Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn som ikke kan bo hjemme. Det er imidlertid forskjeller mellom kommuner i hvor vanlig det er at barn bor i fosterhjem.

Det å ha oversikt over hvor mange barn i kommunen som bor i fosterhjem, hvordan utviklingen har vært over tid og hva slags former for fosterhjem barna bor i er viktig.

Lovkrav - Tilsyn i fosterhjem som ikke er oppfylt

Hvor mange barn har ikke fått tilstrekkelig antall tilsynsbesøk fra fostehjemskommunen?

Kilder

Tall om antall og andel tilsynskrav i fosterhjem som ikke er oppfylt finner du:

Hvorfor?

Barnevernloven slår fast at barn i fosterhjem skal ha fire (eventuelt to i spesielle tilfeller) tilsynsbesøk fra fosterhjemkommunen. Dette er for at kommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet og at de forutsetningene som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Derfor er det viktig å følge med på hvorvidt barnets rettigheter blir oppfulgt. 


Indikatoren sier ikke noe om kvaliteten på tilsynet

 

Lovkrav - Barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav

Hvor mange barn har ikke fått tilstrekkelig antall oppfølgingsbesøk fra den kommunale barneverntjenesten?

Kilder

Tall om antall og andel barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav finner du:

Hvorfor?

Barn som er under barneverntjenestens omsorg og bor i fosterhjem har krav på oppfølging fra barneverntjenesten for å sikre at de får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten har en plikt til å besøke fosterhjemmet så ofte som mulig, men minimum fire ganger i året. For barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året. Dette er et krav i barnevernloven. Derfor er det viktig å følge utviklingen i hvorvidt barn i fosterhjem får oppylt sine rettigheter.

Bør vurderes - Fosterhjem i slekt og nettverk

Hvor mange, eventuelt hvor stor andel, av barn som bor i fosterhjem bor hos familie eller nære nettverk? 

Dette kan inngå dersom man viser ulike fosterhjemstiltak, imidlertid anser vi det som viktig å tematisere andel som bor i fosterhjem i familie eller nettverk spesielt. 

Kilder

Tall om andel av fosterhjemstiltak som er i familie og nære nettverk finner du:

Hvorfor?

At barnet får bli i familien eller nettverket sitt kan være betryggende for alle parter, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Det har vært et økt fokus på å bruke barns allerede eksisterende nettverk som fosterfamilie. 

Forskning viser at plassering i slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet: 

  • Barna opplever større stabilitet og kontinuitet
  • Barna kan lettere holde kontakt med venner og skole i nærmiljøet
  • Barna føler seg tryggere i en vanskelig situasjon fordi de flytter til noen de kjenner fra før
  • Barna opplever seg i mindre grad annerledes enn andre barn når de bor hos noen i slekt eller nettverk

Det å følge med på utvikling på andelen som bor i familie og nettverk vil da være viktig for eventuelt å legge til rette for tiltak for å øke andelen.  

Bemanning og kompetanse

Bør vurderes - Antall årsverk

Hvor mange jobber i tjenesten, eventuelt fordelt på ulike funksjoner;

  • Sum stillinger i barneverntjenesten
  • Stillinger knyttet til saksbehandling og administrasjon (funksjon 244)
  • Stillinger knyttet til tiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251)
  • Stillinger knyttet til tiltak til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252) 

Kilde

Stillinger i barnevernstjenesten etter fagutdanning og funksjon finner du hos SSB

Hvorfor

Antall ansatte eller årsverk er viktig for å ha oversikt over tilstanden i tjenesten. Her vil det også være aktuelt å se utvikling over tid. Denne informasjonen bør ses i sammenheng med annen informasjon i tilstandsrapporten. Dersom det vær en utvikling i resultatene på de andre indikatorene, som for eksempel saksmengde, har det vært en tilsvarende utvikling i antall stillinger i tjenesten? 

