Krisesentrene gir et bredt tilbud til barn, og i følge krisesenterloven skal kommunene sørge for at barns rettigheter og behov ivaretas under oppholdet på et krisesenter. Det er en positiv utvikling i tilbudet som gis til barn på krisesentrene, men ikke god nok systematisk oppfølging av det enkelte barn. 

– For oss er det viktig at de mest sårbare barna får en best mulig oppfølging mens de er på et krisesenter. Vi håper at veilederen som Bufdir nå lanserer, vil være et verktøy som gjør kommunene enda bedre i dette arbeidet, sier Tove Bruusgaard, seksjonssjef i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Barn på krisesentrene

1483 barn overnattet en eller flere ganger på et krisesenter i 2017, og 15 prosent av barna hadde vært beboere på et krisesenter også tidligere. De fleste barna kom i følge med mor. For 83 prosent av barna var voldsutøver far, mens for 11 prosent var voldsutøver stefar.

Krisesentrene gir mange typer bistand til barn, og de fleste sentre har ansatte med særlig ansvar for oppfølging av barn. Den nasjonale krisesenterstatistikken viser imidlertid at den systematiske oppfølgingen av barna kan bli bedre.

Ved kun fire av ti opphold av barn (43 prosent) ble det lagd en plan for oppfølging under oppholdet, mens en systematisk kartlegging av hjelpebehovene ble gjort ved kun halvparten av oppholdene (52 prosent). Ved kun fire av ti opphold ble det gjennomført samtaler med barnet.

I 2017 trådte det i kraft en ny sikkerhetsforskrift for krisesentrene, som stiller krav til kartlegging av trusselbildet for både voksne og barn. Statistikken for 2017 viser at dette ble gjort for kun litt over halvparten av barna (54 prosent), noe som er et klart brudd på forskriften.

Barn på krisesenter har rett til fortsatt skolegang og barnehage, helsetjenester og mulighet for lek og fritidsaktiviteter. Mange av barna opplever brudd i barnehage- eller skolegang under oppholdet på et krisesenter. I 2017 har det imidlertid vært en positiv utvikling ved at færre barn opplever helt eller delvis avbrudd i skolegangen, fra førti prosent i 2016 til en tredjedel av oppholdene i 2017.

Barnevernet oftere involvert

Krisesentrene har en viktig rolle når det gjelder å bistå brukerne i å få kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Voldsutsatte har ofte behov for langvarige og koordinerte tjenester. For barna som kom til et krisesenter i 2017, var det i nesten ni av ti tilfeller opprettet kontakt med andre instanser før eller under oppholdet, en økning på 7 prosentpoeng fra året før. Barnevernet var den vanligste instansen å være i kontakt med, og barnevernet var litt oftere involvert i 2017 enn året før.

Det er en positiv utvikling at barnevernet og krisesentrene samarbeider mer enn før. Barnevernet skal være en hjelper også for barna på krisesentrene, avslutter Tove Gruusgaard

Sentio Research Norge er ansvarlig for datamaterialet og den kommenterte statistikken.

Krisesentertilbudet – et kommunalt ansvar

  • Kommunene har en plikt etter krisesenterloven til å sørge for et godt og helthetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
  • I 2017 bodde 1806 voksne på krisesentrene, med til sammen 2466 opphold.
  • 1483 barn bodde på krisesentrene i 2017, med til sammen 1904 opphold.
  • Antall dagbrukere var 2434, og antall dagsbesøk var 10 620.

Se faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet.

Publisert 11. juni 2018.
Oppdatert 15. juni 2018.