Flere henvendelser om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i 2016

Det har vært en økning på 50 prosent i antall saker til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i 2016 sammenlignet med året før.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse veiledet  i 597 enkeltsaker i 2016, mot 399 saker i 2015. Felles for de aller fleste henvendelsene er at de gjelder komplekse og alvorlige voldssaker som krever tverretatlig tilnærming.

Flere ber om hjelp

Det var en generell økning i alle typer henvendelser fra tjenesteapparatet i 2016. Det viser årsrapporten til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for 2016.

Tjenestene som henvendte seg mest til kompetanseteamet var UDI, barnevernstjeneste og politiet.

De fleste henvendelsene i 2016 gjaldt frykt for eller gjennomført tvangsekteskap og trusler eller vold: tvangsekteskap (23 prosent), gjennomført tvangsekteskap (21 prosent) og trusler og andre former for æresrelatert vold (26 prosent). 37 av sakene omhandlet kjønnslemlestelse.

Det har også de siste årene vært en klar økning i antall henvendelser om barn og unge etterlatt i utlandet mot sin vilje. Rundt 80 prosent av sakene gjaldt jenter og 16 prosent gjaldt gutter. 40 prosent av henvendelsene omhandlet personer under 18 år. 

Flere unge med bakgrunn fra Syria og Irak

Årsrapporten for 2016 viser at det var flest saker knyttet til personer med opprinnelse fra Pakistan, Somalia, Afghanistan, Irak og Syria. Dette samsvarer stort sett med tidligere år, bortsett fra de to sistnevnte landene hvor det har vært en markant økning.

Det var 109 saker hvor personen hadde opprinnelse fra Irak (45 i 2015) og 78 saker hvor personen hadde opprinnelse fra Syria (28 i 2015). Noe av årsaken til dette kan henge sammen med den høye ankomsten av asylsøkere til Norge i 2015.

Ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

I dag lanserer Justisdepartementet Retten til å bestemme over eget liv - handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017-2020).

Handlingsplanen har fem innsatsområder:

  1. Styrking av rettsvernet for utsatte personer
  2. Styrke hjelpen til personer som bryter med familie og nettverk
  3. Endringer av holdninger og praksis i berørte miljøer
  4. Styrke kunnskapen i tjenestetilbudet
  5. Styrke forskning og øke kunnskapsdeling 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vil få ansvar for sentrale tiltak i planen. Retningslinjer om etterlatte barn i utlandet skal blant annet forbedres og familieverntjenestens rolle i arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold skal videreutvikles.

Det skal innføres en mentorordning for unge utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap. Botilbudet i barnevernet for unge under 18 år utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold skal evalueres og nye støttetiltak skal vurderes.

Bufdir vil også delta i en koordineringsgruppe om gjennomføring av selve planen, sammen med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og helsedirektoratet. IMDi vil lede dette arbeidet.

Publisert 07. mars 2017.
Oppdatert 08. mars 2017.