Av 53 000 barn og unge som til enhver tid får hjelp av barnevernet, får de fleste hjelpetiltak hjemme. I 2015 var kostnadene knyttet til hjelpetiltak i barnevernet på rundt to milliarder kroner. En ny samfunnsøkonomisk utredning viser at verdien og effekt av tidlig innsats med hjelpetiltak er betydelig større enn kostnadene.

Oslo Economics har på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjort en samfunnsøkonomisk analyse av hjelpetiltak i barnevernet. De fikk et bredt mandat, og har involvert 30 kommuner og bydeler i Oslo i arbeidet med analysen.

I rapporten finner de at hjelpetiltakene barnevernet tilbyr samlet sett er samfunnsøkonomisk lønnsomme. De fører til bedre oppvekstvilkår, redusert sannsynlighet for omsorgsovertagelse, bedre helse og livskvalitet, redusert kriminalitet og kan påvirke deltagelsen i arbeidslivet.

- Gjennom dialogen med kommunene har forskerne innhentet viktig kunnskap om hjelpetiltaksarbeidet i kommunene. De har sett på effekter av hjelpetiltak og gjort en samfunnsøkonomisk analyse av noen kategorier av hjelpetiltak. Som fagdirektorat på barnevernet skal vi vite hva som virker for å forvalte samfunnets ressurser best mulig, så dette er viktig kunnskap for oss i vårt videre arbeid. Dagens hjelpetiltaksregime sikrer at mange barn og ungdommer og deres familier får riktig hjelp og støtte, og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette lønnsomt for samfunnet og bra for barna, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.

Hjelpetiltak gir positiv effekt

Kommunene har i større eller mindre grad en egen tiltaksportefølje å spille på, i tillegg til tilgang på statlige spesialiserte hjelpetiltak. Rapporten beregner at et gjennomsnittlig hjelpetiltaksforløp for barn i barnevernet varer i 3,9 år. Kostnadene til det enkelte hjelpetiltak som gis er forholdsvis små, men budsjettkostnadene i barnevernet per barn 17-dobles dersom et forløp ender med en plassering.

- Rapporten viser at hjelpetiltakene samlet sett, også de spesialiserte, i sum gir positiv effekt. Alternativene til de spesialiserte hjelpetiltakene er som oftest at barn/ungdom må flytte fra hjem og nærmiljø. Dette gir vesentlig høyere kostnader og medfører ofte store belastninger. Vi jobber for at barn med alvorlige problemer kan få god hjelp hjemme hos familiene fremfor å flytte til institusjon fordi dette for mange er et bedre alternativ, sier Trommald.

Kommunenes tiltaksportefølje

Oslo Economics har funnet at kommunenes tiltaksportefølje og tiltaksarbeid er variabel, og på noen områder utilstrekkelig. Barnevernet i kommunene ønsker å skreddersy og tilpasse egnede tiltak for barn og foreldre, men dette er ikke alltid mulig.

Barnevernet ønsker bedre og flere tiltak å spille på, spesielt for barn med sammensatte utfordringer og behov for flere tjenesters innsats, barn med flyktningebakgrunn eller innvandrerbakgrunn, barn med foreldre med kognitive vansker, rusmiddelvansker eller psykiske vansker, samt barn med psykiske vansker/lidelser.

Oslo Economics vurderer at dette er områder det bør drives fag- og tiltaksutvikling på, for å utvikle og tilpasse gode hjelpetiltak som kan virke etter hensikten.

Nasjonal plan for hjelpetiltak

Bufdir skal på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2017 ferdigstille en plan for hjelpetiltak i barnevernet, som skal være et langsiktig fagutviklingsprogram, inkludert ettervern, for å understøtte og stimulere det kommunale barnevernets hjelpetiltaksarbeid. Rapporten er en del av et større kunnskapsgrunnlag som dette arbeidet skal baseres på.

- Det er en viktig oppgave for direktoratet både å sikre et best mulig faglig grunnlag for hjelpetiltaksarbeidet i kommunene, og å bidra til å bygge strukturer rundt barnevernet som sikrer at ny kunnskap kan integreres i tjenestene, og dette vil den nasjonale planen for hjelpetiltak kunne legge grunnlag for at vi lykkes med, sier Trommald.

Publisert 20. september 2017.
Oppdatert 20. september 2017.