Den nye foreldrerolleundersøkelsen viser at en betydelig høyere andel av fedre enn mødre mener begge foreldrene bidrar like mye når det gjelder å ivareta barnet. Mødre mener i langt større grad enn fedre at det er mest de selv som ivaretar barnet, og mønsteret er gjennomgående for alle oppgavene det spørres om.   

Den nye undersøkelsen «Foreldrerollen – en undersøkelse om foreldrerollen med fokus på fedre» ble utført våren 2018 av Sentio Research på oppdrag fra Bufdir. 3000 foreldre med barn i alderen 0-17 år spurt om praksis og erfaringer knyttet til relasjonen mellom dem og deres barn. I tillegg ble det gjennomført en egen datainnsamling rettet mot foreldre med innvandrerbakgrunn som hadde barn i alderen 0-17 år med 500 respondenter.

- Ifølge undersøkelsen virker det som mødre vurderer seg selv som primær omsorgsgiver. De mener gjennomgående at de selv er bedre enn fedrene til å ivareta barnet og at de i større grad enn fedrene vet hva som er best for barnet. Under halvparten av mødrene mener mor og far er like gode, og praktisk talt ingen mener far er best. Mødre må gi fedrene større plass og far må ta mer eierskap til rollen. Forskning viser at menn og kvinner kan ha noe ulike måter å være foreldre på, men ikke ulik evne til å gi omsorg til barnet. Foreldre som involverer seg i barnets liv og aktiviteter får en bedre forståelse av hvem barnet er, hva barnet kan og har behov for, og kan derfor lettere hjelpe barnet i sin utvikling. På den måten blir foreldre mer betydningsfulle for barnet, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir

Hovedfunn

Ulike oppfatninger blant mødre og fedre om hvem som ivaretar barnet mest

  • En betydelig høyere andel av fedrene enn mødrene mener begge foreldrene bidrar like mye når det gjelder å ivareta barnet med hensyn til mat, klær, leker, trøst, vennekontakt, aktiviteter og kontakt med tjenesteapparat.
  • Mødrene, på sin side, mener i betydelig større grad enn fedrene at det er mest de selv som ivaretar barnet på disse områdene. Mønsteret er gjennomgående for alle oppgavene det spørres om.

Mødre mener de er bedre enn far, mens far mener de er like gode

  • Av mødrene mener 6 av 10 at de er bedre enn far til å ivareta barnets praktiske behov (klær, mat etc.) og halvparten mener de er best på å møte barnets emosjonelle behov (bli sett, hørt og forstått).
  • De fleste fedrene, på sin side, mener at mor og far er omtrent like gode på å ivareta barnets praktiske og emosjonelle behov (6 av 10). I motsetning til mødrene er det også en viss andel som anser at barnets andre fordeler er bedre enn dem selv til dette.
  • Når det gjelder å møte barnets behov for utfordringer og å føle mestring, mener de fleste av både mødre og fedre at begge foreldrene er like gode (hhv. 6 og 7 av 10). Men også på dette området mener en høyere andel mødre enn fedre at de selv er best.

«Mor vet best»

  • Fedrene opplever i større grad enn mødrene at den andre forelderen mener de vet bedre enn dem hva som er best for barnet. Det er også en høyere andel fedre enn mødre som ofte eller av og til selv mener at den andre forelderen vet bedre enn dem hva som er best for barnet (46 mot 24 %).

Ulike oppfatninger blant fedre og mødre om barnets handlingsmønster

  • Fedrene mener i større grad enn mødrene at det ikke er forskjell mellom hvem av foreldrene barnet søker trøst hos eller henvender seg til for å snakke om vanskelige følelser. Blant mødrene mener imidlertid de fleste (omtrent 6 av 10), at det er hos dem barnet først og fremst søker trøst eller henvender seg til for å snakke om følelser.
  • Vurderingene er mer samstemte mellom fedre og mødre på spørsmålet om hvem barnet henvender seg oftest til for å leke. I overkant av halvparten mener dette er likt, blant både fedre og mødre.

Samlivsbrudd

  • De fleste av både fedrene og mødrene opplevde at relasjonen til barnet etter et samlivsbrudd ble uendret eller nærmere.

Tjenesteapparatet

  • Mødrene er mer tilbøyelig til å søke hjelp ved utfordringer i foreldrerollen
  • Mødrene er oftere enn fedrene bekymret for barnet
  • Sist foreldrene møtte samtidig på de ulike tjenestetilbudene opplevde de fleste av både fedre og mødre at de ansatte snakket like mye til begge foreldrene. I de tilfellene det var en forskjell, ble det om oftest snakket mest til mor.

Forskjeller mellom foreldre med innvandrerbakgrunn og befolkningen generelt

  • På mange av områdene i undersøkelsen er det små forskjeller mellom foreldrene med innvandrerbakgrunn og befolkningen generelt.
  • Blant fedrene med innvandrerbakgrunn kan vi merke oss at en høyere andel enn ellers i befolkningen mener det er sannsynlig at de ville søkt hjelp dersom de fikk utfordringer i foreldrerollen. De skiller seg også ut ved at en høyere andel av dem kunne tenkte seg å delta på en pappagruppe, og en høyere andel mener det ville vært nyttig å snakke med helsesøster om ulike ting før eller i etterkant av barnets fødsel.

Les hele rapporten "Foreldrerollen - en undersøkelse om foreldrerollen med fokus på fedre"

Publisert 09. august 2018.
Oppdatert 09. august 2018.