Kan vurderes - Antall besatte og ubesatte stillinger

Hvor mange av stillingene er besatte og hvor mange er ubesatte

Kilde

Tall om besatte og ubesatte stillinger kan du finne i tjenestens egne systemer

Hvorfor

Det kan være relevant å vise til hvor mange av stillingene som faktisk er besatte. Det kan være et avvik fra tallene om antall stillinger i SSBs statistikk, dersom det er ubesatte stillinger. Dette kan det være hensiktsmessig å orientere om for å gi et riktig bilde av status. 

Bør vurderes - Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk

Hvor mange barn med tiltak eller undersøkelser er det per årsverk.

Her er det vanlig å bruke årsverk knyttet til saksbehandling i barnevernstjenesten (funksjon 244). Dette er fordi det er svært ulikt hvorvidt tjenestene har personer som er ansatt i tiltaksstillinger eller om de kjøper privat. Saksbehandlerstillinger er dermed mer sammenlignbart på tvers av tjenester. Dersom det ikke skal sammenlignes med andre tjenester, kan man bruke antall barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk totalt, eller regne det ut på en annen måte. Det er imidleretid viktig at det fremkommer tydelig hvordan det er gjort, og at det er gjort på samme måte over tid.

Kilde

Tall om antall barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk (funksjon 244) finner du:

Hvorfor?

Indikatoren sier noe om kapasiteten i tjenesten. Manglende kapasitet i tjenesten kan, sammen med mangelfull kompetanse blant de ansatte, utgjøre en risiko mot å jobbe faglig forsvarlig i barneverntjenesten. Et høyt antall barn med tiltak og undersøkelser per årsverk kan være et uttrykk for høyt arbeidspress. Samtidig er det slik at saker er svært ulike og noen krever langt mindre ressurser enn andre.

Det bør vises tall for flere år, slik at det blir klart hvordan utviklingen har vært over tid. 

Kan vurderes - Stillinger med fagutdanning pr 1000 barn

Hvor mange stillinger med fagutdanning (barnevernspedagog, sosionom, vernepleier og sykepleier) er det pr 1000 barn i kommunen?

Kilder

Tall om antall stillinger i barneverntjenesten med faguttdanning pr 1000 barn finner du:

Hvorfor?

Tallet kan indikere noe om kvalitet, fordi en høy andel med fagutdanning kan bety at barneverntjenesten har en god beredskap for å fange opp utsatte barn og unge.

Indikatoren bør ses i sammenheng med bakgrunnsinformasjon og antall barn med tiltak. I en kommune med gode levekår og få barn med barnevernstiltak vil en stilling kunne dekke flere i befolkningen enn i kommuner med større utfordringer. Derfor må man kommentere den i lys av lokal kontekst- 

Indikatoren bør også sees i sammenheng med antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk, da disse til sammen kan si noe om belastningen til barnevernet. Dersom det er et høyt antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk og samtidig få ansatte med fagutdanning per barn, kan dette indikere at kapasiteten til barneverntjenesten er utfordret.

Bør vurderes - Sykefravær

Kilder

Tall om sykefravær kan hentes fra tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er sentralt for politikerne i kommunen å kjenne til bemanningssituasjonen i barnevernet. Hvilket nivå ligger sykefraværet på, og hvordan har utviklingen vært? 

Sykefravær vil også kunne være en forklarende faktor for tilstanden på flere andre områder. Dersom det har vært et høyt sykefravær, vil det for eksempel kunne medføre at frister ikke er overholdt eller at den faktiske saksmengden pr ansatt er høyere enn man skulle forvente. 

Det vil også være sentralt å redegjøre for tiltak som eventuelt er igangsatt for å redusere sykefraværet, dersom det er høyt, eller opprettholde det på et lavt nivå.

Det vil her også være viktig å se på disse tallene i en lokal kontekst. Dersom det er en liten tjeneste, med få ansatte, vil en person med sykemelding medføre en høy andel av de ansatte. 

