Antall dagsbesøk på landets 47 krisesentre var i 2018 det høyeste som noen gang er registrert.

Det var til sammen 2 626 dagbrukere ved krisesentrene, med til sammen 11 736 dagsbesøk. Dette viser at krisesentrene er en viktig instans også for voldsutsatte som trenger råd og veiledning, og som ikke har et akutt behov for et beskyttet botilbud.

  • I 2018 bodde 1 842 voksne på krisesentrene, med til sammen 2 485 opphold.
  • 1 452 barn bodde på krisesentrene, med til sammen 1 958 opphold.

Flere dagbrukere på krisesentrene

Dagtilbudet retter seg mot personer som tidligere har bodd på et senter, og som trenger støtte i en reetableringsfase etter at de har flyttet ut, og personer som kun bruker krisesentertilbudet for samtale og rådgivning.

Over tid har det vært en økning i antall dagbrukere som ikke har vært beboere før. Mellom 2012 og 2018 økte antallet dagbrukere uten tidligere opphold med 21 prosent, mens antallet dagbrukere med tidligere opphold har sunket. Det betyr at den generelle økningen i antall dagbrukere først og fremst skyldes flere dagbrukere som ikke har bodd på et krisesenter tidligere.

- Det er gledelig at den positive utviklingen fortsetter med at krisesentrene blir brukt som en rådgivningsinstans for dem som trenger hjelp til å komme ut av et voldelig forhold, sier direktør i Bufdir Mari Trommald. - Krisesentrene har en unik kompetanse i å snakke om vold og voldens konsekvenser, og i å hjelpe voldsutsatte videre i livet.

I følge krisesenterloven skal kommunene sørge for et godt og helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. De fleste krisesentrene gir et bredt tilbud til brukerne. Kommunene skal sørge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn, og sørge for at barns rettigheter og behov ivaretas under oppholdet på krisesenter.

Barn på krisesenter

1 452 barn overnattet en eller flere ganger på et krisesenter i 2018, og de fleste barna kom i følge med mor. For 82 prosent av barna var voldsutøver far, og for 11 prosent var voldsutøver stefar.

Krisesentrene gir mange typer bistand til barn, og de fleste sentre har ansatte med særlig ansvar for oppfølging av barn. De vanligste formene for bistand er primærkontakt, velkomstsamtale og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov og hjelpebehov, samt plan for oppfølging under oppholdet. Krisesenterstatistikken viser at den systematiske oppfølgingen av barna er blitt bedre.

Barn på krisesenter har rett til fortsatt skolegang og barnehage, helsetjenester og mulighet for lek og fritidsaktiviteter. For en stor andel av barna medførte imidlertid oppholdet på krisesenteret avbrudd i barnehage eller skolegang. Barnehagebarna og skolebarna opplevde avbrudd ved henholdsvis 52 prosent og 36 prosent av oppholdene. Hensynet til barnets sikkerhet var årsaken til opphold i barnehage- eller skolegang i syv av ti tilfeller. En annen viktig årsak er avstanden til skole eller barnehage.

- Det er viktig at barna får best mulig oppfølging mens de er på et krisesenter. Det å fortsette å gå i barnehage eller på skolen er en del av dette. Samtidig understreker tallene betydningen av et botilbud for barn som ikke er trygge verken i hjemmet sitt eller på skolen eller barnehagen. Krisesentrene tilbyr et trygt, midlertidig hjem for disse barna, og gir familier god hjelp i reetableringsfasen. I tillegg vet vi at mange av krisesentrene tilbyr undervisning på senteret, sier Mari Trommald.

Barnevernet ofte involvert

Krisesentrene har en viktig rolle når det gjelder å bistå brukerne i å få kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Voldsutsatte har ofte behov for langvarige og koordinerte tjenester. For barna som kom til et krisesenter i 2018, var det i nesten ni av ti tilfeller opprettet kontakt med andre instanser før eller under oppholdet. Barnevernet var den vanligste instansen å være i kontakt med.

- Det er positivt at det er et utstrakt samarbeid mellom barnevernet og krisesentrene. Barnevernet skal være en hjelper også for barna på krisesentrene, sier Mari Trommald.

Sentio Research Norge er ansvarlig for datamaterialet og den kommenterte statistikken.

 

Les hele krisesenterstatistikken for 2018 på Bufdirs statistikksider.