Et genogram er en grafisk fremstilling av familiemedlemmers tilknytning til hverandre. Det kan også kalles et familietre. Å tegne opp et genogram er en nyttig måte å kartlegge barnets og familiens situasjon på. Relasjonen og posisjonen til den enkelte er det viktigste, ikke om det er biologiske slektsbånd til stede eller ikke.

Eksempel på genogram

Formål

Et genogram gir et bilde av hvilke personer barnet er knyttet til, hvem det har tillit til og hvor barnet kan få støtte. Det omfatter også hvem barnet står i konflikt med og hvem det opplever trusler fra.

Et mål med denne typen nettverkskart er å visualisere hvilken innflytelse, både positiv og negativ, andre familiemedlemmer har i konfliktsituasjonen.

Slik gir disse verktøyene informasjon om hvilke trusler barnet er stilt overfor, og hvilke ressurser og muligheter som kan finnes i barnets nettverk. 

Hvem som er trusselutøvere og støttepersoner kan si noe om hvilke tiltak som kan være nyttig å iverksette. Hvis far for eksempel er den største trusselutøveren, er det nyttig å iverksette tiltak for å beskytte barnet mot far, og å drive råd og veiledning opp mot far.

Hvis foreldrene opplever press fra andre i familien, kan dere også lage et genogram i samarbeid med foreldrene. Det kan tydeliggjøre hvilke muligheter foreldrene opplever å ha når dere skal jobbe med konfliktene i storfamilien.

Dersom far opplever et sterkt press fra sin bror og far i familiens opprinnelsesland kan det være nyttig å forsøke å få far til å informere disse om at tvangsekteskap og utøvelse av vold er straffbart i Norge. At far risikerer fengsel dersom han gjør noe for å opprettholde familiens ære, kan dempe presset fra bror og bestefar.

Prinsipper for genogram

  • Tegningene utarbeides i samarbeid med barnet/foreldrene
  • Det bør markeres hvem som har makt i familien og hvem som bestemmer over andre familiemedlemmer. Det bør innhentes kontaktopplysninger for de personene som spiller en mest sentral rolle, både positivt og negativt.
  • Det er viktig å inkludere familiemedlemmer som er i familiens opprinnelsesland eller i andre land, i den grad de har innflytelse på familiens liv i Norge.
  • Hver person kan markeres med et pluss eller minustegn eller en «glad- smiley» eller «sur- smiley», avhengig av om barnet oppfatter vedkommende som en mulig ressurs eller som en trussel. 

Selve aktiviteten med å tegne et genogram og familietre er en god måte å bygge relasjon til barnet og foreldrene på, hvor partene får delta og dele sin kunnskap og sine erfaringer.

Informasjonsinnsamling ved bruk av tegninger kan gjøre det lettere å forstå og snakke sammen om familierelasjoner og viktige hendelser i familien.

Fremgangsmåte når dere skal utarbeide et genogram

  • Plasser jeg-personen i relasjon til:
    • Søsken
    • Tanter/onkler/fettere og kusiner
    • Besteforeldre
  • Ta med eldste til yngste person i familien
  • Hvem bor hvor? Ta med familie i utlandet
  • Hvem er gift med hvem?
    • Synliggjør ekteskap innad i slekt
    • Hvem er søsken, fettere og kusiner av personen gift med?
  • Hvem er overhodet i familien - hvem bestemmer?
    • Hvem bestemmer i Norge?
    • Hvem bestemmer helt overordnet?
    • Hvor stor rolle spiller disse personene i barnets liv? (Kan ha innvirkning indirekte)
  • Hvem i familien har foreldrene kontakt med?
  • Hvem har barnet god relasjon til - hvorfor?
    • Beskriv støttepersoner i situasjonen. 
  • Hvem har barnet dårlig relasjon til? Beskriv.
  • Hvem er eventuelle ekteskapskandidater?
  • Hvem bestemmer når det gjelder dette ekteskapet?
  • Hvem påvirkes av personens valg/brudd på æreskodeks?
  • Konflikter i familien. Noen i familien som ikke har kontakt? Hvorfor?
  • Er det noen i familien som har brutt med familiens regler eller æreskodeksen i familien? For eksempel skilt seg, rømt fra familien, hatt kjæreste eller annet?
  • Hvis personen skal dra/flytte fra familien, hvis personen bryter med familiens æreskodeks - hvem vil foreldrene involvere? Hvem får vite?