Bør vurderes - Turnover

Kilde

Informasjon om turnover finner du i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det finnes ingen internasjonalt avtalt statistisk definisjon på turnover, som betyr at det måles på litt ulike måter. Uavhengig vet vi at i enkelte barneverntjenester er turnoveren høy, som igjen medfører utfordringer for tjenesten. Derfor er det sentralt for politikerne i kommunen å kjenne nivået for turnover, og utvikling over tid.

En eventuell høy turnover kan også være med å forklare situasjonen på andre områder, og det er derfor sentralt å redegjøre for dette opp mot resultatene på andre indiktorer. 

Det vil også være viktig å redegjøre for eventuelle tiltak som er igangsatt for å redusere eventuell høy turnover, eller tiltak for å holde turnoveren lav. 

Bør vurderes - Kompetanse i tjenesten

Hva slags kompetanse er det i tjenesten?

Dette kan innebære tall om utdanningsnivå til ansatte i tjenesten, men kompetansen i tjenesten kan også beskrives mer kvalitativt. Er det igangsatt kurs og opplæringsprogrammer, har ansatte tatt videreutdanning osv. 

Kilde

Årsverk i barnevernstenesta, etter utdanning finner du på SSB

Hvorfor?

På den ene siden skal barnevernet ivareta og sørge for tilstrekkelig omsorg for barn og unge som står i svært vanskelige livssituasjoner. På den andre siden forvalter barnevernet noen av samfunnets mest inngripende tiltak overfor enkeltpersoner. Dette innebærer at barnevernet har et mandat hvor riktig og god kompetanse er helt sentralt. Det å ha oversikt over kompetansenivået i egen tjeneste, og hvilke eventuelle tiltak som innføres for å beholde og videreutvikle kompetansen er viktig for å sørge for et godt tilbud til barn, unge og familier i kommunen. 

Bør vurderes - Kompetanseplan

I internkontrollforskriften (§ 4) står det at kommunen skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestens internkontroll

Hvorfor?

For å sikre at barneverntjenesten har den nødvendige kompetansen for utføring av oppgaven, må den eller de ansvarlige med jevne mellomrom vurdere virksomhetens nåværende kompetansebehov og antatt behov frem i tid. Videre må den faktiske kompetanse som medarbeiderne innehar kartlegges og sees opp mot det vurderte kompetansebehovet.

Det kan inntreffe endringer i kommunen som også påvirker barneverntjenesten, for eksempel anleggsvirksomhet med betydelig tilflytting, eller opprettelse av asylmottak. I slike tilfeller må virksomheten utarbeide en plan for å dekke både nåværende og antatt fremtidig kompetansebehov.

Aktuelle tiltak kan være:

  • Kartlegging av faktisk kompetanse hos medarbeiderne 
  • Kartlegging av kompetansebehov 
  • Opplæring av medarbeidere ved interne eller eksterne kurs, gruppearbeid, tilbud om ekstern og intern veiledning osv 
  • Utarbeiding av opplæringsplan 
  • Rekruttering av personell med nødvendig kompetanse

Eksempler på dokumenter: 

  • Kartleggingsskjema for medarbeideres kompetanse
  • Kartleggingsskjema for kompetansebehov
  • Kompetanseoversikter
  • Opplæringsplan
  • Opplæringsbudsjett
  • Skriftlig oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har deltatt

Økonomi

Bør vurderes - Utgifter til barnevern, fordelt på funksjoner

Hvor mye penger brukes til barnevern i kommunen? 

Her vil det være sentralt å vise fordelingen på de ulike funksjonene:

  • Utgifter til saksbehandling og drift 244
  • Utgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 251
  • Utgifter til barn som er plassert av barnevernet 252

Det vil også være sentralt å vise utvikling over tid. 

Kilder

Statistikk om driftsutgifter til barnevernet finner du:

Hvorfor?

Det er sentralt å vise hvor mye penger som benyttes til barnevern og hvordan fordelingen er. Tallene bør følges av en redegjørelse og analyse. Hva sier fordelingen av utgifter og utviklingen over tid om barneverntjenesten? 

