Nettressursen barnefattigdom.no er nå oppdatert med nye SSB-tall for alle kommuner i Norge, bydelstall i de største kommunene, og delbydelstall for Oslo. Barnefattigdommen økte totalt med 0,3 prosentpoeng i 2016 opp til 10,3 prosent, og det er store forskjeller mellom kommunene, mellom bydelene i de store byene og innad mellom delbydelene i Oslo.

Barnefattigdommen i Norge er tredoblet siden 2001, og har en relativt høy utbredelse i storbyene. Barnefattigdommen varierer kraftig mellom ulike bydeler i storbyene.

Viser en økning

De nye tallene viser en økning i andel barn med vedvarende lavinntekt i over halvparten av landets kommuner. Barnefattigdom er særlig utbredt i de større byene, og om lag en tredjedel av alle barna med vedvarende lavinntekt bor i en av landets seks største byer. Flere av de store byene opplever en økning i omfanget av barnefattigdom.

Kan se visse kjennetegn

Blant barnefamiliene er det visse kjennetegn man kan se gir økt risiko for lavinntekt. Foreldrenes yrkestilknytning er svært viktig for inntekten, og barnefamilier med lav eller ingen yrkestilknytning er de barnefamiliene med høyest risiko for lavinntekt. Enslige forsørgere er også særlig utsatt for lavinntekt. Barnefamilier hvor foreldrene har lav utdanning er også utsatt for lavinntekt, og lav utdanning henger sammen med yrkestilknytning og lønnsnivå.

Barnefamilier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsstatistikken, og barn med innvandrerbakgrunn utgjør 54,5 prosent av alle barna i lavinntektsgruppen. Noe av forklaringen på dette er at mange av disse barna har kommet til Norge som flyktninger eller er født i Norge av foreldre som har flyktet hit – de tilhører oftere barnerike familier med lav utdanning, svak yrkestilknytning til arbeidsmarkedet og med høy avhengighet av offentlige støtteordninger. Hvor utsatt barn med innvandrerbakgrunn er for lavinntekt varierer betydelig etter landbakgrunn.

Gir oversikt

Å se sammenhenger mellom de ulike levekårsområdene er viktig for å se virkemidler og tiltak i ett. På barnefattigdom.no får kommunene oversikt over hvor mange barn som er i risiko for dårlige levekår grunnet barnefattigdom i sin kommune.

Når kommunene får et bedre grunnlag for å vite noe om situasjonen i egen kommune, kan de jobbe på flere fronter:

  • Målrettede tiltak til de barnefamiliene som sliter mest.
    • Tidlig innsats for utsatte familier i kommunene. Helsestasjoner, barnehage, skole, og barnevern i kommunene må organiseres slik at de kan hjelpe de mest risikoutsatte barna så godt som mulig, så tidlig som mulig.
    • Støtteordninger for barnefamilier med lav inntekt, slik at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi.
  • Universelle tiltak som gir bedring for alle; satsing på fritidstilbud og på kvalitet i barnehage, skole, helsestasjoner og kommunalt barnevern
Publisert 06. juli 2018.
Oppdatert 06. juli 2018.