Unge med minoritetsbakgrunn fornøyde i fosterhjem, men etterlyser bedre språkopplæring, viser en ny rapport. 

På oppdrag for Bufdir har PROBA Samfunnsanalyse gjennomført undersøkelsen om bruk av fosterhjem for barn med minoritetsbakgrunn.

- Rapporten bidrar med kunnskap som skal brukes til kvalitetsutvikling og kompetanseheving innen barnevernfeltet. Det er viktig for oss å vite mer om utfordringene ved fosterhjemsplasseringer av minoritetsbarn og -unge på kort og lang sikt, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Opprinnelseskulturen er viktig, men religion ikke sentralt

Funnene i rapporten tyder på at minoritetsbarns utvikling påvirkes av å flytte i fosterhjem, men at det ikke er avgjørende at fosterhjemmet er av samme etniske bakgrunn som fosterbarnet selv. Ungdommene skal ikke miste kontakt med sin opprinnelseskultur, men få av ungdommene trekker frem religion som sentralt. Flere nevner derimot betydningen av å holde vedlike kjennskap til språk, musikk, klær, mat og filmkulturen i landet de har bakgrunn fra.

Rapporten viser at praksisfeltet kan forbedre kvaliteten på flere fosterhjemsområder, som rekruttering, matching, opplæring og veiledning av fosterhjem, samt generell og spesiell oppfølging av barn og unge som flyttes til fosterhjem for kort eller lang tid.

- Det å sørge for at barn får vedlikeholde eller lære sitt morsmål er viktig, og de bør få beholde kontakt med slekta der tradisjoner og kultur holdes vedlike. Vi må fortsette å jobbe for at fosterforeldrene og saksbehandlere ser på tokulturelle bakgrunner som en ressurs verdt å bevare, sier Trommald.

Positivt forhold til egen opprinnelse

De unge sier at det kan være mye positivt ved å bo i et etnisk norsk hjem, men at en bør følges opp for å ivareta kultur, særlig morsmål. En kulturplan kunne hjulpet i oppfølgingen slik at en ikke mister kontakten med opprinnelseskulturen. Både barneverntjeneste og fosterforeldre erfarer at mange barn og ungdommer i fosterhjem tar avstand fra egen kulturell og etnisk bakgrunn, fordi de ønsker å identifisere seg med fosterfamilien. Rapporten viser at mange ungdommer først blir mer opptatte av og nysgjerrige på egen historie og familiebakgrunn når de blir eldre.

- Ingen av ungdommene i denne rapporten sier at de i ettertid har ønsket at de hadde fått en familie med samme etniske bakgrunn som dem selv. Så lenge deres behov for opprettholdelse av religion og tradisjoner møtes med anerkjennelse og situasjonene tilpasses underveis ettersom behovene endres, ser barna ut til å trives hvis fosterhjemmene er romslige og åpne, sier Trommald.

Publisert 02. november 2017.
Oppdatert 13. desember 2017.