Kan vurderes - Andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern

Hvor mye av kommunens netto driftsutgifter går til barnevern?

Kilder

Tall om andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern finner du:

Hvorfor?

Indikatoren gjør det mulig for kommuner å se hvor stor andel av de totale driftsutgiftene som går til barnevern, og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid.

Tallet kan indikere prioritering av barnevern, fordi nettoutgiftene til barnevern må dekkes av frie midler.

Det kan imidlertid være vanskelig å sammenligne resultatene på tvers av kommuner. Tallene må tolkes sammen med kunnskap om befolkningssammensetning, hvordan kommunens tjenester er organisert og levekår i befolkningen. Dersom en høy andel av befolkningen er eldre, er det sannsynlig at en mindre andel av driftsutgiftene benyttes til barnevern. Dette gjelder også dersom forebyggende tiltak og hjelpetiltak ytes av andre hjelpetjenester i kommunen.

Kan vurderes - Utgifter til barnevern pr barn i befolkningen

Fordeling av de totale utgiftene som brukes til barnevern på antall barn og unge (0-17 år) som bor i kommunen.

Her vil det være sentralt å se utvikling over tid, og kommentere dette. Hva betyr det at det har skjedd en eventuell reduksjon eller økning over tid? 

Kilder

Tall om utgifter til barnevern pr barn som bor i kommunen finner du:

Hvorfor?

Totale netto driftsutgifter til barnevern per innbygger i aldersgruppen 0 - 17 år kan være et nyttig utgangspunkt for å få et overordnet bilde av hvor mye kommunen bruker per innbygger i primærmålgruppen. Indikatoren vil uttrykke forskjeller i utgifter mellom kommuner, og vise utvikling i forbruk over tid.  

Indikatoren er nyttig å se i sammenheng med bakgrunnsinformasjon som kan si noe om behovet for barneverntjenester. Kommuner med gode levekår forventes å bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner.

Indikatoren bør også ses i sammenheng med andel barn i befolkningen som mottar barneverntjenester. Dersom en lav andel av barnebefolkningen mottar barneverntjenester, er det også sannsynlig at driftsutgifter per innbygger er lav.

Hvordan barneverntjenesten er innrettet i kommunen kan også ha betydning for driftsutgiftene. Dersom andre hjelpetjenester i kommunen yter forebyggende tiltak kan det tenkes at utgiftene til barnevern går ned.

Bør vurderes - Utgifter pr barn i barnevernet

Utgifter som brukes til barnevern, fordelt på antall barn med undersøkelse eller tiltak fra barnevernet.

Det kan også være sentralt å vise:

  • Utgifter pr barn som bor utenfor hjemmet
  • Utgifter pr barn som får tiltak i hjemmet

Kilder

Tall om utgifter pr barn i barnevernet, pr barn som er plassert og pr barn som får tiltak i hjemmet finner du:

Hvorfor?

Indikatoren gjør det mulig for kommuner å se hvor mye de bruker per barn med tiltak i barnevernet og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid.  Dersom man skal sammenligne med andre tjenester er det nyttig å se på samtlige funksjoner under ett fordi det ikke alltid er lik praksis i kommunene når det gjelder hvilke funksjoner ulike utgifter føres på.

Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være, så man må vurdere resultatene i egen kommune ut i fra lokal kontekst. Resultatene bør analyseres. Hvorfor er tallene som de er, og hvorfor har utviklingen vært som den har vært?

Driftsutgifter pr barn i barnevernet bør sees i sammenheng med andre økonomiindikatorene og øvrig kjennskap til tjenesten. Eksempelvis er det relevant å kommentere hvilke typer plasseringstiltak tjenesten benytter, hvorvidt man kjøper inn hjelpetiltak på grunn av manglende tiltaksapparat i kommunen, eller om man benytter private aktører i undersøkelsessaker.  

