Kartlegging av skolefunksjon, og somatiske og psykisk helse

Anbefaling 7: Det skal alltid gjøres systematiske kartlegginger av barnas skolefunksjon, og somatiske og psykiske helse når barn skal flytte i fosterhjem.

Barn i barnevernet har høyere forekomst av helseplager både av psykisk og somatisk art, og er ofte underytere i skolesammenheng. Grundig kartlegging er derfor nødvendig både for å finne ut om fosterhjem er riktig tiltak, og som grunnlag for å kunne tilrettelegge for passende støtte- eller forsterkningstiltak.

Risikogruppe

Barn i fosterhjem er en særlig risikogruppe når det gjelder:

  • somatisk helse
  • psykisk helse
  • skoleprestasjoner

En svensk journalstudie blant barn plassert i fosterhjem påviste store mangler i helsetilbudet til barna. 15 prosent manglet vaksinering, 20 prosent hadde ikke fått vanlig 4 årskontroll og bare halvparten hadde hatt synsundersøkelse. Undersøkelsen påviste også svikt i oppfølgingen av barnas tannhelse.

Det er høy forekomst av psykiske lidelser blant fosterbarn. En norsk undersøkelse viste at over halvparten av de undersøkte fosterbarna hadde en eller flere psykiske lidelser, ofte med et komplekst symptommønster. 

Utdanning er den enkeltfaktor som har mest å si for levekår og helse senere i livet, og har sentral betydning for utsette barns positive utvikling. Undersøkelser både i Norge og Sverige viser at fosterbarn har markert dårligere resultater i skolesammenheng enn barn som bor hjemme og at de har vesentlig lavere utdanningsnivå enn andre unge voksne.

Undersøkelser og karlegging før plassering

Alle tjenester som ytes etter loven skal være forsvarlige og barn skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Dersom undersøkelser har avklart at tiltak er nødvendig, må det gjøres en grundig og systematisk kartlegging av alle forhold vedrørende barnet og oppvekstforholdene så tidlig som mulig. Denne kunnskapen skal danne grunnlag for:

  • vurdering av behov for individuell plan
  • utarbeidelse av tiltaksplan eller omsorgsplan
  • beslutningen om hvilken type tiltak som best kan imøtekomme barnets behov

Det anbefales at alle barn som skal flytte hjemmefra i barnevernets regi, før eller så tidlig som mulig, gjennomgår en systematisk kartlegging på de områdene som er omtalt. 

God praksis
  • Helseundersøkelser av fosterbarn

I rapportene fra «Nordens Velferdssenter» finnes det forslag til sjekklister, mal for helseundersøkelser og forslag til et eget helsekort for alle fosterbarn. 

Forskerne Toril Havik og Vigdis Bunkholt har oversatt en sjekkliste som kan anvendes i tilfeller hvor søsken tenkes plasseres sammen. Orginalen heter “Sibling relationship check list” og har referanse til HMSO “Patterns and Outcomes in Child Placement”.

  • Screeningverktøy - undersøkelse av utsatte barns psykiske helse

Flere har gjennomgått ulike screeningverktøy til bruk som en første undersøkelse av utsatte barns psykiske helse. Det synes å være en felles oppfatning at «Strenghts & Difficulties Questionnaire» (SDQ) kan være et slikt verktøy fordi det gir en klar indikasjon på om det er grunnlag for videre undersøkelser, og ved at det ikke stiller store krav til opplæring.

  •  Kartlegging av skoleferdigheter for barn i barnevernets tiltak 

I skolerapporten fra Bufdir 2014 pekes det fra flere hold på behovet for kartlegging av skoleferdigheter for barn i barnevernets tiltak i tillegg til at det framlegges en rekke anbefalinger for aktører både innen barnevern og skole. Veileder om samarbeid mellom skole og barnevern

Begrunnelser fra jus/styringsdokumenter

Barnevernloven stiller krav om at alle tjenester som ytes etter loven skal være forsvarlige, at barn skal få nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet (Bvl. §§ 4-1, 1-4 og 1-1).

Kunnskapen skal danne grunnlag for vurdering av behov for individuell plan, for utarbeidelse av tiltaksplan eller omsorgsplan, og for beslutningen om hvilken type tiltak som best kan imøtekomme barnets behov. (Bvl. §§ 3-2a, 4-5, 4-15)

Forskning/kunnskapsgrunnlag

I en bredt sammensatt rapport fra «Nordens Velferdssenter» fra 2015 beskrives barn i fosterhjem som en særlig risikogruppe både når det gjelder somatisk og psykisk helse og skoleprestasjoner. (NV 2015)

I en delrapport vises det blant annet til en undersøkelse hvor 99 av 120 undersøkte barn kvalifiserte til henvisning til spesialisthelsetjenesten, og halvparten av barna fikk påvist alvorlig karies som krevde tannbehandling.(S. Kling 2010)

Stine Lehmann har gjort norske studier som viser høy forekomst av psykiske lidelser blant fosterbarn, hvor over halvparten av de undersøkte fosterbarna hadde en eller flere psykiske lidelser, ofte med et komplekst symptommønster. (Lehmann et al. 2013)

Utdanning er ifølge den svenske forskeren Bo Vinnerljung den enkeltfaktor som har mest å si for levekår og helse senere i livet, og utdanning er den mest beskyttende faktoren for utsatte barns langsiktige positive utvikling. (Bufdir /Vinnerljung 2013).

Undersøkelser både i Norge og Sverige viser at fosterbarn har markert dårligere resultater i skolesammenheng enn barn som bor hjemme og at de har vesentlig lavere utdanningsnivå enn andre unge voksne. (Bufdir/ L. B Kristoffersen 2013).

I rapporten «Fosterhjem for barns behov» pekes det på behovet for en bredt anlagt undersøkelse før plassering. Dette sammenfaller med data fra funnene i de ovennevnte rapportene, hvor det også anbefales at alle barn som allerede er plassert, eller planlegges flyttet hjemmefra i barnevernets regi, så tidlig som mulig gjennomgår en systematisk kartlegging på de områdene som er omtalt. (NV 2015, Bufdir 2015)

Publisert 14. mars 2016.
Oppdatert 28. april 2016.