Barnevernet er en helt sentral funksjon i vårt velferdssamfunn, og skal sikre at barn og unge som lever under skadelige forhold får hjelp og omsorg. God og relevant informasjon om tilstanden på barnevernsfeltet er med andre ord svært viktig for at det skal kunne gjøres gode prioriteringer lokalt til det beste for barn og unge. Derfor er det viktig at rapporten gjenspeiler tilstanden, men også blir utformet slik at politikerne får forståelse og blir engasjerte i feltet.

Hvem skriver vi til?

Rapporten skal skrives til kommunestyret. Kommunestyret består av lokalpolitikere, som er øverste ansvarlig i kommunen for en lang rekke oppgaver, herunder kommunalt barnevern. Før rapporten utarbeides er det noen refleksjoner man bør gjøre seg for å legge til rette for at rapporten blir nyttig.

  • Hva er interessant for våre politikere?
  • Hvilke diskusjoner kan fremme utvikling i vår kommune?
  • Hvilken informasjon gjør politikerne i stand til å gjøre gode prioriteringer?

Politikere har mange saker de må forholde seg til, ofte på relativt kort tid. Derfor er det viktig at rapporten ikke blir for lang. Det kan være utfordrende å skrive kort og samtidig sørge for at alt av relevans er inkludert. Derfor er de overnevnte punktene sentrale. Hva er det viktigste å formidle i denne omgang? 

Målet med rapporten?

Et hovedformål med rapporten å gi politikerne et tilstandsbilde av barneverntjenesten i kommunen, som setter de i stand til å ha oversikt, gjøre prioriteringer og legge til rette for å gjøre tjenesten bedre.

Når rapporten skal utarbeides kan man gjerne utarbeide noen egne mål for rapporten. Hva skal arbeidet med rapporten og den endelige rapporten føre til?  For eksempel kan et overordnet mål være at det skal bli høyere kvalitet i barneverntjenesten. Dette er et meget stort mål, og bør derfor gjerne konkretiseres i delmål som sier noe om hvordan man skal oppnå høyere kvalitet i tjenesten.

Rapportens oppbygning

Når rapporten skal utarbeides kan det være relevant å se til hvordan det er gjort på utdanningsfeltet. Her har de utarbeidet et kvalitetsvurderingssystem som skal bidra til kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens virksomhet. Dersom vi skal overføre dette til barnevernsfeltet kan vi trekke ut noen hovedpunkter. Når det kommer til rapportens oppbygning kan vi se til denne modellen fra kvalitetsvurderingssystemet:

Modell fra kvalitetsvurderingssystem

Hva vet vi?

Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden internt i en tjeneste. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utvikling slik at barn og familier får et godt og tilpasset tjenestetilbud.

Hva får vi til og hva kan vi bli bedre på?

Ved å sammenstille informasjon og data, får ansatte i tjenesten, kommunens politikere og innbyggere et bilde av tilstanden i tjenesten. Det er ikke bare tall som gir kunnskap. Ved å stille spørsmål, innhente tilleggsinformasjon og reflektere over sammenhengen mellom praksis og resultater, blir bildet mer nyansert. Hvordan er tilstanden i andre tjenester, fylker og på landsbasis? Hva vurderer ansatte og politikere som gode nok resultater og hva kan bli bedre? Oppsummeringer av forskningsrapporter og faglitteratur kan også gi nyttige innspill når man vurderer tilstanden ved egen tjeneste.

Hvordan endrer vi praksis?

Det er ansatte som kan endre praksis i tjenesten. Kommunens ledelse har ansvar for å legge til rette for utviklingsarbeidet. Kunnskap og dialog er viktig som utgangspunkt for gode beslutninger om tjenestens utvikling. På veien mot målet tjenesten har satt seg, er det viktig å prøve ut og reflektere over praksis. Praksis som ikke fører til ønsket endring, legges bort.

Taushetsplikt og offentliggjøring av rapporten

Barneverntjenestens taushetsplikt er regulert i barnevernloven (§ 6-7) og forvaltningsloven (§13). Taushetsplikten er ikke er til hinder for at kommunens politiske og administrative ledelse får tilgang til nødvendige taushetsbelagte opplysninger.  Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at opplysninger formidles i forbindelse med "revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen", jf. forvaltningsloven. Imidlertid legger dette føringer for offentliggjøring av rapporten.

Dersom en rapport inneholder taushetsbelagt informasjon må dette unntas offentligheten (sladdes), før rapporten kan offentligjøres for allmennheten. Rapporten bør, så langt som mulig, være tilgjengelig for kommunens befolkning, og det bør være et minimum som unntas offentligheten. Derfor bør det gjøres en avveining om hvorvidt det er behov for å inkludere taushetsbelagt informasjon i rapporten. 

For mindre tjenester kan små tall være en utfordring, ettersom enkeltindivider kan identifiseres dersom antallet er lavt. SSB og Bufdir sin praksis er at hvis tallet på en indikator er tre eller færre, så vises ikke tallet. Dette kalles prikking. Dette bør det være bevissthet om når rapporten skal utarbeides. Dersom det er små tall, som kan indentifisere enkeltindivider, kan dette inkluderes i rapporten til kommunestyret, men det bør vurderes hvorvidt disse tallene skal offentliggjøres til allmennheten.