Kvalitet

Bør vurderes - Brukerundersøkelse og medvirkning

Brukerundersøkelser

Det bør i rapporten fremkomme hvorvidt man har et system for brukerundersøkelser, hvordan det utføres og om det er blitt gjennomført regelmessig. Videre kan det her orienteres om hva hvordan brukerundersøkelsene følges opp. 

Medvirkning

Barnevernlovens § 1-6 omfatter barnets rett til medvirkning. 

Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barnevernet har et ansvar for å legge til rette for barnets medvirkning, og barnevernet skal i sin saksbehandling dokumentere barnets medvirkning. 

Les mer om kravene til medvirkning i Forskrift om medvirkning og tillitsperson

Det kan være en god mulighet for å redegjøre for hvordan tjenesten arbeider med medvirkning av barn og familier i tilstandsrapporten.  

Lovkrav - Internkontroll

Det er et krav i barnevernloven at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Internkontroll innebærer systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes. Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som anses som nødvendig for å etterleve kravet barnevernloven.

Les mer om kravet om internkontroll Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester 

Det bør redegjøres for i rapporten om tjenesten har et internkontrollsystem, samt for eksempel kort hva dette innebærer, hva innholdet i internkontrollen er og når den sist ble oppdatert?

 

Demografi/bakgrunnsinformasjon

Kan vurderes - Barn i kommunen

Hvor mange barn bor det i kommunen i antall? Her vil det være mest sentralt å vise antall i barnebefolkningen, det vil si antall barn under 18 år. Men det kan også være relevant å vise antall barn og unge under 23 år.

I tilegg til å vise antallet barn kan det være interessant å se hvor stor del av befolkningen i kommunen som er barn. Det vil si andel barn i befolkningen. 

Kommuner med små innbyggertall bør være oppmerksomme på at noen få barn kan gi betydelige utslag i statistikkandelene fra år til år.

Kilder

Informasjon om antall og andel barn kan du finne hos: 

Hvorfor?

Dette er ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, og det bør dermed vurderes hvorvidt det er relevant å inkludere det i rapporten. Det vil også være informasjon som er tilgjengelig i andre rapporteringer. Imidlertid kan det være relevant å ha med informasjon om dette i denne rapporteringen, slik at politikere har informasjonen på ett sted. Videre kan det være relevant at politikere vet hvor mange barn bor i kommunen, og se dette i sammenheng med hvor mange barn som er i kontakt med barnevernet. 

Kan vurderes - Barn i lavinntektsfamilier

Hvor mange barn i kommunen bor i lavinntektsfamilier?

Kilder

Informasjon om antall og andel barn kan du finne hos: 

Hvorfor?

Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for å oppleve levekårsulemper knyttet til lokalmiljøet, fysisk og psykisk helse, deltakelse, utdanning, fremtidig inntekt, og samspill med foreldrene. Det er en sammenheng mellom at en familie har lavinntekt, og risiko for et negativt samspill mellom barn og foreldre, for eksempel i form av et økt konfliktnivå i familien, eller en negativ oppdragerstil. Barn med lavinntekt er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak. 

Dersom en kommune har en stor andel barn i lavinntektsfamiler vil det kunne være en viktig forklaringsfaktor på et større behov for barnevernstiltak i kommunen. 

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, og det bør dermed vurderes hvorvidt det er relevant å inkludere det i rapporten. Det vil også være informasjon som er tilgjengelig i andre rapporteringer. Imidlertid kan det være relevant å ha med informasjon om dette i denne rapporteringen, slik at politikere har informasjonen på ett sted. 

Kan vurderes - Enslige forsørgere

Andel og/eller antall enslige forsørgere med barn under 18 år.

Kilder

Informasjon om antall og andel enslige forsørgere kan du finne hos: 

Begrunnelse og hva den beskriver

Indikatoren viser andelen enslige forsørgere i kommunen. Enslige forsørgere er en sårbar gruppe på flere måter, blant annet økonomisk, og i form av andre ressurser som tid til barnet.

