Barn og de unge opplever at de ikke blir hørt godt nok i møtet med velferdstjenestene. De skarpe skillene som er mellom sektorene forhindrer helhetlig og tilpasset hjelp.

Når barn forteller hvilke behov de har videreformidles dette ikke ofte nok til de som kan hjelpe. Når barn har behov for hjelp fra flere sektorer blir hjelpen ofte ikke god nok fordi tjenestene ikke samarbeider.

Flere lover og forskrifter regulerer barns rett til et koordinert og helhetlig tilbud, og flere lover og forskrifter pålegger tjenestene å samarbeide for å gi barn den hjelpen de har behov for, men det kan se ut til at regelverket bør presiseres, endres og implementeres bedre for å sikre målet om samarbeid til barnets beste.

Dette går frem av to nye rapporter om velferdstjenestenes samhandling om utsatte barn og unge. Proba Samfunnsanalyse har i rapporten Hva må til for at barn og unge
gjennomfører sin opplæring? – Erfaringer og innspill fra brukerorganisasjoner
dokumentert innspill fra brukerne.

Rapporten skal sees i sammenheng med kunnskapsoversikten Kunnskapssammenstilling om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge utarbeidet ved Universitetet i Tromsø. I oversikten konkluderes det også med at økonomi og ledelse påvirker samhandlingen mellom sektorer vesentlig og at det eksisterende regelverket har betydning for samarbeidet.

Rapportene er en del av det felles kunnskapsgrunnlaget som innhentes i forbindelse med en gjennomgang av regelverket som gjøres innenfor 0-24-programmet. Programmet er et tverrsektorielt samarbeid som har som mål å bidra til at flere barn gjennomfører utdanningsløpet og at de får det nødvendige grunnlaget for en god tilknytning til arbeidslivet.

Programmet er et samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet og de underliggende etatene. Arbeidet koordineres av Utdanningsdirektoratet.

Publisert 31. august 2017.
Oppdatert 31. august 2017.