Politiet: Slik jobber barnevernet med vold og seksuelle overgrep mot barn

Når politiet og barnevernet samhandler i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn er det en forutsetning at de forstår hvordan den andre etaten jobber.

Barnevernets akuttberedskap

Kravet til forsvarlige tjenester i barnevernloven innebærer blant annet at barn i krise skal få hjelp så tidlig som mulig. Derfor må kommunene ha tilstrekkelig beredskap og riktig kompetanse tilgjengelig, også utenfor vanlig kontortid.

Mer om samhandling mellom politi og barnevern i akutte situasjoner

Barnevernvakter og andre former for akuttberedskap

Kommunen bestemmer selv hvordan den vil organisere beredskap og sikre rett kompetanse, også utenfor vanlig kontortid. Uavhengig av organisering har kommunen et ansvar for alle akutte barnevernssaker utenfor normal arbeidstid.

Når akutte situasjoner oppstår skal barnevernet påse at barnas omsorgssituasjon er godt nok ivaretatt den første dagen eller kvelden. Dette innebærer å snakke med barn og foreldre, vurdere barnets omsorgssituasjon, vurdere behov for beskyttelse og om det skal settes inn tiltak.

Akuttberedskapen må ofte håndtere alvorlige og uforutsette hendelser hvor barnevernstjenesten er avhengige av å ha et tett samarbeid med politiet for å ha kontroll på situasjonen. Ved alvorlige hendelser må barnevernstjenesten sikre at politiet er til stede.

Når barnevernslederen ikke er tilgjengelig, for eksempel utenfor kontortid, er det påtalemyndigheten som har myndighet til å fatte akuttvedtak. 

Alarmtelefonen for barn og unge

Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 er et tillegg til eksisterende akuttberedskap for barn og unge. Oppringninger til Alarmtelefonen går direkte til den nærmeste av de store barnevernvaktene i deres åpningstid, eller til Alarmtelefonens hovedkontor i Kristiansand.

Barnevernstjenestens saksgang

En barnevernssak kan deles inn i fire faser.

Bekymringsmelding

En barnevernssak starter med en melding til barnevernstjenesten i den kommunen der barnet oppholder seg.

Barnevernstjenesten skal avklare om meldingen skal følges opp med en undersøkelse eller om det ikke er grunnlag for bekymring slik at meldingen henlegges.

Dersom bekymringen er meldt fra politiet, skal barnevernstjenesten gi politiet tilbakemelding om utfallet av saken (henleggelse eller resultat av undersøkelsen). 

Frist for avklaringen

Snarest mulig og innen en uke. 

Undersøkelse

Barnevernstjenesten skal kartlegge barnets omsorgssituasjon når det er grunn til å anta at familien og barnet har behov for hjelp. Omfanget av undersøkelsen og hvilke tiltak som er aktuelle, avhenger av forholdene i den enkelte saken.

Barnevernstjenesten kan, som en del av undersøkelsen, gjennomføre hjemmebesøk og kreve å snakke med barnet alene. Ved mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet kan barnevernstjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for medisinsk undersøkelse.   Et slikt pålegg bør benyttes med varsomhet.

En undersøkelse skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Barnet må alltid få muligheten til å medvirke i prosessen. Undersøkelsen kan gjennomføres selv om foreldrene ikke ønsker det.

Mer om barns medvirkning i en helseundersøkelse 

Barnevernstjenesten kan pålegge politiet å utlevere taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å vurdere, forberede eller behandle saken.

Anonym drøfting med politiet

Barnevernstjenesten kan kontakte politiet for anonym drøfting dersom de er usikre på om et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller hvordan de bør gå frem for å avklare mistanken. 

Hensikten med drøftingen er å belyse saken gjennom generelle politifaglige råd som kan gi retning for barneverntjenestens videre undersøkelse og ivaretakelse av barnet.

Mer om anonym drøfting med politiet

Trussel- og sikkerhetsvurdering

Barnevernstjenesten kan drøfte risikobildet med politiet. Ved behov kan de anmode politiet om å foreta en risikovurdering og be om et risikosammendrag. Anmodningen skal skje skriftlig, og barnevernstjenesten må opplyse om kjente relevante risiko- og sårbarhetsfaktorer relatert til barnet. 

Varsel om mulig straffbart forhold

Når barnevernstjenesten vurderer hvorvidt de skal varsle politiet skal dette gjøres på bakgrunn av en konkret begrunnet bekymring om at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep.

Videre skal beslutningen om å varsle være basert på en barnevernfaglig vurdering. Denne vurderingen skal være helhetlig, og skal blant annet bygge på

  • konkrete forhold for det aktuelle barnet (barnets beste)
  • barnets mening
  • generelle rettssikkerhetsprinsipper

Mer om varsel/anmeldelse til politiet

Samhandling mellom politiet og barnevernstjenesten etter varsel

Frist(er) for undersøkelsen

Når barnevernstjenesten skal gjennomføre en undersøkelse, skal den skje så raskt som mulig, og innen tre måneder (i særlige tilfeller er fristen seks måneder).  

Mer om opphør av samhandling

Resultatet av undersøkelsen

Resultatet av undersøkelsen kan være at barnevernstjenesten

  • iverksetter hjelpetiltak
  • iverksetter akuttvedtak
  • forbereder sak for Fylkesnemnda om omsorgsovertakelse
  • henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak
  • henlegger saken fordi familien får hjelp fra en annen instans
  • henlegger saken fordi foreldrene takker nei til hjelpetiltak

Tiltak

I saker som gjelder vold eller seksuelle overgrep mot barn kan barnevernstjenesten treffe ulike typer tiltak:

Tvangstiltak – behandling i Fylkesnemnda

Når barnevernstjenesten anser at frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta barnets beste, kan de fremme sak om tvangstiltak til Fylkesnemnda. 

Barnevernstjenesten kan pålegge politiet å utlevere ellers taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig i forbindelse med forberedelse og behandling av en sak for Fylkesnemnda.

Mer om hvilken informasjon politiet kan og skal dele med barnevernstjenesten

Tvangsvedtak besluttes av Fylkesnemnda. I saker med bekymring om vold eller seksuelle overgrep kan det for eksempel fattes vedtak om

Oppfølging av barnevernssaken

Hvis barnevernstjenesten fatter vedtak om hjelpetiltak, skal det lages en tiltaksplan for barnet. Barnevernstjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene, og evaluere tiltakene jevnlig. 

Når fylkesnemnda har fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal barnevernstjenesten utarbeide en omsorgsplan. Barnevernstjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet og skal følge utviklingen til barnet og foreldrene. De skal også tilby foreldrene veiledning og oppfølging for å sette foreldrene i stand til å få tilbake omsorgen for barnet.

Barnet skal alltid få mulighet til å medvirke i utarbeidelsen av tiltaksplan og omsorgsplan.

Prinsipper for barnevernstjenestens saksbehandling

Barneverntjenestens saksbehandling bygger på flere sentrale prinsipper.

  • Barnets beste 
  • Barns rett til medvirkning og innflytelse
  • Mildeste effektive inngrep
  • Biologiske bånd
  • Forsvarlighet
  • Hensynet til utviklingsfremmende tilknytning

Prinsippene er forankret i internasjonale konvensjoner og grunnleggende samfunnsverdier og normer. 

Mer om barnevernstjenestens prinsipper i barnevernets saksbehandlingsrundsskriv

Relatert innhold