Enslige forsørgere har ofte kun 1 (eller ingen) inntekt til husholdningen. Dette gjør at enslige forsørgere har høyere risiko for å ha lav inntekt. Dette gjelder særlig for enslige forsørgere med små barn. Enslige forsørgere har en lavere yrkestilknytning enn den øvrige befolkningen: i 2014 var kun 6 av 10 enslige forsørgere i arbeid. Dette har sammenheng med andre bakgrunnsvariabler, som at enslige forsørgere i større grad enn andre forsørgere er yngre og har lavere utdanning.

Eneforsørgere har mer psykiske helseproblemer enn den øvrige befolkningen, noe som kan påvirke barna negativt. Dersom forholdet mellom foreldrene har et høyt konfliktnivå, kan det påvirke barna i form av emosjonelle- og atferdsproblemer.

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, og det bør dermed vurderes hvorvidt det er relevant å inkludere det i rapporten. Det vil også være informasjon som er tilgjengelig i andre rapporteringer. Imidlertid kan det være relevant å ha med informasjon om dette i denne rapporteringen, slik at politikere har informasjonen på ett sted. 

Forbehold

Kommuner med få innbyggere bør være obs på at få personer kan gi store utslag i statistikkandelene.

Enslige forsørgere er en sårbar gruppe, men det er ikke slik at alle eneforsørgere eller barna deres opplever dårlige levekår. Det er likevel viktig å være obs på hva denne sårbare gruppen har forhøyet risiko for.

Kan vurderes - Utdanningsnivå

Andelen personer over 16 år, med utdanning utover grunnskolen.

Kilder

Informasjon om andelen personer i befolkningen med utdanning utover grunnskolen kan du finne hos:  

Begrunnelse og hva den beskriver

Indikatoren viser hvor stor andel av befolkningen som har utdanning utover grunnskole, det vil si som har et utdanningsnivå som tilsvarer fullført videregående, fagskole eller universitets/høgskole- utdanning.

Befolkningens utdanningsnivå må sees i sammenheng med andel som er sysselsatt i befolkningen, næringsindustri, og inntekt. Utdanningsnivået sammen med inntektsnivået i en familie har en nær sammenheng med familiens levekår.

Kommuner og bydeler med mange lavt utdannede personer, bør være oppmerksom på at lav utdanning ofte opptrer i sammenheng med andre levekårsulemper.

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, og det bør dermed vurderes hvorvidt det er relevant å inkludere det i rapporten. Det vil også være informasjon som er tilgjengelig i andre rapporteringer. Imidlertid kan det være relevant å ha med informasjon om dette i denne rapporteringen, slik at politikere har informasjonen på ett sted. 

Kan vurderes - Barn i husholdninger uten yrkestilknyttede personer

Hvor mange barn i kommunen bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer?

Kilder

Informasjon om hvor mange barn i kommunen som bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer finner du her: 

Hvorfor?

Det å stå utenfor arbeid kan være utfordrende på flere måter, men først og fremst fordi det å være i arbeid er det som beskytter best mot fattigdom. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for å oppleve levekårsulemper knyttet til lokalmiljøet, fysisk og psykisk helse, deltakelse, utdanning, fremtidig inntekt, og samspill med foreldrene. Det er en sammenheng mellom at en familie har lavinntekt, og risiko for et negativt samspill mellom barn og foreldre, for eksempel i form av et økt konfliktnivå i familien, eller en negativ oppdragerstil. Barn med lavinntekt er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak. 

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, og det bør dermed vurderes hvorvidt det er relevant å inkludere det i rapporten. Det vil også være informasjon som er tilgjengelig i andre rapporteringer. Imidlertid kan det være relevant å ha med informasjon om dette i denne rapporteringen, slik at politikere har informasjonen på ett sted. 

Ta kontakt!

Vi har behov for din tilbakemelding!

Disse sidene er under utvikling, og vi setter stor pris på tilbakemelding fra deg. Gi oss gjerne beskjed dersom du har kommentarer, forslag til forbedring eller andre innspill.

Send en e-post til rapportering.barnevern@bufdir.no